Må vi redde rypa?

Fakta om rypejakt

Fjellrype.

Foto: Steinar Væge

Jakt på fjellrype og lirype er tillatt i tiden 10. september-28. februar(til 15. mars i Finnmark, Troms og deler av Nordland).
Jakten foregår vesentlig for stående hund (setterrasene, pointer og vorsteher). Uten hund drives den som støkkjakt, særlig på fjellrype, som i motsetning til lirype ikke trykker for hund.
De aller fleste rypene blir skutt i løpet av de to-tre første ukene etter jaktstart i september. Flekksnøjakt, hvor vinterfarget (hvit) rype trykker på snøflekker de samles på, kan gi gode resultater. Årlig skytes 400 000-500 000 ryper. Til rypejakt brukes vanlig hagle og av og til rifle. Automathagle for mer enn 2 skudd er forbudt.
Enkelte kommuner tillater også snarefangst etter ryper i tiden 1. november til utgangen av jakttiden.

(Kilde: Store Norske Leksikon)

Norske ryper er i trøbbel. Eller så har de gjemt seg svært godt. Fakta er i alle fall at fjorårets rypejakt var tidenes dårligste.

Med sesongen 85-86 som et toppår med 750.000 felte ryper, var det i fjor ny bunnrekord med i overkant av 200.000 felte ryper.

I Finnmark, som har vært drømmeterrenget for rypejegere, var det spesielt dårlig: der gikk rypejakten ned med 63% på et år.

I år ser det ut til å bli minst like ille.

Stanse rypejakt

Allerede i fjor tok forskere til ordet for å stanse rypejakten. Det ble det imidlertid ikke noe av.

Men både i Finnmark og andre steder er det innført restriksjoner på jakten.

Les også:

Finnmarkseiendommen (FeFo) som er grunneier for nesten hele Finnmark, har innført dagskvoter på fangst og skal i løpet av desember ta stilling til om også snarefangsten skal begrenses.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Rypa er det mest populære jaktbytte. Melllom 60.000 og 100.000 norske jegere drar på rypejakt hvert år.

Foto: Jim Tovås Kristensen

Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011

Et nasjonalt forskningsprosjekt med mål om å finne fram til framtidas forvaltning av ryper til beste for grunneiere, jegere og andre brukere.

Ble startet etter at man i 2006 slo fast at jaktuttak har en påvirkning på bestanden.
Et delprosjekt i dette prosjektet er et såkalt refugie-studium. Vil man kunne høste mer av en rypebestand dersom man lar de beste områdene være i fred? Studiet ser på effekten av å frede slike gode rypelokaliteter.
Prosjektet er et samarbeid mellom Statsskog og NORSKOG. Forskningen gjøres i et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Høgskolen i Hedmark (HH) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).

– Trenger ikke reddes

– Vi er ikke bekymret for rypa, sier Webjørn Svendsen. Han er viltkonsulent i Norsk Jeger og Fiskerforbund, NJFF. På tross av noen dårlige år, tror han rypa klarer seg helt fint.

– Bestanden har variert opp og ned i generasjoner. Vi har sett på de samme tallene som forskerne og det ser ikke så ille ut.

Han peker på at de fuglene som overlevde fjoråret har fine, store kull i år og at reproduksjonen flere steder er over gjennomsnittet.

Bedre forvaltning

– Rypa trenger ikke reddes, men den trenger nok litt førstehjelp. Det mener Hans Chr. Pedersen som er prosjektleder for Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011.

Forvaltningen av rypa bør definitivt bli bedre sier han.

– Småviltforvaltningen har ikke hatt noe mål.

Forsker Hans Chr. Pedersen leder arbeidet med å finne ut hvordan rypejakten kan organiseres uten at det skal gå ut over rypas levedyktighet som bestand.

Han mener vi fremdeles er langt unna å måtte frede rypa.

– Det er lang tradisjon i Norge for å høste av naturen. Det er mange årsaker til at rypebestanden nå er dårlig, men vi må gjøre noe med det vi kan gjøre noe med og jakten kan vi regulere, sier han.

Mange rettighetshavere har innført dagskvoter for rypejakta i år, da blir det ikke slike fangster i sekken.

NRK

Rypa på rødlisten?

Pedersen tror rypa vurderes, men tviler på at den havner på rødlisten denne gang.

– Det er fremdeles mange lommer der det er godt med rype selv om jeg ikke snakker høyt om hvor det er i beste sendetid, sier han.

Men begrensninger og en endring i forvaltning må til:

– Før var det ikke nødvendig å tenke så mye på småviltet. Det var alltid mer igjen når jakten var over. Nå er det ikke slik mer.

Han tror årskvoter kan være en løsning som er god både for rypa og for jegere. Prosjektet skal ha klare forslag til en ny forvaltning av rypa i 2011.

Heller ikke jegerne har noe i mot en bedre forvaltning.

– Forvaltningen må være kunnskapsbasert og bærekraftig. Det viktigste for oss er aktiviteten jakt og tilgangen, ikke at vi skal ha sekken full, sier Svendsen. Men han tviler på at dårlige tider er kommet for å bli:

– Vi har sett nedgangstider før og vi vet det kommer gode tider etter dette, legger han til.

Rypejeger i Nordland vil frede rypa, se video: