Når den verste stormen har lagt seg, er det noen som jubler. Det er ikke fiskerene, som skyr bølgene, men hardhauser som skal ut og surfe.
Publisert 20.05.2011 15:57.

Eirik Bremer (22) jobber som surfeinstruktør på Lofoten Folkehøgskole, og har hatt sine beste surfedager i Lofoten.
Foto: Kristin Folsland OlsenEirik Bremer (22) er surfeinstruktør på Lofoten folkehøgskole, og han elsker å sitte langt til havs og vente på akkurat den bølgen som kanskje blir dagens beste.
– Etter en økt på to-tre timer er det kanskje ikke mer enn 10 sekunder hvor jeg står oppå brettet i perfekt surf, sier Eirik og ler.
– Surfing er et slit og en tålmodighetsprøve. Det er bra jeg er glad i å bade!
Langs Lofotoddens nordlige kyst, finnes det flere hvite strender som innbyr til surfing. På grunn av store lokale forskjeller i bølgekvalitet og -størrelse, peker noen plasser seg ut som klare favoritter.
Unstad på Vestvågøy er uten tvil den mest kjente spoten, men også Flakstadstranda tiltrekker seg stadig fler utøvere.
Lofoten er en svært værhard plass og vinterstid kan bølgene bli over fire-fem meter høye. Å legge til havs på en tynn glassfiberplate under slike forhold er kun for spesielt interesserte. Heldigvis er ikke alltid havet så brutalt.
– Sommeren er en fin tid for nybegynnere, forteller Eirik. Da er ofte bølgene små og jevne.
Eiriks beste råd til ferskinger er å lære seg «pop up’en» på land. «Pop up» er betegnelsen på å sprette opp fra liggende stilling til stående surfeposisjon. I tillegg anbefaler han å bruke mye tid på å studere havet.
– Kikk etter hvor bølgene bryter og hvordan de «oppfører» seg. Det hjelper lite om du har aldri så god balanse oppe på brettet, dersom du ikke kan lese havet og forutse hvor bølgene kommer.
Slik utfører du en pop up:
Hemmeligheten bak surfing handler om å komme seg lynkjapt på beina. Her er oppskriften på hvordan en pop up skal utføres. Legg deg på magen hjemme på stuegulvet eller på stranda, og tren. Igjen og igjen:
Eirik anbefaler nybegynnere å bruke tid i bølgeskummet før de legger ut for å tukte de store bølgene. Etter bølgen har brutt dannes det hvitt skum som har nok kraft til at brettet skyter fart og du kan komme deg på beina for å trene inn bevegelse og balanse.
I starten kan det være fint å bruke store brett med mye volum. Da er det lettere å komme seg opp. Etterhvert når du begynner å få teken, kan du skifte til et mindre brett. De mindre brettene er enklere å håndtere i store bølger, de reagerer raskere på din «kommando», er mer lekne og lettere å transportere.
Foto: baffinbabes.comKristins artikler på UT.no:
I Nord Norge blir aldri vanntemperaturen særlig mye å skryte av, og Eirik anbefaler de som skal surfe her å skaffe seg en drakt som er 6-7 mm tykk. Surfer du i varmere strøk holder det med 2-3 millimeter neopren.
På vinteren er det helt nødvendig med både hette, hansker og sko, mens midt på sommeren kan du klare deg uten.
I tillegg til brett og drakt, må du ha en leash. Dette er en snor som festes rundt ankelen og i brettet slik at du ikke mister det når du blir kastet rundt i bølgene som i en vaskemaskin. Det er viktig å sjekke leashen jevlig.
Voks til å gni oppå brettet bør du også ha. Voksen gjør at du får bedre fotfeste.
Eirik har flere ganger opplevd nysgjerrige seler som har stukket hodet opp av vannet når han har surfet. Også flokker av niser har glidd mykt forbi i det fjerne.
Den spektakulære naturen i Lofoten gjør at surfeopplevelsen her blir helt spesiell.
Surfing er en totalpakke av naturopplevelse og -forståelse, fysisk utfoldelse, mestring, og adrenalinkick.
– Kompleksiteten gjør at surfing aldri blir kjedelig, sier Eirik entusiastisk. Han mener denne aktiviteten er avhengighetsskapende og særegen. Surfing danker ut de fleste andre aktiviteter.
– Først har du spenningen med å vente på bølgene. Så kommer kriblingen når du ser bølgen komme mot deg, og til sist rushet. Den fantastiske følelsen du får når du kjører langs bølgen i stor fart. Det er en fet opplevelse!
Les også:
Det har skjedd noe etter TV-serien «Ingen grenser». Fjellet inntas av nye eventyrere. Vi ble med da Finse ble erobret.
Kan me by på eit glas sval bjørkesaft? Eller kva med ein kopp skogste, søta med gransirup? Slik smakar du på våren!
Lite lysten på bunad, korps og lange køer? Pakk med ski og turklær, og feir nasjonaldagen til fjells!
Når to fotoglade svenskar forelskar seg i norsk natur, blir resultatet magisk vakkert!
Sannsynligheten for at du møter en ulv i Østmarka er veldig liten. Ulven er sky og stikker nok av hvis den ser deg.
– Vi har sett isbjørnspor, og fått kjenne på en heftig vinterstorm.
For første gang er begge ulvene i Østmarka fotografert, og det ser absolutt ut som om tispa venter valper!
- Ansvarlig redaktør Thor Gjermund Eriksen
Opphavsrett © 2008 - 2013 Den Norske Turistforening og NRK. Alle rettigheter reservert.