Tekst: Kjetil S. Grønnestad

Det er de nære turområdene vi bruker mest. Selv om de ligger inne i byene, kan de gi rike naturopplevelser. Men folk flest haster forbi.

Bynære turområder brukes til trim: jogging, sykling eller rask gange. Alt for å nå makspulsen. Tar du deg tid og bruker blikket, kan utbyttet av søndagsturen bli mye større.

Viktige turområder i hele landet

Nærturområder med rikt dyreliv finnes over hele landet.

Kjennetegnet er at de ikke er velfriserte parker med kortklipte plener. De er naturlike, med en god miks av åpen mark, skog, buskas og vann. Områdene rundt er ofte villahager eller dyrka mark.

STAVANGER:

Naturfotograf Roy Mangersnes.

Foto: Roy Mangersnes

Biolog og naturfotograf Roy Mangersnes så dette tydelig da han fotograferte fugler og pattedyr til et bokprosjekt om de populære turområdene Mosvatnet og Store og Lille Stokkavatn i Stavanger.

Både Mosvatnet, som er midt i byen, og Stokkavannene, som grenser til landbruksområder, har rikt dyreliv. Det er ingen selvfølge.

Mosvatnet er omringet av tett trafikk. Likevel er dette et av Norges rikeste fugleområder. 140 arter er registrert. Mer enn 50 arter hekker her.

Den sky toppdykkeren er en karakterart. Her hekker den like ved travle turstier fordi sumpskog ut i vannet gir skjulet den trenger.

Andre byer har tilsvarende turområder.

TROMSØ:

Prestvannet, en 15 minutters spasertur fra Tromsø sentrum, har et rikt fugleliv. Ikke minst takket være flytende torvøyer som gir beskyttede hekkeplasser. Sjansene er gode for å se hekkende smålom. Om våren spiller brushanene her.

OSLO:

Ved Østensjøvannet i Oslo er det registrert hele 220 fuglearter. I likhet med Mosvatnet, er dette en næringsrik innsjø, med gode leveområder for vannfugler, som grågås, sivhøne, sothøne og hettemåke.

Variasjonen i naturtyper på dette lille området, med dyrket mark, sump, plener, bekker, skog og åpent berg, gjør det biologiske mangfoldet stort.

TRONDHEIM:

I Trondheim er Ladestien et område med stor artsrikdom.

– Turstien rundt Ladehalvøya går gjennom skog, kulturmark og langs sjø. Ikke minst er de langgrunne områdene i Trondheimsfjorden et viktig spiskammer for vade- og sjøfugler, sier Kjetil Bevanger, vitenskapelig rådgiver og ekspert på byøkologi, fra NINA (Norsk institutt for naturforskning) i Trondheim.

BERGEN:

Bruk blikket på tur

Roy Mangersnes har trent blikket for å finne fotomotiv.

Han oppfordrer turgåere til å stoppe opp og se seg rundt. Et råd han også ga sin egen mor:

– Jeg fortalte henne at hun skal bruke tid og løfte blikket. Den første gangen hun fulgte rådet, så hun rett på ei ugle i treet ved turstien på Forus. Hun ble litt bekymret for hunden sin, smiler Mangersnes.

Det skal godt gjøres å se ugler hver gang man løfter blikket fra grusen, men sjansen for å se rødstrupen som synger på kvisten, svarttrosten som leter etter mat på bakken, eller gjerdesmetten som flyr i skjul under en busk, øker betraktelig.

Slik blir den hverdagslige turen mer spennende. Og går man langs et vann, kan man se langt mer spennende fugler enn stokkender og knoppsvaner. Var det ei sivhøne som snek seg langs vannkanten, eller ei vannrikse som smatt inn i takrørskogen?

Fugleliv om dagen

Hvilke arter du kan se, avhenger av årstid, tid på døgnet og naturen rundt byen. Landskap og klima gir føringer. Uansett ser du mest fugler.

Om våren er det sang og kurtise. Like etter klekkes de første fuglungene. Andunger og svaneunger er et kjært syn.

Den som ser godt etter, får også øye på småfuglene som flyr til og fra reirene med mat.

Mange fugler trekker sydover om høsten. Men faktisk er Norge, ikke minst Sør-Vestlandet, som Syden for mange fugler.

Vinterturen byr på mange spennende arter. Både kvinand og sangsvane overvintrer på Jæren. Sidensvansen vandrer sydover fra kulden i nord, og renser rogn og asaltrær for frukt på sin vei.

– Det overvintrer taffelender på Mosvatnet. Og flere år på rad, har jeg sett lappfiskanda samme sted. Den er svært sjelden og hekker kun med et fåtalls par i Pasvikdalen, sier Mangersnes fornøyd.

Pattedyr i skumringstimen

Med unntak av ekorn er de fleste pattedyr nattaktive og ses sjeldnere enn fugler. Men de finnes også i byen.

Pinnsvin er et kjært syn i skumringen. Og den som kaster et blikk opp mellom trærne, får et glimt av flaggermus på insektjakt.

Den heldige kan se store dyr. I Stavanger er det ikke uvanlig å møte rådyr ved Stokkavatnet i skumringen. De trives i miksen av skog og kulturlandskap. Siden de sjelden trues av jakt, er urbane rådyr mindre sky enn slektningene i villmarka.

– Jeg har vært så nær som 20 meter, og rådyra fortsatte å beite, sier Mangersnes.

Turområder nær skog, ikke minst i Trøndelag og på Østlandet, byr i tillegg på rådyrets storebror; elgen.

Grevling er blitt stadig mer vanlig i Sør- og Midt-Norge, også inne i byene. For eksempel trives den utmerket i Trondheim sentrum. Den liker mosaikken i bylandskapet. Favorittmaten meitemark finner den i gressplenene.

Ekorn er et sjarmerende syn i turområder med nok skog. Rødrev og mår kan du også møte på. Og rotter og mus, selvfølgelig.

Trues av utbygging og parker

Kjetil Bevanger mener flere nærturområder burde hatt rikere dyreliv.

– Norske byer er små, med kort vei til naturen. Derfor planlegges det ikke for biologisk mangfold inne i byene, sier han. Utbygging er en trussel. Parkifisering en annen.

– Man må bevare mosaikken av biotoper, ikke minst i form av store trær og tett buskas, for at turområdene skal ha et spennende dyreliv. Åpne plener er ødeland for dyrelivet, sier Bevanger.

Roy Mangersnes er enig.

– Turgåere må tåle at det er litt «uryddig» i parken. Dyra og fuglene trives langt bedre med buskas og blomstereng enn åpne plener, understreker han.

Bevanger bekymrer seg imidlertid ikke for klimaskader på nærturområdene. Arktiske arter, som vil lide under økt temperatur, er sjeldne i byene. Dessuten har byene allerede et endret lokalklima. Energibruken og varmeproduksjonen gjør byene varmere enn områdene rundt.

– Blomstene springer ut tidligere inne i byen enn utenfor. Og fuglene hekker tidligere, sier Bevanger.

Dyrelivet i byene kan bli bedre

Parkifiserte nærturområder, fritt for annet enn byduer, måker og rotter, kan forbedres.

Åpne plener kan rammes inn av buskvegetasjon i randsonene, gjerne sammen med trær.

Fuglekasser og flaggermuskasser bøter på akutt boligmangel hos flaggermus og hulerugende fugler som meiser og stær.

I Mosvatnet i Stavanger skal man nå gå et skritt lenger. Ei kunstig fugleøy planlegges ute i vannet. Den skal gi flere fuglearter avskjermede hekkeplasser.

Slik legges det til rette for enda rikere naturopplevelser i framtida. Og det midt i by’n.

Storbytips fra UT.no

• Seks turer langs elvene i Oslo
• Fem fine sykkelturer i Oslo
• Turer som bare er en t-bane unna
• Fem gode dagsturer i Oslo og omegn
• Fem fine dagsturer i Stavangerområdet
• Fem turer i byen mellom de sju fjell
• Fem toppe turer i Trondheim
• Familievennlig tur i Kristiansand

(Fjell og vidde, nr. 2/2012)