Slik ser et flakskred ut.

Foto: Carl Lurberg/Fjelltjenesten

Unngå terreng som er brattere enn 30 grader.

Foto: Sandra Lappegard/Den Norske Turistforening

Vurdering av skredfare krever mye erfaring og kunnskap. På vinterturer kan du også gå lenge uten å treffe andre. Kameratredning kan derfor bli livsviktig.

Viktig utstyr i sekken

Spade, søkestang, førstehjelpsutstyr, liggeunderlag, varme klær og vindsekk er mest effektive hjelpemidler i vinterfjellet. Har du med deg dette utstyret kan du redde deg ut av mange situasjoner.

I tillegg bør du ha skredsøker dersom du og turkameratene dine ferdes i bratt terreng.

Den sikreste måten å unngå snøskred på er å gå utenom farlige steder.

Her er noen gode tips til hvordan du vurderer du skredfaren og unngår skredutsatte områder

Les også:

• Veivalg i vinterfjellet
• Sjekk vær- og føremeldinger før tur

Slik unngår du snøskred:

1. Unngå terreng brattere enn 30 grader: Skråninger som er brattere en 30 grader er ofte skredfarlige (Lengre nede på siden: Mål helningen med stavene dine eller ved hjelp av et kompass). Selv små lesider på 7-10 meter kan forårsake alvorlige skred. Du bør holde deg unna lesider som er jevne og snøtunge, selv om de ikke virker avskrekkende høye. I terreng slakere enn 30 grader kan du nesten alltid ferdes trygt for snøskred.
2. Unngå skråninger som ligger i le for vinden: Her kan store snømasser samle seg. Lehengene kan identifiseres ved å se på snøskavlene som dannes på toppen av bratte områder. Vær klar over at det kan danne seg leheng i flere himmelretninger hvis vinden har ført snømassene i ulike retninger i løpet av vinteren.
3. Hold god avstand fra fjellsider der det kan gå skred: Snøskred kan under optimale forhold fjernutløses og bevege seg langt ut på flaten under fjellsiden der skredet løsnet. En tommelfingerregel er at et skred under optimale forhold kan bevege seg tre ganger så langt i horisontal retning som i vertikal retning. Løsner skredet 50 meter oppe i en fjellside kan det teoretisk nå 150 meter ut i fra fjellsiden.
4. Vær trygg, følg rygg: På fjellryggene vil snøen blåse vekk. Selv på vintrer med store snøfall vil du lett finne fjellrygger som nærmest er fri for snø.
5. Unngå bekkedaler: Bekkedalene fanger ofte mye snø, og selv grunne dalformasjoner under 10 meter kan utgjøre en reell fare. Sørg for å unngå disse, og gå heller på flatene til siden for bekkedalen.
6. Sjekk skredvarsler og lytt til lokalkjente: Husk at skredfaren øker ved vind og nedbør, når snøen fokker seg og når temperaturen stiger.

Les også: Skredvett på topptur

Mål helningen med stavene dine

Slik kan du måle om en helning er brattere enn 27°: Hold en skistav loddrett ned mot bakken. Den andre staven plasseres vannrett med håndtaket midt på den loddrette. Vinkelen må være 90° (rett vinkel). Dersom stavspissen på den vannrette staven rekker akkurat bort til bakken, er vinkelen ca. 27°. Dersom det ikke er plass til hele stavlengden, er helningen brattere enn 27°.

Mål helningen med hjelp av et kompass

Skaff deg et kompass med vinkelmåler. Du kan måle henget enkelt fra siden, eller forfra ved å sikte mot høyeste bratte punkt. Les av vinkelen ved hjelp av speilet.

Hvis du selv blir tatt av skred:

• Prøv å komme deg unna ved å skli på skrått ut av skredet.
• Klarer du ikke å komme deg unna, prøv å bli kvitt ski og staver. De vil trekke deg ned i skredet.
• Prøv etter beste evne å hold munnen fri for snø og prøv om mulig å opparbeid deg en pustelomme i snøen ved å holde armene foran ansiktet.

Hvis noen andre blir tatt av skred:

Kameratredning er livsviktig. Mulighetene for å finne skredtatte i live er absolutt størst i løpet av de første 15 minuttene etter at et skred har gått. Vær derfor fokusert og effektiv i fasen etter skredet er gått, slik at det ikke spilles bort viktig tid.

• Undersøk først om det kan gå nye skred.
• Merk deg stedet hvor mennesker sist ble sett. Benytt dette som utgangspunkt for hvor du velger å starte søket.
• Sett i gang leting øyeblikkelig.
• Gå over skredet og se om det stikker fram noe utstyr.
• Stikk sondestangen/skistaven langt ned i snøen der det er mest sannsynlig å finne noen.
• Skredsøker, spade og sondestang er de mest effektive hjelpemidlene for kameratredning.
• Skredsøker krever trening. Både de skredtatte og flere i følget må ha dette utstyret på seg.
• Det er viktig å varsle den organiserte redningstjenesten raskt, ring 112. Det kan ta flere timer før redningstjenesten når fram til ulykkesstedet.
• Flest mulig må bli igjen i skredområdet for å lete i oppstartsfasen.

Les også: Ulykkeshåndtering

Søkeutsyr

Spade, søkestang og skredsøker er de mest effektive hjelpemidlene for kameratredning.

Elektronisk skredsøker krever trening. Både de skredtatte og flere i følget må ha dette utstyret på seg.

Les også: Vet for lite om skred

Skal du ferdes i bratte vinterfjell og utenfor løypene nær alpinanlegg bør du bruke skredsøker. Utstyret må være slått på og festet riktig på kroppen under ytterklær for å virke.

Skredkart på nettet:

Skredkart gjør det lettere å planlegge rutevalg og ferdsel i deler av det norske vinterfjellet, men dessverre er bratte områder på inntil 40 meters høyde (de som ikke framkommer av høydekurvene) normalt ikke med på kartene. Kartene er utviklet av eksperter fra Norges Geotekniske Institutt. De er Forsvarets eiendom, men gjort tilgjengelig for publikum via Skrednett.no På kartene er skredfarlig terreng markert rødt. Se også www.snoskred.no

(Den Norske Turistforening)