Kvinneseire i hundekjøring - Artikkel

SLITERE: Hundene gjør mye av jobben, men ikke alt! Også hundekjøreren må være i form. Foto:Maiken Kiil Bartholdsen

Foto: Maiken Kiil Bartholdsen

SLÅTT: Robert Sørlie får høre det på jobben hver dag: At han ble slått av ei jente!

Foto: Helle Therese Kongsrud/NRK

Sigrid Ekran, Inger Marie Haaland, Hilde Askildt, Elisabeth Edland og Nina Skramstad. Kvinner som får noen av Norges tøffeste gutter til å skjelve i ullstilongsen.

Det er ikke pyser som stiller til start i langdistanse-hundekjøring. Seks døgn i strekk skal de slite og nesten ikke sove. Over vidder og fjell i all slags vintervær: I førti minusgrader eller tung, våt snø.

Machomenn på vidda

Den skal være sprek og knalltøff som kommer i mål. Og her konkurrerer kvinner og menn på like vilkår.

Likevel har det vært en machogreie. Mann og hunder alene på fjellet. Tøffe enstøinger: Skjegg-, snørr- og is-blanding under buskete øyebryn på målstreken.

– Slått av ei jente!

– Nå får jeg høre det hver eneste dag på jobben forteller hundekjører Robert Sørlie.

– Fy f..., du ble slått av ei jente! Hvordan går det an?

Gutta på jobben er ikke nådige med Norges mest kjente hundkjører. Han har vunnet verdens lengste hundeløp, men ble nå slått av ei jente. Eller helt korrekt: Slått av to kvinner.

Kvinner til topps

FØRST: To tøffe kvinner: Sigrid Ekran og Inger-Marie Haaland.

Foto: Arne Kristian Gansmo/NRK

I TOPPEN: Nina Skramstad har vært blant de første i flere løp, men enda ikke gått til topps i noen av de lengste.

Foto: Trine Hamran/NRK

TRIPPELSEIER: Elisabeth Edland kom først i mål i Finnmarksløpet 500 km i 2007. Det året ble det trippelt kvinnelig. Foto:Foto: Mina Sveen

Foto: Mina Sveen

Det var i årets Femundløp det skjedde: To kvinner kom først over målstreken.

Først Sigrid Ekran, deretter Inger-Marie Haaland. Senere på kvelden kom mannfolkene...

– Jeg tror det er helt tilfeldig at det var to kvinner som kom først denne gangen. Det sier årets vinner Sigrid Ekran.

– Jeg tror ikke kjønn er avgjørende for om du er en god hundekjører eller ikke. Du må selvsagt være i god form, men det som avgjør er mental styrke og dine evner med hundene, legger hun til.

De siste årene har kvinnene kommet sterkt. Men oftere på de kortere distansene enn de lange:

I 2005 ble Hilde Askildt den første kvinnelige vinner i «den korte distansen» (500 kilometer) i Finnmarksløpet.
I 2006 ble det også kvinnelig seier på samme distanse, da var Erle Frantzen først over målstreken.
I 2007 ble det trippelt kvinnelig på 500 kilometer i Finnmarksløpet. Og det på selveste kvinnedagen!
I 2009 ble en Inger-Marie Haaland første kvinne som vant 1000 kilometer i Finnmarksløpet.

«Hundekjørerlandet» Alaska, ble Libby Riddles allerede i 1985 første kvinne som slo gutta i verdens lengste hundeløp. Året etter var det Susan Butcher som slo gutta. Det gjorde hun fire ganger.

– Fordel for hundesporten

Tilbake til Robert Sørlie. Mannen som har vunnet verdens lengste hundeløp, Iditarod. Og de store norske: Femundløpet og Finnmarksløpet hele tre ganger.

Men hjelper det når du får høre det på jobben hver eneste dag?

– Fy f.., du ble slått av ei jente. Hvordan går det an?

– Det er ikke noe morsomt å høre det, men det betyr ingenting, jeg må jo bare lukke øra, sier Sørlie.

MACHO: Skjegg, is og tøffe menn har dominert hundesporten. Her er Karsten Grønås.

Foto: Jenny Duesund/NRK

LEDER: Den som skal vinne må være en god leder. Foto: Reiulf Grønnevik

Foto: Reiulf Grønnevik

PAUSE: Av og til trenger løpsglade hunder også en pause.

Foto: Trine Hamran/NRK

Han forteller at han ikke tenker sånn og at det er den beste som vinner. Kjønn spiller ingen rolle mener han.

– Det er flott for sporten at jentene gjør det bra. Det gjør det kanskje lettere for de som har lyst til å begynne.

– Det viser jo at det går han å hamle opp med de gamle grinebiterne, ler han.

Rekordmange kvinner til start

På lørdag er det klart for Finnmarksløp nummer 30. Da står rekordmange kvinner på startstreken i den lengste distansen: 1000 kilometer.

Blant de ti kvinnene mener pressesjef for Finnmarksløpet, Hans Petter Dalby, det er en som peker seg ut med gode vinnersjanser: Sigrid Ekran.

– Det har nok vært en kultur for at det er de store, tøffe gutta som kjører langt, sier Ekran.

Hun mener det er tilfeldigheter og kultur som har gjort sporten så mannsdominert. Ikke at menn er bedre hundekjørere.

– Det er ikke kjønnsbestemt om man kjører bra eller ikke. Du må være en flink hundeperson og mentalt sterk, sier hun.

Om egne vinnersjanser er hun beskjeden:

– Det er et nåløye å komme blant de femten beste i år.

Gjør hundene hele jobben?

Andi Weydahl forsker på den fysiske prestasjonen til de mennesklige deltagerne i Finnmarksløpet. De siste årene har flere hundekjørere fått målt hjertefrekvens, søvnforstyrrelser og dehydrering.

HVILE: Den viktigste egenskapen for både hunder og mennesker i et langt løp er å sove og hvile når man har anledning.

Foto: Rune Nordgård Andreassen

HUNDEPASS: Stelle godt og samarbeide med hundene.

Foto: Vibeke Lund Pettersen/NRK

LANGT: På seks døgn skal de krysse Finnmarksvidda.

Foto: Rune Nordgård Andreassen/NRK

Så langt er det ikke mulig å si om det er noen avgjørende fysiske forskjeller på kvinnene og mennene som deltar:

– Det ene året vi målte kunne det se ut som om kvinnene ikke ble like dehydrerte som mennene, men dette er kun antagelser sier Weydahl.

Men at løpet er en fysisk anstrengelse for flere enn hundene som trekker sleden er sikkert.

– Deltagerne har ikke veldig høy hjertefrekvens underveis, men de holder jo på i seks døgn nesten uten søvn, forklarer Weydahl.

– Det kan virke som evnen til å slappe av og sove når du kan er viktigere enn at den fysiske formen er ekstremt bra. Og så det mentale: Kjenne deg selv og kontakten med hundene, legger hun til.

48 kilo lett eller 90 kilo tung

– Sigrid veier 48 kilo og jeg 90 så det er klart det er urettferdig! svarer Robert Sørlie på spørsmål om de fysiske forskjellene.

– Men det oppveies på andre måter, legger han til.

Er føret bra spiller kanskje ikke vekten så stor rolle, men er det tungt hjelper det at kjøreren veier lite. Men ned eller opp de bratteste bakkene, om du må holde igjen eller dra. Da er tyngden og muskelkraften til hjelp.

Hundekjørerveteranen har imidlertid ikke tenkt å la seg stoppe av verken lette jenter eller tyngre menn i årets løp.

På spørsmål om hvem som vinner i år, er svaret kontant:

– Det blir meg det! Ler Sørlie.

Og da slipper han kanskje kommentarene på jobben...

De siste årene har kjørerne brukt mellom fem og seks døgn på den 1000 kilometer lange distansen fra Alta til Kirkenes og tilbake.

Les mer om hundekjøring: