Start med å orientere kartet:

1. Hold kartet slik at det stemmer overens med terrenget!
2. Da skal nord på kartet peke mot nord på kompasset.
3. Finn så ut hvor du er på kartet for nå stemmer kartet overens med terrenget.

Å gå etter kompasset

Finn ut hvor du er på kartet (A) og hvor du skal (B).

Plasser kompasset oppå kartet. Legg kanten på kompasset, med marsjretningspilen fra det stedet du er, til det punktet du skal. Vær nøye.

Marsjretningspila må peke den veien du skal (Ikke bry deg om kompassnåla).

Drei kompasshuset slik at nordpilen og hjelpelinjene i bunnen av kompasshuset er parallelle med nord–sør linjene på kartet.

Ta kompasset vekk fra kartet. Hold det vannrett i hånden.

Snu deg og kompasset slik at kompassnåla ligger inne i kompasshusets nordpil. Pass på at den røde delen av kompassnåla peker mot N-merket inne i kompasshuset.

Marsjretningspila peker nå i den retningen du skal gå.

Hva er misvisning?

Kompassnåla peker mot den magnetiske nordpol, mens kartet er orientert mot den geografiske nordpol.

Forskjellen mellom disse to nordpolene kalles for misvisningen. Den varierer etter hvor du er i landet.

En misvisning på én grad vil føre til at du kommer cirka 30 meter ut av kurs for hver halvannen kilometer du går.

I Norge er misvisningen størst i Finnmark, med opp til 11 grader østlig, og opp til seks grader vestlig på Vestlandet. Mange andre steder er misvisningen så liten at du ikke trenger ta hensyn til den.

Skal du gå kompassmarsj i strekk på flere kilometer i dårlig sikt i, bør du korrigere kompasset for ikke å komme ut av kurs. En misvisning på ti grader vil gjøre at du bommer på målet med 1200 meter på et strekk på seks kilometer.

Misvisningen stilles inn på kompasset etter at du har tatt ut kursen. Er misvisningen østlig, trekkes den fra gradetallet på kompasset. Er den vestlig, legges den til.

På kartet er det vanligvis oppgitt hvor stor misvisningen er i det området kartbladet dekker.

Hvor er du på kartet?

Turkartene har langt færre detaljer enn for eksempel kartene som brukes til orientering, noe som gjør det vanskeligere å se på kartet nøyaktig hvor du er. Lær deg derfor å lese kartet slik at du kan kjenne igjen terrenget.

Høydekurvene er det viktigste å forstå, de viser landskapets konturer og hvor bratt det er.

Kompasset kan hjelpe deg med å bestemme posisjonen, men det brukes først og fremst til å ta ut kursen.

Tren på godværsdager

Når du på godværsdager følger merkede løyper, bør du nå og da benytte anledningen til å trene deg opp slik du blir trygg på hvordan kart og kompass skal brukes.

Når uværet kommer, er det for sent. Hvis du mister merkingen – og retningssansen – kan det være livsviktig å vite hvor du er på kartet, kunne ta ut en kurs med kompasset og finne tilbake til merkingen.

De som ikke bruker kart og kompass, får dessuten en fattigere turopplevelse. Mye av gleden ved en fjelltur er jo nettopp å bli godt kjent i et nytt område, og å lære seg navn på fjell og formasjoner du vandrer forbi. Du bør derfor gjøre det til en vane å følge med på kartet underveis slik at du alltid vet hvor du er.

Les også:

• Hvis du ikke vet nøyaktig hvor du er på kartet men sikten er god, kan du bruke krysspeiling.