Espen Fadnes, en 32-åring fra Molde, er på vei mot kanten av stupet.

Bokstavelig talt.

Kledd i en hvit og oransje vingedrakt, står han på toppen av Marsåhyrna i Stryn, 1240 meter over havet. Mannen som ble kåret til « Verdens raskest flygende menneske i 2010»

«Ut. Gå på. Mot venstre. Fortsett. Over kanten. Stup ned. Mot venstre. Følg terrenget. Inn mot sprekkene. Flat ut. Stig opp. Trekk i fallskjermen,»

Fadnes snakker stille til seg selv mens han står ute på platået. Foran ham viser den norske naturen seg frem i all sin prakt.

– Jeg prøver å visualisere hoppet før jeg gjennomfører det. Det er merkelig, men når jeg er ferdig med visualiseringen, får jeg litt av den samme forløsningen i i kroppen som når jeg faktisk hopper, sier Fadnes.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det er lang vei ned fra utsiktstoppen Marsåhyrna i Stryn. 1240 meter rett ned for å være eksakt.

Foto: Skjermdump fra YouTube/ Goovinn

– Sterk dragning i kroppen

« 30 sekunder!»

Fadnes roper ut til det svenske teamet fra « Goovinn», som står klar til å fange hvert øyeblikk av hoppet, fra alle vinkler.

Han går ut mot kanten. Rister litt i beina og løfter armene til siden.

– Når jeg står der oppe, er det to motpoler som drar i meg. På den ene siden er alle stressymptomene som blir trigget av redsel. På den andre siden har trangen til å oppleve og hoppe ut i det ukjente, en sterk dragning i kroppen min, sier Fadnes til NRK.no.

«Ti sekunder!» Hjerteslagene slår høyere og høyere. Nedtellingen fortsetter.

«Seks, fem, fire, tre, to og ... EN ...»

Espen Fadnes forbereder seg til å hoppe ut i det.

Foto: Skjermdump fra You Tube/ Goovinn

For sent å snu

Fadnes ser raskt ned over kanten, sprer armen og tar det avgjørende skrittet ut fra kanten. Flere kameraer følger flyveren i det han stuper ned med hodet først.

– Hvordan føles det akkurat i det øyeblikket du hopper ut fra kanten?

– Det er en befriende følelse. Når du først har hoppet, så er du i gang. Det går ikke an å stoppe opp. Da må man bare gjøre det beste ut av og håper at erfaring og overlevelsesinstinktet tar over.

– En god kompis beskrev det som «for sent å snu, men for tidlig til å få panikk», sier Fadnes og ler.

Ettersom det er nytteløst å beskrive med ord hvordan det ser ut når Fadnes suser gjennom det flotte fjordlandskapet, lar vi videoen i ingressen tale for seg selv.

«Folk har sagt til meg at jeg virker helt rolig rett før jeg hopper ut fra kanten. Det er det helt motsatte. Jeg er livredd. Jeg har bare utviklet teknikker og metoder for å takle frykten.»

Espen Fadnes Sense of flying

Vil formidle følelsen av å fly

«En gang i måneden drømmer jeg at jeg flyr. I drømmen flyr jeg både bortover og oppover. Jeg har ikke på meg noe vingedrakt eller fallskjerm. Den følelsen jeg har i drømmen er lik følelsen jeg har i virkeligheten,» sier Fadnes i videoen som er lagt ut på YouTube.

– Et svensk selskap kom til meg og ville lage en basehoppvideo. Jeg sa til dem at dersom de vil ha den råeste og heftigste videoen, måtte de snakke med noen andre. Hvis de derimot vil se på sporten fra et annet perspektiv, da kan vi jobbe i lag, forteller Fadnes.

Han forteller at han vil formidle den faktiske opplevelsen av å drive med basehopping og vise hva som foregår i hodet på en person i fritt fall.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Holy shit, sier en av fotografene i det Fadnes suser forbi.

Foto: Skjermdump fra You Tube/ Goovinn

– Jeg vil gi seerne den samme følelsen som jeg selv har rundt et hopp. Jeg er veldig skjerpet og til stede i øyeblikket.

– Når man er i lufta, går alt i sakte film. Jeg kan ha en opplevelse som føles ut som det varte i ti sekunder, men når jeg ser videoen etterpå varte det kanskje bare i et tiendedels sekund, forteller Fadnes til NRK.no.

Han sammenligner følelsen av å fly med den følelsen man får når man bryter egne grenser, enten om det er fysiske eller psykiske grenser.

– Det kan være å holde et foredrag foran en stor forsamling eller hoppe ut fra 10 meter for aller første gang, sier Fadnes.