Slik tar du fjellørreten - Artikkel

LYKKE: Første fangst glemmer man aldri! Foto: Morten B. Stensaker

Foto: Morten B. Stensaker

Kvelden jeg som guttunge fikk min aller første ørret, glemmer jeg aldri. Ikke så lite stolt var jeg da den lille fisken ble rullet i mel og salt og stekt til kvelds.

I voksen alder har jeg fisket ørret mange steder i Norge. Selv om fiskene har vært både større, blankere og fetere, kan ingen av dem måle seg mot den første jeg fikk.

Hvor finnes ørreten?

ØRRET: Finnes overalt i Norge, selv i de minste vann. Foto: Morten B. Stensaker

Foto: Morten B. Stensaker

Finner du roen sammen med fiskestangen, har du mye og ekte glede i vente. Hvert kast med sluken gir både mening og spenning. Når du får fisk, vil du også få følelsen av å mestre noe, å lykkes.

Salmo trutta, som den heter på latin, er Norges mest populære sportsfisk. Den er vakker, sprek og gir herlig mat. Ørreten finnes over alt i Norge.

Du finner den like gjerne i små, brune skogstjern som høyt og langt til fjells. Det finnes mye litteratur om sportsfiske etter ørret.

Å lese er bra, men det er timene du praktiserer med fiskestanga som vil gi deg flest svar. Får du ikke fisk på den første turen, må du ikke gi opp. Husk at selv de mest durkdrevne ørretfiskerne kan vende tomhendte hjem.

Hva gjør jeg?

MIDDAG: Dagens fangst er klar for stekepanna. Foto: Morten B. Stensaker

Foto: Morten B. Stensaker

KALDT? Da er fisken treg. Sveiv langsomt og la fisken få tid til å bestemme seg. Foto: Morten B. Stensaker

Foto: Morten B. Stensaker

I løpet av ti dager i fjellet er det kanskje bare én dag som er virkelig bra, sa en erfaren fjellfisker til meg en gang. Utsagnet er godt å tenke på når fisket virker håpløst.

Vær tålmodig.
Prøv et annet fiskevann.
Ikke sveiv for raskt inn når vannet er kaldt, da er fisken treig.
Er overflatevannet varmet opp kan du hente inn sluken raskere, gjerne med korte stopp.
Varier, ikke bli statisk.
Prøv kortere og lengre stopp med sluken. Ørreten biter gjerne når du setter farten opp igjen.

Det jeg opplevde på Sognefjellet sist sommer, er ikke uvanlig: Været var surt og kaldt, og det blåste. Skodda hadde liksom bitt seg fast i fjellene, noe som aldri er et godt tegn.

Tussevatnet – kjent for sine store ørreter – virket totalt livløst. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg ikke trodd det fantes liv her. Etter en og en halv dag med intenst fiske var resultatet én ørret på 300 gram. Den fikk jeg da skydekket en kort stund slapp sola gjennom.

Turen gikk videre til Prestesteinsvatnet, like under Fannaråken. Været skiftet fra kaldt til litt mildere, med sørlig, frisk vind. Værskiftet påvirket tydelig fisken.

I løpet av dagen fikk kameraten og jeg over 30 ørreter - av utmerket kvalitet!

Hvor kan jeg prøve?

Studer vannet godt, gjerne fra en høyde, før du begynner å fiske.

Elveos: Bør alltid forsøkes. Etter et kraftig regnskyll kan slike steder være virkelig bra. Mens vannføringen øker, river elvestrømmen med seg næringsdyr og fører dem ut i oset.

Det vet fisken. En mark servert på bunnen kan da være tingen.

Områder som skiller seg ut: Et sted hvor det går fra dypt til grunt kan være høyaktuelt. Tanger som går ut i vannet gjør at du får fisket av et større
område av vannet.

Beveg deg: Hele tiden! Det er du som skal oppsøke fisken og ikke motsatt.

Selv de minste vann kan by på pen fisk. Det fine med disse er at de er så oversiktlige og enkle å avfiske. Fjellstyrene eller andre interessenter i området passer gjerne på å droppe noen fisker i slike vann år om annet.

Slik kan de by fjellvandreren på en hyggelig overraskelse. Siden mengden fisk i vannet er styrt av utsettingene, er det nok mat. Størrelsen og kvaliteten på fisken pleier derfor ofte å være god.

Mottoet for kommende sesong bør derfor bli: Gå ikke forbi de minste vannene. Ta deg tid, sett deg ned og studér vannet. Kanskje begynner det å vake?

Sluk og snøre

Sluk: Er selve karamellen i fiskeutstyret. Det er den du skal by fram for fisken. Langt viktigere enn antall sluker er det at du ikke gir opp.

Lær deg noen sluker godt å kjenne. De gode, gamle slukene som har vært på markedet i flere tiår, fanger avgjort fortsatt fisk. Siden disse slukene er kompakte og har høy egenvekt i forhold til overflaten, gir de lange kast, også når det blåser.

Snøre: Det finnes grovt sagt to typer fiskesnører. Vanlige snører, såkalte monofilamentsnører og supersnører – multifilament (består av mange tråder). Som oftest holder det med en snørediameter på 0,18–0,20 mm, vanlig snøre. For supersnøre er 0,10–12 mm greit. Sistnevnte snører er veldig tynne og sterke. De gir lange kast og fanger lite vind.

Siden de strekker seg lite, gir de også optimal kontakt med sluken og fisken. Nettopp derfor velger mange disse snørene. Men ett snøre kan ikke ha alt. Tynne snører blir lett skadet og er vanskelige å greie opp når de har floket seg.

For nybegynnere er kanskje ikke dette et snøre å starte med (selv om de i butikken kanskje sier noe annet). Siden de er veldig glatte, må du være ekstra nøye når du knyter på sluken, ellers vil knuten kunne gå opp.

Stang og snelle

Åpne haspelsneller er vanligst i bruk blant norske sportsfiskere. De finnes også lukkete utgaver, som er å foretrekke framfor de minste.

Årsaken er enkel: Snøret floker seg ikke så lett.

De to viktigste kravene til ei god snelle er at den har god brems og at den legger snøret godt på spolen.

Om det siste ikke er tilfelle, oppstår det fort snørefloker – og ergrelser. Hvis det følger med reservespole til den nye snella, er det et stort pluss. Skal du på en litt lengre tur i fjellet, bør du uansett ha med en reservespole eller en rull med ekstra snøre.

En stang på 7 eller 9 fot er et greit valg. Prøv ulike utgaver i butikken, kjenn på hvilke du synes passer best for deg, i samråd med betjeningen.

Godt instrument

Regner du med å fiske neste år og året etter, så legg litt ekstra penger i utstyret. Det vil du ikke angre på.

Fiskeutstyret blir som et instrument. For lite snøre på snellespolen, blir som en dårlig stemt fiolin. Ikke bare gir halvfylte snellespoler kortere kast. Bremsen på snella vil heller ikke fungere optimalt.

Lær deg for øvrig hvordan bremsfunksjonen fungerer. At du kjenner denne vil du være glad for når storfisken sitter.

Litt vedlikehold hører også med. En dråpe på akslingen til snellespolen og de to kulelagrene hvor sveiva sitter, er gull verdt. Å bytte snøre minst annet hvert år hører også med.