Kaldt og forfriskende fjellvann hører med på turen, men i fjor måtte du være ekstra forsiktig dersom du skulle slukke tørsten på tur.

I smågnagerår fører døde lemen til økt smittefare.

Foto: Linda Bjørgan/NRK

Faren for harepest og lemensyke ble mangedoblet på grunn av det gode smågnageråret i fjor.

I år er smågnagerbestanden tilbake til normalt og dermed kan du som vanlig drikke vannet i norsk natur, melder folkehelseinstituttet.

Er du i områder med mye døde smågnagere bør du imidlertid være forsiktig.

Råd og tiltak for drikkevann

Faren for å kunne bli smittet av tularemi eller annen vannbåren sykdom vil alltid være til stede, og etter et lemenår som i fjor vil det kunne forekomme døde dyr som fortsatt er smittefarlige.

For sikkerhets skyld anbefaler at man følger de råd og tiltak som er angitt nedenfor, for å forebygge harepest- og annen sykdomssmitte fra drikkevann, særlig drikkevann som hentes fra brønner og fra andre kilder i naturen:

• Drikk ikke vann direkte fra naturen i områder med mye smågnagere, fugler eller beitedyr. Dette gjelder særlig fra små vann, elver og bekker. Vannet kan drikkes hvis man koker det eller desinfiserer på annen måte.
• Brønn eller oppkomme må sikres slik at forurenset vann direkte fra elver, bekker eller overflaten ikke skal kunne trenge inn.
• Sjekk om det er døde dyr eller rester av kadavre i brønnen eller oppkommet, og dersom det er det, må disse fjernes og brønnen desinfiseres.
• Desinfiseringen kan skje med klor. Vanlig husholdningsklorin kan benyttes, styrken er vanligvis ca 4 % klor, og en drøy liter tilsettes per kubikkmeter (1000 liter) vann i brønnen (40-50 milligram/liter klor). Rør godt rundt, og la det hele stå i 24 timer.
• Om mulig, tøm brønnen så godt som mulig før den tas i bruk igjen.
• I oppkommer med overløp må behandlingen gjentas to til tre ganger med kortere mellomrom avhengig av hvor stor utskiftningen av vannet er per time.
• Tett alle huller og andre muligheter for at mus og lemen kan trenge inn brønn eller oppkomme. Husk: tettsittende lokk, brønnsider helt uten hull, samt ”musetetting” av eventuelt overløpsrør eller -renner. Noen ganger er det laget hull i sidene på sementringer som har blitt satt ned i brønner, for å lettere sette dem på plass. Slike hull må tettes.
• Borebrønner i løsmasser og fjell, som er godt tettet rundt brønntoppen, er som regel sikre mot tularemismitte.
• Vær forsiktig med å bade eller vaske deg med vann hvor det er synlige rester av døde dyr i vannet.

Andre råd for å unngå harepest (tularemi):

• Unngå kontakt med syke eller selvdøde harer eller smågnagere.
• Ikke fei opp smågnagerlort (for eksempel muselort i hytta), men bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker. Smitte kan skje ved innpusting av støv fra syke dyr eller deres avføring.
• Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med selvdødt eller sykt vilt, da de kan ha fått bakterien i munnhulen.

Symptomer på sykdom hos mennesker (tularemi):

• Tularemi gir vanligvis et forholdsvis mildt sykdomsbilde hos mennesker.
• Sykdommen starter vanligvis akutt med feber, frysninger, hodepine og tretthet.
• Den europeiske varianten av tularemi er ikke regnet å være dødelig, i motsetning til den amerikanske hvor dødeligheten ubehandlet kan være opp til 20 %.

Inkubasjonstiden er oftest 3-5 dager, men spenner fra under ett døgn til tre uker.