Ei dame med langt, mørkt hår samlet i to fletter står i resepsjonen på Liomseter og hjelper der hun kan.

Når alle de 36 sengeplassene er fylt opp, er det svært hektiske dager for Leela Michèle Guenin og samboeren Cato Madvig og deres tre ansatte.

– Skal jeg kopiere disse sidene for dere, spør Leela Michèle?

– Kan du det?

– Så klart, svarer Leela Michèle bak resepsjonsdisken.

Cato Madvig har ikke tall på hvor mange tusen kopper og fat han har båret inn og ut av kjøkkenet. Ikke har han blitt rik heller.

– I denne jobben er det en god porsjon idealisme, sier han og ler.

Vemodige dager for Leela og Cato

Leela Michèle Guenin og Cato Madvig er vertskap på Liomseter på sjette året, men nå er det slutt. Sensommeren 2012 er derfor vemodig for dem.

23. september stenger de hytta for i år.

– Da skal jeg rett ut i skauen med fiskestanga, sier Cato.

– Jeg skal nok ha noen dager der jeg sover fire ganger om dagen, sier samboeren og ler.

Dagens frokost er unnagjort, og i dag er det ekstra travelt. I tillegg til å ta seg av gjestene har de fått NRK på besøk. Programleder Helge Søfteland hart tatt turen fra Fullsenn til Liomseter.

NYE UTFORDRINGER:

Leela Michèle Guenin og Cato Madvig slutter ikke i jobbene på Liomseter fordi de er lei, men fordi de søker nye utfordringer i nytt turterreng. Nå starter en ny epoke som bestyrerpar ved Svukuriset i Femundsmarka.

Slik er livet på Liomseter

Reportasje fra friluftsmagasinet Fjell og vidde:

Hver sommer siden Tor Heggelund (45) var fem år, har familien dratt til området i nærheten av Liomseter turisthytte.

Tor bar på flere meter lange bambusfiskestenger, for faren var en ihuga fisker. Nå går neste generasjon Heggelund med teleskopstang i sekken, og lurer på om pappa tror det blir noe fisk? Og pappa tror. Slik hans pappa entusiastisk trodde, til det motsatte ble bevist.

Selv om fiskestengene har endret seg, er mye likt i Huldreheimen. Riktig nok er ikke dvergbjørkene like mye dverg lenger, vegetasjonen er tettere og tregrensa høyere. Og det er blitt færre seterbruk.

Men landskapet; det lett-trådte, langstrakte, frodige landskapet består. Liomseter er DNT-hytta som ligger midt i Huldreheimen, ofte kalt Jotunheimens forgård.

Hit kommer folk i alle aldre som ønsker å fiske eller gå turer i et område hvor man kan traske langt uten å møte andre mennesker.

Inne vitner lyst panel og laftete tømmerstokker om at hytta har blitt bygget på for å møte økt etterspørsel. Den første utgaven sto klar i 1895, selve seteren har eksistert siden en gang på 1700-tallet.

Yoga i regntøy

I dag kan du i tillegg til fiske og fotturer gå for massasje og yoga.

En halvtime på morgenen har Leela Michèle bare for seg. Med smale øyne og halvtrøtt gange trasker hun opp på en av høydene i nærheten av seteren. Der ruller hun ut matten sin, før hun tar fatt på dagens yogaøvelser. Øvelsene er tibetanske riter, lært i India og opprettholdt i både sol og regn.

– Har man regntøy på seg, er det faktisk ganske herlig, sier hun og smiler. Liomseter tilbyr yogakurs med jevne mellomrom, samtlige har vært fulltegnet.

Lett variert turterreng

Hvite skydotter på himmelen, hvite myrulldotter på grønn-brun, bløt mark. Skvusj, skvusj fra fjellskoene. Bjørkeskog, hvor sola kaster skyggeflekker på steiner og røtter. Møø og bjelleklang fra noen beitende kuer i området.

Klyve over et gjerde. Balansere på steiner uti ei sildrende, lita elv, eller gynge på ei hengebru over ei større elv.

Huldreheimen er mer variert enn den kan synes ved første øyekast. Men med vanntette sko er det likevel lett å gå. Også for Fredrik (11) og Kaia (13) Heggelund. Vi skal til Reinsjøen, et par timers gange unna Liomseter.

– Ah, en mild bris som holder myggen borte, kommer det fornøyd fra pappa Tor Heggelund, bakerste mann i følget vårt.

Da faren til Tor fisket, kom det alltid fisk i stekepanna. Med rømmeskvett til og det hele. Nå er presset der. Tor har lovet meg seks fisk, og noen andre gjester på Liomseter har blitt budt et par fulle bæreposer.

Vi kommer etter hvert frem til Reinsjøbu, en av de mange allmenningshyttene som ligger strødd rundt omkring i Huldreheimen, fritt frem å bruke. Det er markpåsettingstid, men Fredrik ser skeptisk ut.

– Kan du gjøre det pappa?

– Nei, da er du ikke en ordentlig fisker.

– Neivel, da er jeg ikke det.

Stille.

– Jo, om jeg så skal bruke hele livet mitt på det ..., sier Tor og ler.

Forbrødring eller forbedring i fjellet

Inne på Liomseter siger tre trøtte typer ned på en benk i gangen. Den ene har lave Ecco-sko og olabukse og er et vandrende eksempel på at Oslo kun er 250 km unna. I myrområdene de nettopp har vært gjennom, vippet skoene akkurat i vannkanten.

Kameratene Lars Rørvik (35), Stian Sandal (35) og Marius Ingebriktsen (36) har gått en forbrødringstur fra hytte til hytte i Huldreheimen. – Eller forbedringstur? spøker de.

Sikkert er det i hvert fall at trekanten i Huldreheimen; turen mellom Liomseter–Storkvelvbu–Haldorbu- Liomseter ble lang for småsko-eier og DNT-debutant Lars.

Marius trådde til med teiping av gnagsår, Stian med sjokolade, og så delte de på å bære bagasjen hans. Heldig er det at terrenget i Huldreheimen er så lett-trådd. Lars selv er likevel strålende fornøyd.

– Jeg plumpa bare to ganger!

De får etter hvert haltet seg bort til middagsbordet. Alt for sent til å rekke middagen kl. 18.30, men Leela har spart litt, nettopp for slike som dem. Hun tenner stearinlysene og ramser opp dagens meny:

– Til forrett gulasjsuppe, til hovedrett skinkestek og til dessert tilslørte bondepiker. Vil dere ha noe å drikke?

Marius peker på drikkemenyen:

– Jeg tror vi ryker på den italienske vinen. Vinen kommer på bordet, Leela skjenker i glassene, smiler som alltid, og ønsker dem god appetitt. Et lite stykke uti måltidet nikker guttene samtykkende:

– Mmh! Godt!

– Når spiste jeg skinkesteik sist, liksom?

– Konge.

– Så fortjent.

Nirvana med Nirava

For slitne vandrere kan en av Liomseters spesialiteter anbefales: ayurvedisk massasje, utført av Nirava, sesongansatt på hytta.

Midt i fjellheimen på en madrass på gulvet i et av de eldste husene på seteren, har mange ømme muskler fått gjennomgå.

– Gled deg! lød oppfordringen fra andre glade gjester. Og etter mange timer ute er ikke følgende ord å forakte:

– Du kan bare slappe av, du trenger ikke gjøre noe som helst. Etterfulgt av varme oljer massert mykt inn på ryggen. Da er kropp og sjel enige i at Huldreheimen er et herlig sted å være.

• Toppturer i området: Toppene rundt Liomseter er lett tilgjengelige, med fin og vid utsikt. Skaget (1686 m.o.h.), Nordre Langsua (1554 m.o.h.), Oskampen (1513 m.o.h.), Storhøpiggen (1433 m.o.h.), Sikkilsdalshø (1778 m.o.h.) Heimdalshø (1843 m.o.h.) og Spåtind (1414 m.o.h.).
• Opplevelsestur: Besøk toppene i det som var Norges minste nasjonalpark, Ormtjernkampen, på ni kvadratkilometer.

(NRK P1 Friluftsmagasinet 2012 og Fjell og Vidde nr. 3/2011)