Slik kjenner du igjen de merkede rutene:

I fjellet er DNT-rutene merket med varder, systematisk oppstablete steiner. Mange av vardene er forsynt med en mindre rød T som en signatur, men det er selve varden som skal lede deg på rett vei og ikke T-ene. De fleste T-ene er malt på løse stein og ikke rett på fjellet, selv om det kan forekomme.

Uten varde

Noen steder er det store malte T-er som en erstatning for varder, for eksempel der det ikke fins stein til vardebygging og der snøsig og skred om vinteren kan rive med seg vardene. Slike steder vil en også kunne finne permanente staker, ofte med rød ring rundt eller rød topp, og de kan du også finne over myrpartier.

Også i fjellskogen brukes det varder, men her er det mer vanlig med røde ringer eller røde T-er malt på trær.

• Les også : På tur med barn

På enkelte ruter har man brukt røde streker eller flekker i stedet for T-er. Enkelte steder der det er permanentstakete skiløyper, kan sommerruta følge samme trasé.

Rutene som er merket med rødt blir av og til kalt T-merkete stier, T-stier, DNT-stier eller DNT-ruter. Som regel vil det bli en sti eller et tråkk som gjør det enkelt å finne fram der ruta går, men vær oppmerksom på at nymerkete og lite brukte ruter ofte ikke har noe tråkk.

Gamle stier og dyretråkk kan være tydeligere enn den beskrevne ruta. Derfor er det viktig å følge med på merkingen for å vite at man er på rett vei.
Som oftest er det merket så tett at man kan se fra merke til merke, men der stien er tydelig kan avstanden mellom merkene være atskillig større.

Blåmerking

I sammenhengende skogsområder som Oslomarka og Finnskogen, er sommerstiene vanligvis merket med blått. Oftest med blå ringer rundt enkelte trær, men det forekommer også blå streker og det kan være malt på stein. Slik avvikende merking vil være omtalt i teksten for de områdene det gjelder. I områder der det er en blanding av merkemetoder, vil avvikene være nevnt i hver enkelt rutebeskrivelse.

Områdene der sommerrutene er blåmerket, er skiløypene gjerne rødmerkete. Men skiløypene er aldri merket med røde T-er, de går ofte rett over myrer og vann og er sjelden gode traséer for den som ferdes til fots.

Ulik kvalitet

Merkingen er ikke like god overalt. Det kan være lenge siden ruta er merket og ikke all merking er like tett eller nøyaktig. Det fins også T-merking og annen merking som er gjort av andre enn turistforeningene, og den kan ha en annen kvalitet.

Uansett merking vil man ha behov for kart og kompass, både der man er kjent og der man aldri tidligere har gått. Spesielt i dårlig sikt er det viktig å kunne orientere for å klare å finne fram etter rutene.

Les mer:

• Beregn tiden på turen
• Slik bruker du GPS
• Bruk kart og kompass

Snø og breer

Der snøen ligger lenge utover sommeren kan den skjule vardene. Store snøfonner som ligger hele sommeren kan gjøre det umulig å merke så tett at det er enkelt å se fra varde til varde. I dårlig sikt og tåke kan det uansett være umulig. Nysnø kan dekke både sti og varder.

Der hvor det er stor nok trafikk blir det etter hvert tydelige tråkk over snøfonnene, og da er det lett å finne fram om det ikke kommer nysnø. Der trafikken er liten blir det ingen spor man kan følge. Tråkket kan gå rett over snøbruer som skjuler dype sprekker, der kan man falle gjennom selv om brua har båret andre like før.
Over breer kan det også bli tydelig tråkk, men det må man ikke følge uten tau, utstyr og brekunnskap.

Bruer

De fleste bruer er nevnt i turforslagene på UT.no. De er enten permanente helårsbruer eller sommerbruer. Sommerbruene demonteres om høsten og settes først opp igjen når snøen har smeltet på sommeren året etter. Vanligvis skjer dette når de betjente hyttene i området åpner, og de tas gjerne ned når de betjente hyttene stenger på høsten. Snø som skjuler brufestene kan forsinke utleggingen enkelte år.

Når bruene ikke er på plass kan det bety at det blir umulig å følge rutene i området fordi elvene ikke lar seg passere.

• Les også: Tips til vading og kryssing av elv

På nyere turkart er som oftest sommer- og helårsbruene vist med hvert sitt tegn, men bruene langs stiene er ikke alltid inntegnet. Brutegnet på hovedkartserien Norge 1:50 000 betyr helårsbru. Her er ikke sommerbruene inntegnet. Også på disse kartene kan det være bruer som mangler og inntegnete bruer som er forsvunnet. DNTs medlemsforeninger med hytter i området kan ofte svare på hvilke bruer som tas inn om høsten.