At det er så lite lemen å se, er nesten litt skuffende for forskerne, etter et superår for de små hissigproppene i fjor.

• Det vrimler av dem

På nyåret så det nemlig ut til at det kunne bli et nytt lemenår. Lemenbestanden var veldig stor i fjellet i fjor, og så lenge ut til å berge gjennom vinteren.

Sammenbrudd i lemenbestanden

– Vi observerte en del aktivitet på vårsnøen, men etter påske har det vært lite spor, sier Per Gustav Thingstad, forsker ved seksjon for naturhistorie ved NTNU.

I mars/april skjedde det tydeligvis noe som gjorde at bestanden fikk et sammenbrudd.

– Det vi frykta, har skjedd. Det er nærmest blåst for smådyr i fjellet, vi har vært ute og sett på flere steder både i Sør- og Nord-Trøndelag, og det ser veldig dårlig ut for lemenbestanden sier Thingstad.

Lemen dør som regel av harepest eller lemenpest, eller hvis forholdene under snøen ikke er gode nok.

Likevel vil en liten bestand alltid klare seg, og cirka hvert fjerde år vil det være toppår for smågnagere. Ofte kan det gå enda lenger mellom de såkalte «lemenårene».

Biolog ved NTNU, Per Gustav Thingstad.

Foto: Torjus Kleiven Kandal/NRK

Økt harepestrisiko i fjor

I fjor gikk Mattilsynet ut og advarte mot å drikke fra bekker og vann på fjellet, da det kunne være fare for harepest. Lemen, mus eller andre smågnagere som drukner i vannet, kan være smittebærere av harepest eller andre sykdommer.

– Det var en spesiell situasjon i fjor, med økt risiko for å få harepest – og derfor gikk vi i Mattilsynet ut med en ekstra advarsel mot å drikke vann fra elver, bekker, innsjøer eller dårlig sikrede brønner, sier Erik Wahl, seniorinspektør hos Mattilsynet.

• - Ikke drikk vann rett fra naturen
• Harepestmysteriet i Midt-Norge
• 148 smittet i Norge

Denne advarselen gjaldt i hele fjor.

Tilbake til normalen

I de første fire månedene i fjor ble det meldt om 42 tilfeller av harepest i Midt-Norge (Nord- og Sør-Trøndelag, samt Møre og Romsdal).

Det tilsvarende tallet i år er to.

– Dette forteller oss at vi er tilbake til normaltilstanden sammenligna med tidligere år, sier Wahl.

Samtidig påpeker han at det alltid vil være en viss risiko knytta til å drikke vann som kan inneholde smittestoffer fra beitedyr, ville dyr eller fugler.

– Smittestoffer kommer ikke bare fra lemen og andre smågnagere, og denne risikoen er alltid der.

Vil ikke skremme folk

Erik Wahl, seniorinspektør hos Mattilsynet i Trondheim og Orkdal.

Foto: Rune Karlsen/NRK

Han vil likevel ikke skremme folk fra å gå i fjellet.

– Det aller tryggeste er å koke vannet, eller bære med seg drikkevann om man skal på dagstur.

– Hvis man er på hytta og skal hente vann, er det tryggere å ta fra en innsjø enn fra en bekk, og det er bedre å ta fra et oppkomme enn fra en innsjø. Et oppkomme bør likevel skjermes mot overflatevann, sier Erik Wahl.

Når man går i fjellet nå, kan man enkelte steder se rester av fjorårets lemenår, i form av små lemenkadaver. Disse utgjør ikke lenger noe spesiell fare, mener Wahl.

– Disse dyrene døde før vinteren eller i løpet av vinteren, og sannsynligvis har også eventuelle farlige bakterier dødd i kulda, sier Wahl.