Hundre år ved brekanten

Med Familie BaseCamp blir tradisjonene ført videre på Tungestølen. Foto: Julie Maske/Den Norske Turistforening

Foto: Julie Maske/Den Norske Turistforening/Den Norske Turistforening

For hundre år siden ga den husly til de første vandringsmenn på vei over fjellet. I dag er stølen et travelt samlingspunkt for barn og unge på Base Camp.

Hyl og latter høres når hundre barn er samlet på Base- Camp på Tungestølen. Siden 2002 har DNT arrangert sin årlige friluftsleir her, med aktiviteter fra morgen til kveld. Viktige friluftstradisjoner føres videre – de som startet 100 år tidligere da Tungestølen ble bygget.

«Tungesæter turisthytte ligger på toppen av en høide og har en enestaaende beliggenhet».

Slik beskrives Tungestølen i Turistforeningens årbok fra 1910. Det var året da hytta ble bygget. I lengre tid hadde kjente fjellvandrere etterlyst et overnattingssted ved breen.

«Svett belastning»

Engelskmannen William Slingsby – også kalt tindesportens far – viste tidlig stor interesse for turer over Jostedalsbreen. Hans første tur til Veitastrond var i 1889. Turen gikk fra Jølster over breen til den lille bygda, forbi Tungestølen.

«... vi gikk løs på nedstigningen mot Langedalen gjennom en hengebratt kløft, der de lavere regioner strittet oss i møte med vannrette bjerketrær og mannshøye bregner – en svett belastning så vel på kropp som gemytt, og slett ikke heldig for fiskestangen min».

Noen år senere var nesten alle ruter over Jostedalsbreen kartlagt og gått av turister, med unntak av én rute. I 1894 sitter Slingsby sammen med bergenseren Kristian Bing og Mikkel Mundal på Hotell Mundal i Fjærland. Slingsby peker på den eneste «hvite flekken» på amtskartet. Den hvite flekken var Austerdalsbreen. Slik formulerte Slingsby oppdagelsen:

Brevandring ved Tungestølen. Foto: Sune Eriksen/Den Norske Turistforening

Foto: Sune Eriksen/Den Norske Turistforening

«... jeg ble slått av hvor provoserende åpent og insinuerende tydelig den jomfruelige og hittil ubetrådte breen syntes å beile til nærmere saumfaring av kåte bestigere med underernerte behov for å trenge inn i det ukjente.»

Siste natt før de tok fatt på denne turen, bodde Slingsby med følge på Nystølen, nærmeste nabo til Tungestølen. Slingsby skriver senere;

«... en gang i fremtiden vil uten tvil et lite vertshus bli oppført her hvor Langedalen og Austerdalen løper sammen, og dermed sikre turistene et perfekt utgangspunkt for fotturer inn til vel de fineste brelandskap Europa har.»

Noen år senere skriver Kristian Bing etter en av sine turer over breen til Veitastrond;

«... jeg vil feste oppmerksomheten på at Norge ikke har råd til at spare de faa tusen kroner, som skal til for at Austerdalsbreen, det mektigste av alle isvidundere, kan bli tilgjengelig. Det er forholdsvis lite som skal til. Alt hvad der trenges er en turisthytta paa Tungeseter, samt vei fra Veitastrondvannet og opp til turisthytten. Skulle ikke Turistforeningen være den rette til aa ta seg av saken?»

Turisthytte på plass

Og turisthytte ble det. Sommeren 1910 kunne familien Nesset ta imot de første turistene. Samtidig ansatte Turistforeningen Lasse Nesset som patentfører for rutene over Jostedalsbreen.

Aktiviteten tok ikke helt av. Først på 1930-tallet satset foreningen på å øke interessen for breturer. Dette førte til at Tungestølen ble utvidet i 1936 med bidrag fra DNT.

«... Nu når den nye flaggstangen er reist står Tungaseter igjen ferdig til på høvelig vis å ta imot det store besøk som Slingsby forutsa, som den beliggenheten fortjener, og som det elskverdige vertskap venter og håper på.»

Med den økte satsningen på brevandring på Jostedalsbreen ble det ansatt flere nye patentførere, det ble gjennomført førerkurs og flere overnattingssteder fikk bidrag til å ta imot turister. DNTs årbok i 1936 hadde Jostedalsbreen som hovedtema.

På 1960-tallet ble hytta fornyet igjen – også denne gang med bidrag fra DNT. På den tiden ble brevandring virkelig ble satt på kartet med etablering av Bregruppa og Øivind Kulbergs gode initiativ.

Driften av hytta var mange år knyttet til Randi og Nils Nesset – barna til Lasse Nesset. Nils overtok som patentfører etter faren, og Randi jobbet på hytta ved siden av stølsarbeidet. Etter at Nils sluttet med føringen over breen, var det Randi som sto for det meste på hytta. Det gjorde hun mer eller mindre i 63 år – fra 1921 til 1984.

Dagens vertinne og eier av hytta heter også Randi. Hun driver det sjarmerende stedet med omtrent de samme hjelpemidlene som for 100 år siden. Banker du på etter en 12 timers bretur, så lover hun middag, kaffe og en god seng.

Nytt liv med BaseCamp

Lite ante vel Slingsby og hans turkamerater om det yrende livet på stølen 100 år senere. Siden 2002 har stedet vært samlingsplass for barn, ungdom og familier på BaseCamp i regi av DNT.

På Tungestølen har flere hundre friluftsspirer fått smaken på det enkle friluftsliv med brevandring, klatring, padling og trivelig leirliv. BaseCamp Tungestølen er kommet for å bli – i 2010 har DNT Oslo og Omegn og grunneierne inngått en avtale om at de skal ha fast base her. Telt, lavvoer og annet utstyr skal lagres på stedet, og nytt toalettanlegg skal stå ferdig i høsten 2010.