Prestekrage.

Foto: Finn Busk, Åsnes

Stemor.

Foto: Roy Inge Løvås

Markjordbær.

Foto: Åserud, Lise/SCANPIX

Villbringebær.

Foto: Tor Beisvåg

Blåbær.

Foto: Finn Busk, Flisa

Tyttebær.

Foto: Roar Hansen

Multe.

Foto: Bjørg Hernes

Rognebær.

Foto: Karin Helen Størseth

Einerbær.

Foto: Jahn Throndsen

Kantarell.

Foto: Kathrine Hårstad

Steinsopp.

Foto: Linda Bjørgan/NRK

Noen har det som en trivelig hobby der målet er å plukke mest mulig, mens andre er fornøyd med å putte godbitene rett i munnen. Uansett: God tur!

Spis opp blomstene!

Svært mange blomster kan spises. Her er noen «blå» oppskrifter til inspirasjon:

• Blå mandag i sommerferien

Bærplukking som matauk

Det er lange tradisjoner for bærplukking som matauk i Norge, og du trenger nesten ikke noe utstyr. På turer der bærplukking ikke er det viktigste, holder det med noen plastposer (brødposer) i lomma eller sekken. Men er målet mest mulig bær, bør du ha med deg spann eller bøtter med lokk (i tilfelle noen snubler i bøtta).

En bærplukker er kjekk å ha. Det er en liten «skuff» med et gitter av ståltråd som føres inn under bærene. Den er svært effektiv sammenlignet med å plukke ett og ett bær og den egner seg for plukking av skogsbær som blåbær og tyttebær.

Blåbær

Blåbærene vokser i store mengder i nærheten av skog og heier på sensommeren. Bruksområdene er svært mange; saft, syltetøy, med melk og sukker, i pai, til vafler og pannekaker, i fruksalat, i frokostplandinger o.s.v. - og de kan fryses.

Tyttebær

Den blanke, dypgrønne lyngen med sine røde bær om høsten er et uimotståelig syn. Bærene kan brukes til det meste; drikke, dessert, bakst, syltetøy og pynt.

TIPS: Frys ned noen lyngkvister med bær og bruk dem til å dekorere bord og fat utover vinteren.

Multer

Multene blir først røde, men de modne bærene har en vakker gul-oransje farge i flere nyanser. Multene vokser på myrer, med de største forekomstene i Nord-Norge. Brukes til syltetøy, multekrem og likør.

• NRK Nett-tv: Den store multekrigen

Rognebær

Noen kan spå vinterværet ved et blikk på et rognebærtre senhøstes. Er klasene tunge, blir det streng kulde og mye snø; er de glisne, blir vinteren lettere. Vi lar vær være vær og plukker de bittersøte oransjerøde fruktene. Høyt henger de, og sure er de, sa reven i eventyret, men søte blir de, når de kommer ned og får et opphold i fryseren.

• Lag saft av rognebær
• Dette visste du ikkje om rognebær

TIPS: Bruk en grov ferdig brødmikstype og bak brød etter oppskrift på posen, men bland inn 1-1,5 dl rognebærmarmelade (eller fryste rognebær rørt sammen med litt sukker) og en 4-5 ss mørk sirup. Det blir et herlig brød som smaker fortreffelig på skogstur, servert med geitost på eller til viltkjøtt.

Einerbær

Einer er vanlig i hele landet og vokser opp til 1700 meter over havet. Ved kysten er nålene mer stikkende enn på fjellet, hvor vi faktisk sanker einerbær uten hansker, fordi nålene er mykere. Einerbæret, som egentlig er en liten kongle, er grønt første året, andre året modnes det og blir blått. Tørkede nåler kan males til krydder og dryss; prøv litt ved graving av fisk og kjøtt! Friske og tørkede einerbær kan brukes hele og knuste som viltkrydder og til te og dram. Avkok av einerbær gir etter en lang prosess velsmakende sirup og treak - einerbærkaramell.

Markjordbær og villbringebær

Mange elsker smaken av markjordbær og synes den overgår hagejordbærene. Markjordbærene er mindre i størrelse og vokser vilt opp til Finnmark.

Villbringebærene vokser også i nesten hele landet, bortsett fra helt nord. Villbringebærkrattet blir 1-1,5 meter høyt.

Opp av skogbunnen

I skogbunnen lyser gule kantareller og røde fluesopper. Vi plukker de gule og beundrer de røde på avstand. Steinsoppene, som ser ut som nystekte hveteboller, trygler om å bli med i kurven.

• ALT OM:Plukking og behandling av sopp

Kantarell

Fruktaktig duftede, gul og vakker står kantarellen i skogbunnen og frister oss til knebøy og begeistrede rop: «Kom og se, jeg har funnet gull!» I blant ljomer hele skogen av gledeshyl fra store og små - vi hører det på lyden at noen har oppdaget en hel ring med kantareller.

Den er lett å kjenne igjen med sin karakteristiske gulfarge, og er derfor en svært ettertraktet sopp for sopplukkere. Den kan forveksles med Falsk kantarell. Det er ingen matsopp, men heller ikke giftig.

Steinsopp

Staselig, ren og glatt - en fryd å ta i. Mens kurven fylles, løper tennene i vann med tanke på alle de deilige matopplevelser som venter oss utover høsten og vinteren.

Både steinsoppen og kantarellen finner du i løv- og barskog.