Skal avsløre laksens hemmeligheter

Atlantisk villaks

Omtrent en tredjedel av den gjenværende forekomsten av atlantisk villaks finnes i Norge.

Hver vår vandrer om lag 10 millioner smolt ut fra de norske lakseelvene. Etter 1 — 4 år kommer mellom 500 000 – 1 000 000 kjønnsmodne laks tilbake til sin egen elv.

Laksesmolten spises av torsk, lyr, sei, skarv og måkefugl. Når laksen blir større, spises den blant annet av sel, hai og tunfisk.

Laksen kan bli opp mot 1,5 meter og veie mer enn 40 kilo.

Den offisielle verdensrekorden for stangfiske er en laks som veide 35,89 kg. Den ble tatt i Tana i Finnmark.

I dag regnes rømt oppdrettslaks og lakselus som de største truslene mot villaksen.

Nyttige nettsider om laks

Villaksportalen: Direktoratet for naturforvaltning
Norske lakseelver
Inatur: Kjøp fiskekort på nett
Villetterlaks: Råd og tips om laksefiske

Forskere i Canada, Chile og Norge har i flere år samarbeidet om kartlegging av laksens gener.

I løpet av et års tid vil trolig hele laksens arvemateriale være beskrevet, sier professor Stig Omholt ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB).

GJENOPPLEV I NETT-TV: Laks og lidenskap - 24 timer direkte fra Gaula
LES OGSÅ: Visste du dette om laksen?

Håper på svar på gamle gåter

– Denne kunnskapen vil være av stor verdi både for oppdrettsnæringen og villaksforvaltningen, sier Omholt til NTB.

– Kanskje kan vi også få svar på noen gamle gåter. For eksempel hvorfor laksen er rød i kjøttet, og hvordan villaksen finner veien tilbake til elva der den ble klekket, legger han til.

Gull verdt for oppdrettsnæringen

Siste nytt om kartlegging av laksens og regnbueørretens arvestoffer legges fram på en internasjonal konferanse i Oslo denne uka. Konferansen er arrangert av det internasjonale konsortiet bak kartleggingsprosjektet. Arbeidet er finansiert av myndighetene i Canada, Chile og Norge, samt betydelige bidrag fra oppdrettsnæringen.

For kunnskap om laksens arvestoff kan være gull verdt for oppdrettsnæringen, både når det gjelder produksjon, sykdomsresistens og produktkvalitet.

Viktig kunnskap om villaks

Informasjonen fra kartleggingsprosjektet er allerede tatt i bruk av industrien, for eksempel i utviklingen av resistens mot laksesykdommen IPN.

Arbeidet med å utvikle steril oppdrettslaks, for å hindre genetisk forurensning av villaksen, har også stor nytte av kartleggingen.

– Temaene på konferansen er bevisst satt sammen ut fra et sterkt ønske om å etablere en arena hvor industri og forskere kan treffes, sier Omholt. Kunnskapen har også stor verdi for forvaltningen av villaksen.

– Vi kan for eksempel få et helt annet innsyn i forholdet mellom tamlaks og villaks. Dette er et nytt verktøy som kan gjøre både produksjon og forvaltning mer bærekraftig, sier han.

Ingen monsterlaks

– Genetisk manipulering av laks er derimot ikke et tema på konferansen, sier Omholt.

Han ser ikke noe driv for å bruke genmodifisering til å utvikle nye typer hurtigvoksende «monsterlaks». Forsøk på å utvikle en slik genmodifisert laks ble stoppet i USA i fjor.

Laksegenomet har vært krevende å sekvensere, og arbeidet har tatt lengre tid enn ventet, sier Omholt.

– Veldig mye vil skje i løpet av det nærmeste året. Men så starter arbeidet med å tolke funnene. Kartleggingen av hele laksens genmateriale er begynnelsen, ikke slutten, på en prosess, sier Omholt.