Uansett hvor langt du skal, ha alltid med kart og kompass og lær deg de riktige veivalgene.

Å lese kart er en kunst som kan læres, og den som kan kunsten vet hvor morsomt det er å lese turens landskap før man legger av gårde. Da vet man av erfaring at den rette linja sjelden er den raskeste vei mellom to punkter.

Lær deg tidlig å planlegge ruta og gå etter terrenget når du er i skogen og på fjellet. Ofte lønner det seg for eksempel å følge dalbunnen i en bue rundt et fjellmassiv for å komme fram til hytta på den andre siden. Kanskje ligger det et stort vann midt i kursen som gjør at turen blir atskillig lengre enn den rette linje (Men det har du selvfølgelig lest ut fra kartet).

• Når du har stilt inn kompasset vet du i hvilken retning du skal. For å slippe å gå med nesa i kompasset hele tiden, er det praktisk å finne seg et øyemerke rett i kursen (marsjretningen).
• Velg deretter en hensiktsmessig løype gjennom terrenget fram til dette punktet. Når du kommer fram til øyemerket, kan du gjenta prosessen helt til du er framme ved dagens mål.

Del opp turen

Ofte er det ikke mulig, og vanligvis er det ikke særlig praktisk, å velge en kurs som leder helt fram til dagens mål. Du må i stedet dele opp dagens tur i forskjellige etapper og ta ut ny kurs hver gang du når etappemålene.

Når du sitter på hytta og planlegger neste dags tur, kan det være svært nyttig å planlegge i detalj hvordan du skal orientere neste dag. Ta ut etappemålene du skal gå forbi, og skriv gjerne ned de kompasskursene du må følge på de forskjellige etappene.

Les også:

• Finn ut hvor du er med krysspeiling
• Slik bruker du GPS
• Følg merkede stier og ruter

På dager med dårlig sikt er det spesielt viktig at dagsmarsjen deles opp i mange etapper. Da kommer du med jevne mellomrom til punkter som du med sikkerhet vet hvor er på kartet, og du har mye større muligheter for å finne trygt fram.

Slik bruker du kart og kompass

Lær deg å bruke kart og kompass, og ha det alltid med på turen. Her er en kort veiledning:

1. Start med å orientere kartet

Hold kartet slik at det stemmer overens med terrenget. Nord på kartet skal peke mot nord på kompasset. Finn deretter ut hvor du er på kartet som nå stemmer med terrenget.

2. Finn ut hvor du er på kartet (A) og hvor du skal (B).

Plasser kompasset oppå kartet. Legg kanten på kompasset, med marsjretningspilen fra det stedet du er, til det punktet du skal. Vær nøye. Marsjretningspila må peke den veien du skal (Ikke bry deg om kompassnåla).

3.Drei kompasshuset slik at nordpilen og hjelpelinjene i bunnen av kompasshuset er parallelle med nord–sør linjene på kartet.

4. Ta kompasset vekk fra kartet. Hold det vannrett i hånden. Snu deg og kompasset slik at kompassnåla ligger inne i kompasshusets nordpil.

Pass på at den røde delen av kompassnåla peker mot N-merket inne i kompasshuset. Marsjretningspila peker nå i den retningen du skal gå.

Misvisning

Kompassnåla peker mot den magnetiske nordpol mens kartet er orientert mot den geografiske nordpol.

Forskjellen mellom disse to nordpolene kalles for misvisningen. Den varierer etter hvor du er i landet. En misvisning på én grad vil føre til at du kommer ca. 30 meter ut av kurs for hver halvannen kilometer du går. I Norge er misvisningen størst i Finnmark, med opp til 11 grader østlig, og opp til seks grader vestlig på Vestlandet. Mange andre steder er misvisningen så liten at du ikke trenger ta hensyn til den.

Skal du gå kompassmarsj i strekk på flere kilometer i dårlig sikt i, bør du korrigere kompasset for ikke å komme ut av kurs. En misvisning på ti grader vil gjøre at du bommer på målet med 1200 meter på et strekk på seks kilometer.

Misvisningen stilles inn på kompasset etter at du har tatt ut kursen. Er misvisningen østlig, trekkes den fra gradetallet på kompasset. Er den vestlig, legges den til. På kartet er det vanligvis oppgitt hvor stor misvisningen er i det området kartbladet dekker.

Hvor er du på kartet?

Turkartene har langt færre detaljer enn for eksempel kartene som brukes til orientering, noe som gjør det vanskeligere å se på kartet nøyaktig hvor du er.

Lær deg derfor å lese kartet slik at du kan kjenne igjen terrenget.

Høydekurvene er det viktigste å forstå, de viser landskapets konturer og hvor bratt det er. Kompasset kan hjelpe deg med å bestemme posisjonen, men det brukes først og fremst til å ta ut kursen.

Tren på godværsdager

Når du på godværsdager følger merkede løyper, bør du nå og da benytte anledningen til å trene deg opp slik du blir trygg på hvordan kart og kompass skal brukes.

Når uværet kommer, er det for sent. Hvis du mister merkingen – og retningssansen – kan det være livsviktig å vite hvor du er på kartet, kunne ta ut en kurs med kompasset og finne tilbake til merkingen.

Les også:

• Veivalg i vinterfjellet
• Beregn tiden på turen