Det tok nærmere 60 år fra tanken om vern ble sådd, til Norges første nasjonalpark var en realitet.

41 nasjonalparker er idag vår aller mest verdifulle naturarv.

«Alltid ligger du der i ensom høyhet, milevidt bort fra alt annet fjeld, et hildrende «slott over slott», gråherdet, hvitstripet, værsmuldret, sagnomsust, Soria-Moria-slottet i norsk fjellnatur.»

Dikteren Theodor Caspari (1853–1948) om Rondane

Rondane er en kupert fjellverden i Oppland og Hedmark, et område med lange daler, vide sletter, strømmende elver og – ikke minst – høyreiste, majestetiske tinder.

• På UT.no finner du 34 hytter i Rondane
• Folkets Rondane: Vil du fortelle Rondane-historier sammen med NRK?

Her skal ingenting røres

«Alltid ligger du der», skrev dikteren Theodor Caspari og var forut for sin tid. Fjorten år etter dikterens død ble Rondane vernet som Norges første nasjonalpark og ble med det sikret å «alltid» forbli som den er.

Her skal aldri vindmøller reises mot himmelen eller elvene legges i rør. Her skal ikke nye veier meisles inn i landskapet. Naturen er holdt av til glede for planter, dyr og oss som besøker den.

En vernehistorie

– Med fredningen av Rondane ble et av landets flotteste naturområder tatt vare på, sier Kjartan Askim, fagsjef naturforvaltning i Den Norske Turistforening (DNT).

– Nasjonalparkstatusen har betydd veldig mye, både for å bevare et nasjonalt viktig friluftsmål og ikke minst for å sikre villreinstammens leveområder mot store inngrep.

Det tok tid før vi i Norge skjønte at verdifull natur kunne forsvinne om vi ikke sikret den mot visse former for menneskelig påvirkning.

Selv om norske vernetanker eksisterte før 1962, var andre langt tidligere ute.

Allerede i 1872 vernet USA området Yellowstone som verdens første nasjonalpark.

I Europa var Sverige tidligst ute med sine ni første nasjonalparker i 1909.

I 1902 foreslo direktøren i Norges geologiske undersøkelse, Hans H. Reusch, å frede Frognerseter-skogen i Oslo.

To år senere argumenterte daværende formann i DNT, Yngvar Nielsen i sin tale på Turistforeningens årsmøte for å bevare bruddstykker av norsk natur. Han viste til at endringene i naturen skjedde mye raskere nå enn tidligere, pekte på hva nabolandet var i ferd med å gjøre og spurte retorisk:

«Skulde der ikke være grund til at tænke paa noget saadant hos os? At holde af en del af Norge? At lade denne bevare sin oprindelige natur til de kommende slægter?»

Fremsynt fjelloppsynsmannen

Da lov om naturfredning ble vedtatt i 1910, muliggjorde den for første gang små vern av norsk natur, noen ganger helt ned til fredning av enkelttrær.

Selv om loven raskt fikk betydning, blant annet til å verne fjellplanter på Dovrefjell, skulle det gå 16 år før lovverket ga hjemmel for fredning av større naturområder.

36 nye år tok det før Rondane nasjonalpark ble fredet ved kongelig resolusjon 21. desember 1962.

At nettopp Rondane ble vår første nasjonalpark, skyldtes flere faktorer. En grunn var at området var «enkelt» å verne, da det ikke forelå planer om kraftutbygging eller gruvedrift her.

En annen var et massivt lokalt initiativ ledet av fjelloppsynsmannen Normann Heitkøtter. Han drev i årevis et iherdig arbeid for å fremme naturvern både lokalt og nasjonalt, og har i ettertid fått æren for å være den enkeltperson som betydde mest for fredningen av Rondane.

«Ingen skal fortelle meg at villreinen trives langs veikantene, eller at fjellrypas naturlige tilholdssted er søppeldyngen ved de utallige hytter bortover alle fjell. Vi må ha veier, og folk skal få sette seg opp hytter, det er vel alle enige om. Vi må bare passe på å reservere enkelte områder før det er for sent.»

Normann Heitkøtter, DNTs årbok for 1960

Kjartan Askim mener at det er imponerende hvor framsynte Heitkøtter og hans meningsfeller var.

– Nasjonalparkstatusen betyr mye. Uten vern ville langt flere naturinngrep ha skjedd, sier Askim. Det er et syn han deler med Sverre A. Larssen, daglig leder for DNT Oslo og Omegn som har ansvaret for stier og foreningens hytter i Rondane.

– Vernet satte en klar stopper for den voldsomme hyttebyggingen vi har sett i andre fjellområder. Den kunne hatt stor innvirkning på landskapet og opplevelsen av det, sier Larssen.

VIDEO: Rondane nasjonalpark 50 år.

Fra en til mange nasjonalparker

Fredningen av Rondane utløste et langsomt skred av nye nasjonalparkvedtak.

Først kom Børgefjell i 1963.

I 1980 ble det foreslått å firedoble det daværende antallet verneområder, noe som ledet fram til nasjonalparkplanen som ble vedtatt av Stortinget i 1993.

Planen ble fullført i fjor, med Rohkunborri i Troms og Langsua i Oppland som de to sist opprettede nasjonalparkene.

I dag har Norge 41 nasjonalparker, 34 på fastlandet og syv på Svalbard. Totalt utgjør de ti prosent av landarealet vårt. Natur som vil bli bevart, så sant reglene følges.

Stadig spenning rundt jubilanten

Nettopp reglene har vært kilde til diskusjon. Ikke en eneste nasjonalpark er opprettet uten motstand, spesielt fra lokalt hold.

Ved å frede naturressurser og ilegge strenge regler for bl.a. motorferdsel, kan det spøke for framtidsplaner og aktivitet. Ordfører i Rondane-kommunen Dovre, Bengt Fasteraune, forklarer at det stadig er spenning rundt nasjonalparkjubilanten.

– Vi har de siste årene fått et nasjonalparkstyre som i større grad kan ta hensyn til lokale behov. Likevel er det fremdeles utfordringer, blant annet når det gjelder tilrettelegging. Det er ikke bare-bare å merke en sti eller lage en ny skiløype. Alt skal balanseres i forhold til vernebestemmelsene, sier han.

Sverre A. Larssen forklarer at så godt som alle utfordringer i Rondane er knyttet opp mot bestemmelsene for villrein.

– DNT har lagt ned en hytte og flere merkede ruter på grunn av villrein. Det er ikke alle tiltakene vi har vært enige i. Selvfølgelig skal vi ta hensyn til villreinen, den er en viktig del av Rondane, men vi mener at den i visse tilfeller ivaretas i langt større grad enn hva som er nødvendig for å bevare den som art, sier Larssen.

Konflikter, men riktig å verne

Mange nyere nasjonalparker er likevel mer betente enn Rondane, noe Skjåk-ordfører Rolv Kristen Øygard kan bekrefte. Han styrer den mest vernede kommunen i landet. I Skjåk er 79 prosent av arealet vernet.

– Jostedalsbreen nasjonalpark ble fredet i 1991, Reinheimen i 2006 og Breheimen i 2009. Han påpeker at verneprosessene tok hensyn til lokale meninger, men at deler av regelverket vekker harme.

– Mange følte at områdene var godt nok ivaretatt fra før. At vi selv stod for det beste vernet. I dag har nasjonalparkreglene kommet som et tillegg. Det innebærer at man må søke om å få sette opp en liten orienteringskasse.

Øygard mener at sånt oppleves som lite smidig. Likevel. Selv om også Bengt Fasteraune mener at nasjonalparkområdene var godt nok ivaretatt fra lokalt hold, er ordførerne samstemte i at vernetiltakene var riktige.

– Man vet aldri om storsamfunnet en dag kunne ville bygge ned slike arealer. Da er det viktig at man har vernet, sier Fasteraune.

Kvalitetsstempelet «nasjonalpark»

Ordførerne ser også at det er ressurser å hente i kvalitetsstempelet «nasjonalpark». Dovre og Skjåk er to av fem kommuner som gjennom næringsutviklingsprosjektet Nasjonalparkriket forsøker å utnytte naturen til fordel for lokalsamfunnet.

– Vi ser jo at dette kan gi nye muligheter, så lenge vi klarer å vri tenkemåten vår til å utnytte potensialet, blant annet med tanke på tilflytting og turisme, sier Øygard.

Hva nå?

Med sluttføringen av nasjonalparkplanen er det fra statlig hold ingen nye planer.

– I store, sammenhengende naturområder skal vi heller konsentrere oss om den viktige oppgaven det er å ivareta og forvalte det vernet vi har, fastslår statssekretær i Miljøverndepartementet til nylig, Heidi Sørensen.

– Det betyr ikke at vi skal slutte å verne. Blant annet arbeider Direktoratet for naturforvaltning med Nasjonal marin verneplan, som utreder vernebehovet i norske sjøområder. I tillegg vurderer vi å verne mer produktiv skog, en naturtype vi har fredet kun to prosent av, forklarer hun. I begge tilfeller er det imidlertid snakk om begrensede vernearealer.

– Nye nasjonalparker vil ikke bli opprettet med mindre dette skjer på lokalt initiativ, sier Sørensen. Slike initiativ er allerede i gang, blant annet på Lofotodden og på Fosen i Trøndelag.

Mange ønsker også en Preikestolen nasjonalpark i Rogaland. Naturvernforbundet er blant dem som går sterkt inn for vern av sistnevnte.

Etter fjorårets årsmøte krevde forbundet at regjeringen iverksetter en nasjonalparkplan for dette og andre naturområder. De viser til en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), som konkluderer med at for lite av biotoper og landskap under 300 meter er vernet.

Denne konklusjonen er Kjartan Askim i DNT enig i.

– Hva som er vernet, er et resultat av trusselbildet. Kun fem prosent av lavlandet er vernet, noe som særlig er kritisk for den hardt pressede kystnaturen. Utbyggingen av blant annet vindkraftverk kan ødelegge store friluftsområder. Vi trenger en verneplan for kyst- og fjordlandskap, sier Askim.

Crême de la crême i norsk natur

Femti år etter fredningen av Rondane er vi fremdeles ikke helt i mål. Heidi Sørensen er klar på hvorfor vi har dagens nasjonalparker:

– De er crême de la crême i norsk natur. Denne naturen er så enestående at vi bare må la den gå videre til kommende generasjoner. Det synet ville hun nok delt med dikter Theodor Caspari.

Han var blant dem som mente at naturen ikke bare var viktig for naturen i seg selv, men for selve vår nasjonale identitet. Det kom til uttrykk i diktet «Rondane»:

«Og står jeg på vidda ved sommer og høst,
og dagen den tar til å helle,
da vender jeg alltid mitt øye mot øst
og søker mot Rondanes fjelle.
Og ser jeg dem stige i avdagens skjær
med tinder og blånende borge,
da vet jeg usvikelig visst hvor jeg er,
da vet jeg, at her ligger Norge.»

Theodor Caspari

Turforslag i Rondane på 1-2-3:

• Rondane ekspress
• Rondane fra vest
• Rondane på langs
• Flere turforslag i Rondane på UT.no

(Fjell og vidde, nr. 3/2012)