– Fjell-lemen, ja. De sa på radio at de skulle finnes her, nikker ekteparet Nesstrøm og Wiren fra Stockholm. De kjører veien over Skalstufjellet til Verdal i Nord-Trøndelag.

Og i mil etter mil har svenskene sett lemen i fleng, men det var ikke mange igjen av den livlige sorten.

– Det var utrolig mye av dem, men de fleste var jo ihjelkjørt.

• Les: Hissige lemen tar over fjellheimen
• Les: Fant 300 døde lemen langs veien

Jorodd Bueng fra Verdal har kjørt samme vei. Han synes det hele ser ut som en lemenmassakre.

– Ja, det flyter jo på veien. Man kjører på dem og de ligger innover. Det er enormt mye lemen, konstaterer han.

Verdalingen mener han aldri før har sett noe lignende.

– Jeg vet ikke hva jeg skal si altså, det er helt ufattelig at det er så mange.

Rekordår

Bueng får støtte i at det man ser i år er ekstra uvanlig. Dette er faktisk et lemenår av de sjeldne, forteller Per Gustav Thingstad ved Vitenskapsmuseet i Trondheim.

– Det myldrer av lemen i fjellet nå, nikker han bekreftende.

Ifølge statistikken er det smågnagerår hvert tredje eller fjerde år, men vårens bestand er unormalt høy.

Et rekordstort lemenår fører til at døde gnagere ligger strødd langs veiene.

Foto: Karin Jegtvik/NRK

– Vi hadde jo lemen i 2007 og 2002 - 3, men det var på ingen måte så mange. Jeg må nesten begynne å tenke tilbake på 60-tallet for å komme på noe lignende. I '66 og '67 var det veldig mye lemen.

Den gang kom det lemen helt ned i lavlandet, men så ekstremt tror han ikke det har blitt så langt i år.

Gode forhold

Årsaken til at dette har blitt et toppår er fordi det i november og desember i fjor var optimale forhold for lemenår. Da var det et kaldt og stabilt klima med snødekke på marka.

Den lille gnageren lever i ganger under snøen hvor den spiser mose og annen vegetasjon.

– Der lever de i god dekning for kulda og beskytta for dyr som jakter på dem. Det er et lite samfunn med ganger og tuneller. De er veldig produktive og blir raskt kjønnsmodne, forteller Thingstad.

Hissigere enn vanlig

Ikke nok med at det er flere lemen nå enn det har vært på femti år, nå er dyrene også hissigere enn før.

– De er jo egentlig små uskyldige dyr, ler Thingstad. Men hissige, det er de.

– Det er lite sosiale dyr det er snakk om, de er vant til å være enstøinger. Så når det blir store konsentrasjoner og tetthet så øker temperamentet deretter, sier han.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Det er kanskje ikke så rart at de blir hissige når den ene kompisen etter den andre blir drept av store, ruvende stålmaskiner idet de prøver å passere fylkesvei 72.

Ekteparet fra Sverige har hvertfall sympati med den pelskledde hissigproppen.

– Det er synd på dem. De kan jo ikke det her om høyre-venstre-regelen. Men slik er livet, det er jo noen som skal dø og.

Positivt med mange

Thingstad håper likevel ikke alt for mange lemen takker for seg langs veiene, for han ønsker at bestanden fortsatt skal holde seg stor utover sommeren. Det vil nemlig få positive ringvirkninger for andre arter.

• Les: Fjellets hissigpropp blir borte

– Det er slik at når det er mye smågnagere går råviltet på disse, og da berger blant annet rypekyllingene og også fjellrevungene får plenty med mat.

Økt fare for harepest

Men ikke alle nyter like godt av at det fins flere lemen enn vanlig i år. Sent i mars advarte Helsemyndighetene mot å drikke vann fra private brønner og bekker og vann i fjellet.

Årsaken er det største utbruddet av harepest på over 20 år. Midt-Norge er hardest ramma, med 37 tilfeller av sykdommen.

Til sammenligning ble det i fjor registrert totalt 21 tilfeller av sykdommen over hele landet.

– Det vanlige har vært at mange syke har drukket vann fra samme vannkilde, sier Kjersti Wik Larssen som er overlege ved avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs Hospital.

Det er vann med smitte fra døde smågnagere, for eksempel lemen, som er den vanligste smittekilden. Tar man i et sykt eller smittet dyr kan man også få smitten.