Familien Skogstad planla et friår - Artikkel

Thea og Julie bodde i villmarka et helt år.

Foto: privat

«Hjemme» i Suluvasshytta.

Foto: privat

Det har blitt noen timer utendørs!

Foto: privat

Med et viltkamera filmet familien en svær bjørn i nabolaget.

Foto: Skogstad

Hva skal vi ha til middag i dag?

Foto: Ulf Myrvold/NRK

Catharina og døtrene på tur, igjen.

Foto: Ulf Myrvold/NRK

Villmarksåret begynte med at Catharina spurte mannen om hva han ønsket seg til 50-årsdagen?

– Ett år i Vassfaret med familien, spøkte mannen.

Dermed var tanken sådd, og Catharina og Tor Ola tok med seg døtrene Julia (9) og Thea (10) på tur!

I et helt år bodde familien fra Hedalen i en liten tømmerkoie i Vassfaret, på grensa mellom Buskerud og Oppland.

Thea etter et år i tømmerkoia: Jeg kommer til å savne bordet. At vi sitter sammen og gjør ting sammen.

Opplevelsene i koia og skogen har vært mange, som da de selv filmet en kjempebjørn som spiste en elg.

En dagsmarsj fra nærmeste hus

Det er alltid en del praktiske ting som må ordnes når man har tenkt å være lenge hjemmefra. Har vi råd? Hvor skal vi bo? Hva med skole og jobb?

Koia som familien bodde i ligger en dagsmarsj unna nærmeste bebodde hus. De fikk låne den gratis, men søkte Fylkesmannen om tillatelse fordi den jo ikke er beregnet til helårsbolig.

Se også familiens nettside

Om høsten kunne de parkere bilen et par kilometer unna, men vinterstid var det seks kilometer å gå til brøyta veg. Det samme om våren fordi kraftig regn ødela vegen.

– Hvis noen ikke hadde trivdes hadde vi avbrutt og reist hjem, sier Tor Ola. Jeg er imponert. Jeg har ikke hørt et klagende ord, legger han til.

Planen var å også ha en snøscooter stående ved hytta om vinteren. Skulle noe skje kunne de da raskt komme seg ut. Den ble ikke brukt fordi den snøen som kom var så løs at scooteren hele tiden kjørte seg fast.

Fri, men ikke leksefri

Catharina og Tor Ola tok seg helt fri fra jobb dette året.

De hadde spart opp litt penger, og siden de lånte hytta gratis og fikk noe proviant av den lokale kolonialforhandleren var ikke utgiftene så store.

Thea og julie gikk ikke på skole dette året, men gjorde lekser i hytta.

De har nå gått et halvt år på skolen etter at de flyttet hjem og det går greit å følge med på samme nivå som de andre.

Familien valgte å ikke leie ut huset hjemme i Hedalen, for de ville hele tiden ha muligheten til å flytte hjem om noen av dem ikke ville mer eller ble syke.

Til bygda etter mat

De var i bygda omtrent en gang i måneden for å proviantere og dro varene ned til hytta på akebrett eller bar den med seg i ryggsekk.

De fikk også elgsteik av elgjegere i området.

Familiens største utfordring var nok å komme seg til bygds når de var gått tom for proviant.

Det hente de vasset i dyp nysnø og brukte flere timer fra hytta til bilen, og i ett tilfelle måtte de gå tilbake til hytta i 25 kuldegrader fordi bilen ikke ville starte.

Ellers tok familien utfordringer som kulde og mørke med godt humør, la skinn i køyene og hengte ulltepper på veggene og holdt fyr i ovnen døgnet rundt.