Blind hundekjører til VM i Norge

Hun kan nesten ikke se hundespannet, men det stopper ikke Rachael Scdoris.

Foto: Tillatelse fra Robert Agli Photography

Rachael Scdoris begynte med hundekjøring som elleveåring.

Foto: Tillatelse fra Robert Agli Photography

Rachael Scdoris er oppvokst i en familie av hundekjørere.

Foto: privat

2003: Rachael Scodirs (18) må legge frem sin sak for Iditarodkomiteen før hun får tillatelse til å delta i verdens lengste hundeløp.

Foto: Al Grillo/Scanpix/AP

2005: Rachael Scdoris kjørte verdens lengste hundeløp, Iditarod første gang.

Foto: Al Grillo/Scanpix/AP

De fleste av oss ville knapt tenkt tanken. Langt mindre lagt avgårde. Hundrevis av kilometer bak et hundespann. Vær og uvær. En beintøff konkurranse over flere døgn.

Hundesporten er ikke for amatører. Men ellers konkurrerer deltagerne på like vilkår.

Også de som ikke kan se hvor de skal. SomRachael Scdoris.

Sine egne utfordringer

– Det er dette hundekjøring handler om, forteller Rachael Scdoris.

– Alle har sine egne utfordringer, min er bare litt mer tydelig enn andres, legger hun til.

Rachael Scdoris har en sjelden øyesykdom. Hun er i praksis blind. Hun ser knapt hundespannet hun skal styre hundrevis av kilometer.

Deltar i VM

Rachael Scdoris har kommet til Norge for å bli kjent med hundesportmiljøet og Femundløpet. Til neste år, når VM arrangeres i Norge, skal Rachael selv delta. Utfordringen tar hun på strak arm:

– Et løp er aldri enkelt, men det blir kanskje ikke like krevende som de jeg har kjørt før, sier hun og ler.

Rachael har gjennomført verdens lengste hundeløp, Iditarod, så hun vet hva hun gir seg i kast med.

Les også:

– Finnes ingen begrensninger

– Rachaels historie viser at det ikke finnes begrensninger. Det sier rådgiver i Norges Blindeforbund, Sverre Fuglerud.

Han mener at selv om hundekjøring ikke er noe for alle, så viser hennes pågangsmot at alle kan få til noe, og mer enn man tror.

– Hun ser forferdelig dårlig, forklarer Fuglerud.

– Det er vanskelig å sammenligne syn, men hun mer skimter enn ser. Derfor er det jo utrolig ikke bare at hun kan kjøre hundeløp, men hun kjører jo godt i tillegg! legger han til.

I 2005 måtte Rachael Scdoris bryte Iditarod etter at hundene hennes ble syke. I 2006 fullførte hun løpet og kom etter 12 dager, 11 timer og 42 minutter i mål som nummer 57. (Det var mer enn tre døgn før sistemann kom i mål!)

Den døve følger den blinde

For å kunne delta må Rachael ha følge med en annen hundekjører underveis. I Norge er det Arne Borud som skal bli følgesvenn.

Han er en erfaren hundekjører som neste år deltar i VM og blir Scdoris ledsager.

Da er det ikke bare Rachael sine vanskeligheter de må overkomme, Borud er nemlig nesten døv!

Kommunikasjonstrøbbel

Vanligvis kommuniserer Rachael med sin ledsager gjennom en intercom eller radio. Slik kan hun vite hvor hun skal kjøre og gi beskjed dersom hun har vanskeligheter. Det nytter ikke å rope til Arne Borud som er sterkt hørselshemmet.

Arild Eidsvold, representant i styret i det internasjonale hundekjørerforbundet, var den som fikk ideen til å få Rachael Scdoris til Norge. Han er lite bekymret for at den «blinde» og den «døve» skal kjøre seg bort.

– Det problemet har vi et år på å løse, ler han.

En intercom eller jaktradio som blir spesialtilpasset er trolig løsningen. Men den som har prøvd hundekjøring vet at det ikke er enkelt å operere en radio eller lignende mens du skal holde styr på et hundespann.

Trond Mohn spanderer

Det er den gavmilde bergensmilliardæren Trond Mohn som finansierer turen for Rachael Scdoris. Hun er glad for muligheten.

– Jeg hadde tenkt å kjøre mitt vanlige løp, forberede meg til Iditarod og kjøre der også i år, men når jeg fikk denne muligheten måtte jeg si ja. Ikke mange amerikanske hundekjørere har kjørt løp i Norge! sier Scdoris.

I år følger hun Arne Borud gjennom årets prøve-VM Femundløpet.