Svært mange bruker terrengsykkelen på asfalt, og glemmer at det sykkeltypen egentlig er laget for, er langt større utfordringer på grusveier, kjerrveier og stier.

Les også:

• Turforslag og artikler om sykling
• Slik finner du rett terrengsykkel

Naturopplevelser fra sykkelsete

PÅ EVENTYR: Følg en ny sidevei, frisk luft, stillhet og spennende nye teltplasser venter. Foto: Øyvind Wold

Foto: Øyvind Wold

OPPLEV FJELLET: Du kan komme langt opp i fjellet om du følger kjerreveier. Foto: Øyvind Wold

Foto: Øyvind Wold

Tar du med sykkelen utenom allfarvei vil du ikke bare unngå biltrafikk og støy, men også ha muligheter for store naturopplevelser.

Følg en innskytelse om ta en ny sidevei, prøv turen rundt et ukjent vann, besøk en seter, eller test formen på en fjellvei med lange motbakker.

Mange steder kan du følge grusveier på fjellet opp i både tolv- og tretten hundre meters høyde – eller mer.

Frisk luft, stillhet, utsiktpunkter, spennende teltplasser, fossefall og fiskevann kan dukke opp bak neste sving.

Sjekkliste til turen

Grusveier og kjerreveier er porten til mye spennende friluftsliv for syklister – men krever også mer av både syklist og sykkel. Her er noen tips for at en liten ekspedisjon i skogen eller på fjellveier skal bli en god opplevelse.

1. Kontroller skruer og bolter: Ujevnt underlag med dumper, slag og risting, støv, sand og skitt tar på utstyret. Deler kan bokstavelig talt ristes løs og falle av. Sjekk at skruer og bolter til blant annet bagasjebrett, bremsewire og styrestem ikke er løse.
2. Sjekk bremsene: I en lang nedoverbakke kan du få en hastighet på over femti kilometer i timen og er avhenging av bremser som fungerer ordentlig. Flisete/rustne bremsewirer bør skiftes, det samme bør bremseklosser som er flere år gamle.
3. Hjul: Hjulene bør være rimelig rette og ikke gi en vinglete eller humpete følelse når du sykler på flatmark. Løse eiker bør strammes, eventuelt manglende eiker må erstattes. Dette er en enkel jobb for et sykkelverksted.
4. Dekk: Jo dårligere veien er, jo mer kommer knastedekk til sin rett. De gir grep på løst underlag og i svinger på grus Ta en titt på dekkene, gamle dekk er gjerne blitt frynsete og sprekkete, hard bremsing/låsing kan også ha gitt ujevn slitasje, med større fare for punktering. Et nytt sett med turdekk gir færre bekymringer for syklisten og behøver ikke koste mange hundre kroner.
5. Dekktrykk – viktig: Prøver du deg fram med litt varierende dekktrykk vil du oppleve at dette har svært mye å si for sykkelopplevelsen, hastigheten og komforten. Et veldig lavt trykk (rundt 20 psi) vil gi en myk nesten gyngende sykkel og merkbart større trillemotstand. Du vil også få gjennomslagspunkteringer ganske lett. I den andre enden av skalaen vil knallharde dekk (60-65 psi) på varierende grusvei kjennes direkte ubehagelig. Det vil også gi dårligere grep, noe som kan være skummelt i svinger og på løst underlag. I et vanlig terrengsykkeldekk med rundt to tommers bredde, kan et trykk mellom 35 og 40 psi egne seg veldig bra for tursykling. Har du hybridsykkel med 28 tommers dekk må trykket være noe høyere.

Trykket kan du kontrollere med egne fotpumper med trykkmåler.

Med sykkel på kjerrevei

På kart i den landsdekkende Norges-serien (målestokk 1:50 000) og de fleste turkart, er kjerreveier merket med heltrukket strek sammen med parallell stiplet linje, alternativt med tykk stiplet linje.

Er du på jakt etter sykling utenom det vanlige, er dette veier som fortjener spesiell oppmerksomhet!

Dette veier som i hovedregel er svært lite brukt, og i de fleste tilfelle er de så steinete og ujevne at personbiler ikke bruker dem. Det kan være snakk om gamle tømmerdriftsveier, seterveier, gamleveier eller gruveveier som ofte har begynt å gro igjen.

Underlaget er derfor gjerne en lett blanding av grus, pukk, sand, gress og mose. Disse kan representere både morsom og behagelig sykling i trakter langt uten bilisme eller vanlige turistløyper.

Pass opp for dårlig vei

Utfordringene med slike traseer er at diverse utvaskinger etter styrtregn og flommer gjennom en årrekke, i kombinasjon med manglende vedlikehold, stedvis gjør veiene svært variable i kvaliteten.

Noen steder er det bare grov pukk og stein igjen, andre ganger kan store deler av veien ha rast ut eller blitt vasket vekk.

Hvor vidt du anser dette som ”håpløst”, eller tvert i mot en artig utfordring som krydrer sykkelturen, er avhengig av hva du ønsker for turen. Men siden kjerreveiene har så ujevn standard, kan det være lurt ikke å legge opp til alt for lange etapper på dette underlaget om du ikke kjenner noen detaljer på forhånd.

Utstyr/ reparasjoner

Jo dårligere veier, jo større mulighet for at det kan oppstå punkteringer eller havari på sykkelen. Befinner du deg i skogen ellet på fjellet er det gjerne også veldig langt til nærmeste sykkelbutikk og verksted.

På slike turer bør du ha alltid med både lappesaker, pumpe og ekstra slange.

Husk kart!

Når du er ute på småveier i villmarka er det ofte dårlig med skilting i kryss. Du vil derfor aldri angre på å ha med et bra turkart.

Flere turistdestinasjoner (f.eks. Valdres, Geilo, Hemsedal, Oppdal) lager i dag egne sykkelkart og brosjyrer som er høyst aktuelle for tursyklister.