Lag tyttebærmjød og russedessert - Artikkel

VENTER PÅ DEG: Tyttebærene venter på ivrige hender som skal gi dem et forlenget liv som mjød, dessert eller syltetøy.

Foto: Eystein Ness

Vi er på full fart inn i den rause bær- og sopptiden og folk forteller oss at skogen bugner av blant annet tyttebær.

Tyttebærenes anvendelighet er det ingen ende på - mat, dessert, drikke, bakst, syltetøy, pynt. Tips: Frys ned noen lyngkvister med bær og bruk dem til å dekorere bord og fat utover vinteren.

Vispgröt med kremklatt

Våre naboer i øst har gamle tradisjoner for å lage vispgröt, som man spiste som dessert med en kremklatt på. Russedessert kaller vi det i Norge. Dette er fantastiske saker, morsomt å lage og spise!

4 dl tyttebær (eller krekling, tranebær, solbær, blåbær osv.)
1 liter vann
1,5 dl sukker
1 dl semulegryn
1 ss potetmel

Knus bærene og kom dem i vannet i 15 minutter. Sil saften, kok den opp på ny. Visp inn semulegryn litt av gangen. La koke 20 minutter under stadig omrøring. Tilsett sukker. Gi nytt oppkok. Rør potetmel ut i kaldt vann og jevn grøten.

Grøten, er nå tykk og mørkerød, helles i vispebolle og vispes kraftig for hånd 10-15 minutter. Snart blir grøten til en enorm porsjon med herlig rosa, luftig og sorbetliknende masse.

Kan spises som den er til dessert, eller blandes med frukt og bær. Tyttebærskummet smaker herlig og er vakkert tilbehør til stekt mat, spekemat og soppretter.

Russedessert er ikke det samme som trollkrem.

Kok din egen tyttebærmjød

1 liter rårørte eller ca. 1,5 liter nyplukkede eller fryste tyttebær
7 liter vann
1 kg sukker
1 ts gjær

Kok saft av vann og bær. Sil saften og rør inn sukkeret til det er helt oppløst. Avkjøl saften. Rør ut gjæren med et par desiliter av den avkjølte saften og la det stå lunt over natten.

Neste dag røres resten av saften inn og settes på en lun plass til gjæring. Når tyttebærsaften gjærer kraftig, eller dagen etter, fylles mjøden på rene flasker som korkes godt.

La mjøden stå kaldt i 5-6 dager før den drikkes.

Andre oppskrifter med tyttebær:

God tyttebærtur!

Tyttebærfakta

Tyttebær: (Vaccinium vitis-idaea) er en liten eviggrønn plante med læraktige blader og rød/rosa bær. Vaccinium vitis kan oversettes med «vin fra berget». Kanskje kan vi kalle tyttebæra «fjelldruen».
I Dannmark er det da også gjort gravfunn med rester av tyttebærvin som kan dateres 3000 år tilbake. Tyttebær er en gammel legeplante. Frukten inneholder organiske syrer, vitamin C, vitamin A, B-vitaminer (B1, B2, B3) og kalium, kalsium, magnesium og fosfor. I tillegg til disse helsebringende stoffene, inneholder tyttebær også fytokjemikalier som antas å motvirke urinveisinfeksjoner.
Tyttebærsaft kan også brukes som gurgle-middel ved sår hals, og varm tyttebærsaft har vært brukt mot febersykdommer. Saften er også blitt brukt mot trøske (angrep av soppen Candida albicans) i munnen hos barn. I tillegg mente man at tyttebærsaft kunne virke mot meslinger, nyresykdommer og skjørbuk. I Nord-Norge har tyttebærblader vært brukt til te.
Tyske okkupasjonsmyndigher forbød plukking av tyttebær før 1. september. Bæra kunne godt være moden minst 14 dager før denne fristen og mange fortsatte å plukke tyttebær slik de var vant til med den forskjellen at de hadde et godt lag med blåbær øverst i bøtta i tilfelle de ble kontrollert.
Tyttebær vokser i hele Norden, men ikke på Island.
Tyttebærplanten er svert hardfør og tåler greit 40 minusgrader. Det heter seg også at bære blir søtere og bedre etter en natt med frost.
I Emil i Lønneberget skriver Astrid Lindgren om Krøsa-Maja. Hun heter Tyttebær-Maja på dansk. Krösa er da også tyttebær på smålansk. Ordet er lite brukt i dag, men i Emils Kathult ville alle skjønt at krösamos er tyttebærsyltetøy.

(Oppskrifter fra Matsprell i naturens verden, NRK Aktivum 2006)