Inger Lise Innerdal og Otto Teksum Lund.

Foto: Helle Andresen/Den Norske Turistforening

– Det er fantastisk å bli så godt kjent i Norge. Vi har opplevd så mye, og møtt så mange flotte mennesker, forteller Inger Lise Innerdal (48).

Etter nesten tre og et halvt år på toppjakt landet rundt kunne hun sammen med samboer Otto Teksum Lund (53) og nabo Johan Solberg (49) i høst bestige sin siste kommunetopp – Trænstaven ytterst på Helgelandskysten.

Det var naboen som luftet ideen for samboerparet sommeren 2006. Han hadde da på 17 dager besteget alle de høyeste fylkestoppene, og hadde fått smaken på toppsamling.

– Jeg tenkte på Østfold og Vestfold og ble ikke akkurat tent, ler Otto, som har bodd i Sandefjord i mange år. Møre og Romsdal fristet derimot mer, og for moro skyld skaffet de seg en liste over de 36 kommunetoppene i fylket.

– Det så unektelig spennende ut. Vi kunne prøve?

I løpet av 12 dager hadde vi vært på 22 av toppene, og gnisten var tent, forteller Otto.

Etter at Møre og Romsdal var unnagjort, reiste paret sørover. Med ca. fem topper om dagen tok de et solid jafs av listen.

Pause på Store Kågtind i Skjervøy kommune, Troms.

Foto: Otto Teksum Lund/Den Norske Turistforening

To og en halv topp i uka

430 topper på 172 uker. Det blir gjennomsnittlig 2,5 topper i uka, hele året gjennom.

Hvordan lar det seg gjennomføre?

For noen år siden solgte både Otto og Inger Lise seg ut av firmaene de var deleiere av. Etter mange år med stort arbeidspress fikk de økonomisk frihet til å gjøre tur til en heltidsbeskjeftigelse. Eller rettere – halvtidsbeskjeftigelse. Annenhver uke er de hjemme på Oppdal sammen med Inger Lises barn som hun har delt ansvar for.

– Otto og jeg er klar over at vi er veldig privilegerte og at ikke alle kan gjøre som oss. Men turlivet har alltid vært viktig for meg, også da jeg var i full jobb, sier Inger Lise.

For fem år siden traff hun Otto, som er like turfrelst som henne selv. Den felles interessen ble til en sprø tanke – nemlig å kaste loss og gi seg turlivet i vold på heltid.

– Vi har ikke fått så mye tid til å være vanlige kjærester, men har fått desto mer anledning til å se hverandre i alle slags tenkelige og utenkelige situasjoner, sier Inger Lise. Hun har sprengt flere grenser enn hun trodde var mulig. Verst syntes hun det var å krysse bresprekker eller forsere bratte snøpartier.

Gledesutbrudd på den høyeste toppen på Røst, Storfjellet.

Foto: Otto Teksum Lund/Den Norske Turistforening

Ullandhaug i Stavanger, Rogaland, 139 moh.

Foto: Otto Teksum Lund/Den Norske Turistforening

Kremtopper

Foto: Otto Teksum Lund/Den Norske Turistforening

Otto, Inger Lise og Johan har plukket ut de 30 – i deres øyne – fineste kommunetoppene i Norge. Nord-Norge og Vestlandet er sterkest representert.

• Rondeslottet 2177 Folldal Hedmark
• Kalvehøgde 2208 Vang Oppland
• Snøhetta 2286 Dovre Oppland
• Svånåtind 2209 Lesja Oppland
• Folgefonna 1662 Kvinnherad Hordaland
• Gjengen 1670 Bremanger Sogn og Fjordane
• Snønipa 1827 Gloppen/Jølster Sogn og Fjordane
• Fresvikbreen 1648 Vik Sogn og Fjordane
• Lodalskåpa 2083 Stryn Sogn og Fjordane
• Hornindalsrokken 1528 Hornindal Sogn og Fjordane
• Store Skagastølstind 2405 Luster/Årdal Sogn og Fjordane
• Råna 1586 Sykkylven Møre og Romsdal
• Kvitegga 1717 Ørsta Møre og Romsdal
• Lauparen 1434 Ørskog Møre og Romsdal
• Svarthetta 1548 Rennebu Sør-Trøndelag
• Storsylan 1762 Tydal Sør-Trøndelag
• Helldalsisen 1351 Steigen Nordland
• Skjelåtind 1640 Beiarn Nordland
• Suliskongen 1908 Fauske Nordland
• Oksskolten 1916 Hemnes Nordland
• Møysalen 1266 Sortland/Løddingen Nordland
• Trænstaven 338 Træna Nordland
• Steintinden 1533 Rødøy Nordland
• Hermansdalstind 1029 Moskenes Nordland
• Higravtind 1146 Hadsel/Vågan Nordland
• Løksetind 1240 Dyrøy Troms
• Jiehkkevarri 1834 Lyngen/Tromsø Troms
• Store Kågtind 1220 Skjervøy Troms
• Breitind 1000 Berg Troms
• Kjerringa 960 Hasvik Finnmark

– En gang ned fra Sunnfjordbjørnen klarte jeg ikke å flytte føttene på det isete føret, men ble stående nærmest paralysert. Da var det godt at Otto og vår følgesvenn på den turen, Joar Eide, var roligere og kunne lokke meg over på trygg grunn. For Inger Lise var også synet av den røde T-en underveis noe som fikk pulsen til å gå ned.

– Jeg ble beroliget av å tenke at noen har gått her før, sier hun.

Fra fjellvegger til busk og kratt

Opplevelsene har variert - fra klatring på Store Skagastølstind til kaving i busk og kratt for å finne kommunens høyeste haug. Flere av kommunetoppene ligger på militært område, blant dem Jåttånuten, høyeste topp i Stavanger kommune. Her ligger et av NATOs hovedkvarterer i Norge.

–Vi visste at det nærmest var umulig å få adgang her, men sendte inn en søknad flere måneder før planlagt tur. Overraskende nok kom det positivt svar i posten: ”Kom hit kl 13 på fredag”.

Og da mente de kl 13.

Vår milde anmodning om å komme en time senere pga tidsnød ble avvist uten nærmere forklaring. Med to vakter og stedets egen pressefotograf ble vi geleidet opp til toppen, som bestod av en jordhaug med en dør i. Her var det stopp, og pressefotografen tok bilder. Senere måtte hovedkvarteret plukke ut hvilket bilde som kunne brukes.

På Jåttånuten skuet Otto og Inger Lise over til et annet høydepunkt – Ullandhaug. Den virket da høyere?

– Vi kontaktet kommunen etterpå. De tok vårt spørsmål alvorlig og målte toppene på nytt. Jo da, Ullandhaug viste seg å være halvannen meter høyere. Dette ble så godkjent av Statens kartverk.

Også i Balsfjord kommune i Troms fikk trioen endret kartet. Her var Rostafjellet oppgitt som det høyeste. Hva med Vassdalsfjellet der borte, det må da være høyere? Jo, da, igjen måtte Kartverket gi dem rett: Vassdalsfjellet er 50 meter høyere og den høyeste i Balsfjord.

Norge på langs to ganger

Distansen Otto, Inger Lise og Johan har tilbakelagt på sin flerårige toppjakt, tilsvarer avstanden Norge på langs to ganger, altså 500 mil.

Den lengste turen gikk til Suliskongen i Fauske og Ålmåijokka i Sørfold – den tok 15 timer tur-retur. Den korteste gjorde de unna på noen få minutter – til Tronfjellet i Tynset kan man kjøre til topps.

Trioen har sendt en vennlig tanke til kommunesammenslåerne som har gjort jobben enklere flere steder.

– På 1960-tallet ville vi hatt en tøffere oppgave, da var det 750 kommuner i Norge, ler de. Men traskingen på ”bare” 430 topper har satt sine spor, også i kroppen. Noe av det første Inger Lise skal gjøre etter at målet er nådd, er å skifte en hofte.

– Den er helt nedslitt. På noen av de siste turene har jeg måttet bite tenna sammen og gå på, sier hun og skjærer grimase.

Møysalen i Lødingen

Foto: Otto Teksum Lund/Den Norske Turistforening

Møtet med folk underveis er noe av det som har gjort sterkest inntrykk.

– En snøværsdag vi skulle til topps i Høylandet i Nord-Trøndelag, spurte vi en bonde om vi kunne få parkere på gården. Da vi var tilbake stod han ute på trammen, han hadde fulgt oss med kikkerten.

– Nå har kona bakt brød, dere må komme på kveldsmat, sa han. Den samme gjestfriheten og rausheten har Otto og Inger Lise møtt omtrent over alt hvor de har vært.

– DNTs lokale foreninger har et fantastisk nettverk med fjellfolk, de kjenner turfolk som kan gi hjelp og gode råd. Også kommunene, særlig teknisk etat, kjenner sine områder godt og har vært til uvurderlig hjelp. Det var for eksempel Alta kommune som satte paret i kontakt med Albert Vekve da de skulle ut til øyene i Finnmark.

– Denne trivelige karen ga oss båtskyss på den ni mil lange strekningen fra Alta til Seiland og Stjernøya, forteller Inger Lise. Tilbake i Alta trengte vi leiebil for å komme oss til videre Øksfjordjøkelen, men det var ikke mulig å få tak i. ”Dere kan ta bilen min, jeg skal til Kristiansand noen dager. Bare legg nøkkelen under garasjeporten etterpå”, sa Albert og dro.

Otto og Inger Lise har et vell av lignende historier om fine møter med mennesker over hele landet.

– Det er det vi vil huske aller best. Vi har nesten ikke tall på hvor mange som har bistått oss underveis, og vi vil gjerne trekke frem noen av dem: Joar Eide i Sunnfjord turlag som tok dem med på alle breturene i Sogn, Geir Eidsvik, tilsyn på Fonnabu som lånte dem to par ski for at vi skulle nå høyeste punktet på Folgefonna, Oddvar Berge i Nuvsvåg som viste dem vei til Øksfjordjøkelen, og Egil Fjellheim som loset dem opp på den aller siste toppen - Trænstaven.

Ved veis ende kommer ikke Otto og Inger Lise til å sette seg ned. Nå er det øytopper som står for tur.

– Og kanskje litt mer tid til å være kjærester, sier Otto og blunker til sin beste turkamerat