Den taggete ryggen til den nordligste av Tvillingene skyter i været på turen opp.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes/DNT

Hilde Mesics Kleven tar pause på den nordligste av Tvillingene, i havet Dønnamannen og Lovund.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes/DNT

Sindre Thoresen Lønnes hviler på toppen av Skjæringen. Utsikten over det nordnorske øyriket er eventyrlig.

Foto: Hilde Mesics Kleven

Dønnamannen ligger og hviler i Alstenfjorden.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes/DNT

• TURFORSLAG: Se turen over De syv søstre i 3D
• Les også: Helgelandskysten kåret til landets vakreste kystperle

Etter en dag med hvile hos gode venner i Sandnessjøen er vi klare. Turen vi skal gå er en av de enkleste.

Samtidig kan man innkassere hele tre topper på én gang hvis man er ivrig, de to Tvillingene (945 og 980 m.o.h.) og Skjæringen (1037 m.o.h.). Vi satser på alle tre.

5000 besøker søstrene

Hvert år besøker flere enn 5000 mennesker søstrene på Helgelandskysten.

Det er rødmerket løype opp til alle toppene, og også mellom toppene. For de veltrente som vil bestige alle syv toppene på én dag, tar turen 10 til 15 timer.

For andre kan én eller to topper være en passelig dagsmarsj. Her velger du selv både vanskelighetsgrad og lengde.

Turen oppover går på svaberg. Friksjonen er veldig bra i godvær, men enkelte steder er det glatt av smeltevann som renner nedover i små sildrende bekker.

Vi velger enkleste vei opp

Stort sett er det enkelt å gå oppover med en jevn stigning. Dette er en familievennlig tur, det viser seg i de mange turfølgene med barn som har tatt turen denne dagen.

På vei oppover passerer vi en liten kulp. Perfekt for en avkjølende dukkert på hjemveien.

Vel oppe på aksla må man velge, høyre eller venstre. Den noe høyere Skjæringen er hakket tøffere enn de to Tvillingene.

Vi går for de enkleste først og sparer Skjæringen til slutt. Den sørligste av tvillingene er enkel å nå, turen dit går derfor radig. Toppen på tvillingen lengst nord er det ikke alle som går opp på.

Proppfull av inntrykk

Postkassen der man kan skrive seg inn er plassert et stykke unna toppunktet, og grunnen til dette er at det er en kløft mellom fortoppen og selve toppen. Ikke verre enn at man med litt enkel klyving kan komme seg helt opp, men man bør være fjellvant.

Noen hundre høydemeter senere får slitne bein hvile litt på toppen av Skjæringen.

Hjernen, som allerede er proppfull av inntrykk, får enda mer påfyll.

Utsikten over det nordnorske øyriket er eventyrlig, vi kan se helt over til Træna der vi nøt festivallivet dagene i forveien. Hurtigruta virker alt annet en hurtig der den duver sakte avgårde i vannskorpa langt under oss.

I det hendene gjennomborer den speilblanke vannflaten og det kalde fjellvannet omslutter kroppen noen timer senere er dagen helt komplett.