Dersom ikke turkameratene dine kan redde deg ut av skredet, er sjansene for å overleve små.

Foto: Steinar Lote/NRK

Rune Engeset, Prosjektleder i NVE, håper de nye varslene vil gi mer oppmerksomhet om skredfare og behovet for egen kunnskap.

NVE

Skredekspert Krister Kristensen viser hvordan snøen sprekker opp når bunnlaget kollapser.

Foto: Helge Søfteland/NRK

Det underste laget er ustabil begersnø.

Foto: Helge Søfteland/NRK

Skredsøker og kameratredningsutstyr er nødvendig dersom du beveger deg i bratt terreng.

Foto: Sandra Lappegard/Sandra Lappegard/DNT

Langvarig kulde før jul gjør at snøforholdene i fjellet er ustabile denne vinteren slik som vinteren i fjor.

Vinteren 09/10 omkom 9 mennesker i snøskred og mangelen på god snøskredvarslingen i Norge ble sterkt kritisert.

Får skredvarsel, men egen kunnskap nødvendig

Et prosjekt som nå skal bedre skredvarslingen i Norge er igang, men ferdes du i fjellet vil varslene aldri være nok for å kunne gå trygt uten egen kunnskap for å vurdere forholdene.

– Varslene kan bli svært nyttig som en førstevurdering av forholdene og si noe om hvor oppmerksom man må være, men man må alltid gjøre sine egne vurderinger.

– Når man ferdes ute er man selv ansvarlig og må ha kunnskap for å ferdes trygt.

Det sier Prosjektleder i NVE Rune Engeset.

Han håper nye og bedre varsel kan gi økt fokus både på skredfare generelt og på hvordan man kan unngå å havne i skredulykker. Hovedfokuset for prosjektet er å redde liv.

Ekstra farlig nå

Krister Kristensen, skredekspert i NGI har akkurat vært ute og sjekket snøforholdene på Vestlandet. Her er forholdene ekstra farlig nå:

– Det er mange svake lag i snødekket, og nå blir i tillegg snøen transportert og pakket av vinden. Dermed blir den veldig tung og tett, og kan se fast og fin ut oppå, men skli ut i store flakskred flere hundre meter rundt deg.

– Ofte er det rim som danner svake lag i snøen, såkalt begersnø eller sukkersnø, krystaller som er veldig ustabile. De svake lagene kan forbli svake helt til påske eller enda lenger, med mindre vi får kraftig mildvær som kan stabilisere snøen.

• yr.no: Les mer om hvordan pøsregn og mildvær kan bedre situasjonen nå.

Slik skal skredvarslingen forbedres

Norge har til nå ikke hatt noe nasjonalt varslingssenter for skred, slik som en blant annet Sveits og Canada har.

Meteorologisk institutt har varslet skredfare når den har vært stor eller meget stor, det vil si grad 4 eller 5 på fareskalaen.

Men de fleste dødsulykker skjer når skredfaren er rundt nivå 3.

De nye regionale varslene som kan være på plass til vinteren 2012, skal varsle skredfare på hele den europeiske skredfareskalaen.

Arbeidet med den nye skredvarslingen er et samarbeidsprosjekt mellom NVE, Meteorologisk institutt, NGI, Statens vegvesen og Jernbaneverket.

Varslene vil gjelde for fylker, fjellområder eller en samling kommuner og vil ikke gå inn i helt lokale forhold.

Ta alltid ansvar for deg selv

Fordi varslene uansett aldri vil kunne ta hensyn til alle lokale forhold, må du alltid selv vite hva du gjør når du ferdes i vinterfjellet.

Kunnskap, erfaring og godt utstyr kan redde liv. Det er nesten alltid turkameratene dine som kan redde deg dersom du skulle bli begravd i et skred.

90 % av de som graves ut på mindre enn femten minutter overlever, går det mer enn en time er sjansene for å overleve svært lave.

Les mer om hvordan du kan lage snøprofiler og hva du bør vite for å ferdes trygt i vinterfjellet:

• Lær deg å vurdere skredfaren
• Ta skredfaren på alvor
• Les også mer om arbeidet med de nye skredvarslene hos NVE
• Lær mer om snøskred i Meteorologileksikon
• Les mer om snøskred og kurs hos Den Norske Turistforening

Hør også mer om snøskredfare på radioprogrammet Naturens verden, NRK P1, kl 09.03, 9.1.2011