
TIL FJELLS: Gå av toget på en stasjon og gå på tur til en annen stasjon.
Foto: Marius Nergård PettersenHer er sju tips til fine helgeturer der du kan gå fra et tog til et annet.
Publisert 09.08.2012 11:45.
– Da var vi her, sier Thomas.
– Tror vi skal den veien, sier jeg og peker ut en slak, frodig ås i vest. Og så legger vi av sted.
Les også:
4087 kilometer. Så langt er det norske jernbanenettet.
Det smyger og bukter seg, gjennom skoger og over fjell, fra Kristiansand i sør til Narvik i nord. Et glitrende nettverk for turer.
«Et tog er et utgangspunkt. Et mobilt utgangspunkt i stadig forflytning på et nett av jernbaneskinner. Du kan hoppe på hvor du vil, hoppe av hvor du vil. Og selv om du ved endestoppet fremdeles befinner deg i en by eller et tettsted, er det sjelden langt til nærmeste sti, til veien mot nye naturopplevelser i områder du aldri før har vært.»
Marius Nergård Pettersen, friluftsjournalist
Området vi er på vei inn i, er en ansamling skogkledde åser og fjell vest for Berkåk. Disse traktene har Trondhjems Turistforening døpt «Barnas Naturverden».

Klar for helgetur.
Foto: Marius Nergård Pettersen
Hevertjønna er en av tre ubetjente hytter i Barnas Naturverden. Det barnevennlige området passer for alle aldersgrupper.
Foto: Marius Nergård Pettersen
På Damtjønna treffer vi Daniel og Tobias Olsrød fra Trondheim som er på tur med mamma og pappa.
Foto: Marius Nergård Pettersen
Damtjønna har en liten stue med ildsted i midten.
Foto: Marius Nergård Pettersen
Stille stund med fiskestang i Barnas Naturverden.
Foto: Marius Nergård Pettersen
Middag!
Foto: Marius Nergård PettersenTerrenget er godt egnet for små turføtter. Her er det akkurat passe kupert, og turen blir verken for kjedelig eller for tøff. Avstandene mellom de tre ubetjente hyttene Damtjønna, Hevertjønna og Ramssjøen er ikke lenger enn knappe seks kilometer.
Det er noen høydemeter å stige opp fra Berkåk, så barnefamilier vil sette pris på en form for bilskyss inn i området, men for oss tar det ikke avskrekkende lang tid fra vi forlater togstasjonen til vi vandrer i trolsk, tåkelagt furuskog og forbi tjern med vakende småørret. Bortsett fra lyden fra klukkende småbekker og fuglesang, er det helt stille rundt oss.
– Ikke dårlig til å være tilfeldig valgt, sier Thomas.
Målet for første etappe er Damtjønna. Denne og de to andre hyttene er bygget etter samme modell som såkalte «sælehus», laftede hytter som stod langs flere ferdselsveier i middelalderen. Det betyr blant annet at halve hytta består av en liten årestue med ildsted i midten, brisker langs veggene og røykåpning i taket.
Da vi kommer frem, ryker det allerede fra pipene. Innenfor tømmerveggene møter vi en gjeng på fire. Familien Olsrød har tatt turen fra Trondheim for å lufte turstøvlene.
– Et veldig enkelt og fint område å dra til, sier Astri Olsrød. Hun, mannen Stig Petter og sønnene Daniel og Tobias har brukt et par timer på å gå inn fra Havdalsløkkja i sørøst. Målet var en liten pause fra hverdagen, uten for store anstrengelser.
– Vi fikk litt regn underveis, men holdt på humøret likevel. Avstanden på fem–seks kilometer var egentlig passe langt for oss alle sammen, smiler Stig Petter.
– Også er det jo spennende å komme fram til en såpass spesiell hytte, legger han til og nikker inn i årestua, hvor det allerede brenner et lite bål midt i rommet. Daniel og Tobias, som hopper rundt på gulvet under klær opphengt i tørkesnorer, er helt enige.
Thomas og jeg skal heller ikke bli skuffet, over verken denne dagen eller de to kommende. Om togturen vår endte i et barnevennlig område, betyr ikke det at det er forbeholdt familier med smårollinger. For både ungdom og voksne har området mer enn nok av småtopper, fiskevann og flotte landskapsrom å by på.
To dager senere sitter vi på toppen av fjellet Ryphøa. I stekende sol. Bak oss har vi dager med langsom vandring, kvelder med ørretfiske og lange, stille netter.
Rundt oss ligger et majestetisk panorama mot Trollheimen i vest og Femundsmarka i øst. Og langt nede i dalen: En smal, smal strek av en jernbanelinje. Om noen timer skal vi gå på nok et tog der nede. Inntil videre sitter vi helt stille.
Andre togturer:
Fra Lønsdal stasjon på Saltfjellet er det bare ti minutter å gå til den ubetjente Lønsstua.
Her er det gode muligheter for å ta den første natta, om vi ikke gyver løs på ruta mot Saltfjellstua først som sist. Denne veien er riktig nok lang – beregn minst sju timer på turen.
Ruta går mellom vann og spisse tinder og tar oss langt inn i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, et av landets mest spektakulære naturområder. Saltfjellstua ligger i et landskap som er skapt for toppturer, bading og fiske. Her er det lett å bruke opp en dag (eller ti), før vi går tilbake til Lønsdal.
Til Moskusens rike
Lyst til å bestige Snøhetta? Det kan gjøres underveis på denne turen. I sommer går det skyttelbuss mellom Hjerkinn stasjon og nyåpnede, betjente Snøheim.
Så tar vi en natt på hytta, før turen går nordover mot den selvbetjente hytta Reinheim.
Underveis er det mulig å ta «avstikkeren» til toppen av selveste Snøhetta, så lenge vi ikke har altfor mye imot stigningen på mer enn 700 høydemeter. Oppturen er ikke teknisk vanskelig, men krever god kondis. Vel
fremme på Reinheim tar vi en lang natts hvil, før det bærer videre ned gjennom den vide Stroplsjødalen, til
Kongsvoll og toget hjem.

Langer ut fra Krækkja turisthytte.
Foto: Heidi Wexels Riser
Hardangervidda.
Foto: Hilde L. MagnussenDenne ruta er en fin vandring både for nye og erfarne Hardangerviddaentusiaster.
Litt trening i beina er fint, ettersom den ti kilometer lange første dagsetappen til Tuva går i stigende terreng.
De påfølgende etappene til
Krækkja og Finse er litt lange, gjennom lettgått terreng i et område skapt for å nytes. Om du vil avslutte tidligere, er det mulig å legge ruta fra Krækkja til
Haugastøl (17 km). Om du har mulighet, kan du
overnatte eller spise middag på
Finsehytta.
Mellom hyttene ligger alt hva en fjellsjel trenger av vidder, topper og vann, og mektig utsikt mot Hardangerjøkulen og Hallingskarvet.

Vokterboligen
Foto: Svein Erik Ervland
Hunddalshytta.
Foto: Bodil BachVed Narvikfjellene finner vi Ofotbanen, en liten togstrekning tilknyttet det svenske jernbanenettverket. Ved banen ligger Katterat stasjon som et glitrende startsted for turer i de omkringliggende fjellområdene.
Bare 30 minutter fra stasjonen ligger nærmeste turistforeningshytte Vokterboligen. Denne må du ha spesialnøkkel (som kan skaffes fra Narvik og Omegn Turistforening) for å bruke.
Vårt hovedmål er Hunddalshytta, tolv kilometer sør for Katterat. Veien er stigende, men lettgått, og med stadig flottere utsiktnordover. Vel fremme ved hytta er vi i paradis. Dette er selve Stedet å ha som base for noen toppturdager.

Bading ved Råbjørnhytta.
Foto: DNT Oslo og OmegnSkogsområdene utenfor hovedstaden er blant de lettest tilgjengelige i landet, ikke minst på grunn av toget.
I Romeriksåsene finner du roen på stier og hytter som besøkes sjeldnere enn hyttene i naboområdene.
Denne turen starter fra Grua, vel en times togtur fra Oslo sentrum. Derfra går ruta østover i variert skogsterreng til de ubetjente hyttene Snellingen og Råbjørnhytta. Begge ligger vakkert til med vann og koller på alle kanter. Ruta egner seg fint for tre dager. Den kan også gås på to, om vi går Grua–Råbjørnhytta (16 km) i ett.

Høgabu.
Foto: Sveinung KlyveIkke langt utenfor Bergen ligger den selvbetjente hytta Høgabu, midt i et flott turområde, en fin base for dagsturer med vide utsyn. Vannene rundt hytta huser flott fisk, her er det lett å dra opp middagen.
Ta toget til Vaksdal og legg ruta opp Herfendal. De første sju kilometerne gås på vei, før drøye fire timers fin vandring på sti frem til hytta. Vel fremme bruker vi den tiden vi måtte ha til rådighet, på småturer eller slaraffenliv, før turen tilbake til toget går via Storafjellet (med fantastisk utsikt) til Dale. Denne siste etappen er relativt lang, men går for det meste bort- eller nedover.
Det har skjedd noe etter TV-serien «Ingen grenser». Fjellet inntas av nye eventyrere. Vi ble med da Finse ble erobret.
Kan me by på eit glas sval bjørkesaft? Eller kva med ein kopp skogste, søta med gransirup? Slik smakar du på våren!
Når to fotoglade svenskar forelskar seg i norsk natur, blir resultatet magisk vakkert!
Sannsynligheten for at du møter en ulv i Østmarka er veldig liten. Ulven er sky og stikker nok av hvis den ser deg.
– Vi har sett isbjørnspor, og fått kjenne på en heftig vinterstorm.
For første gang er begge ulvene i Østmarka fotografert, og det ser absolutt ut som om tispa venter valper!
Sevja stiger når vårsola varmer! Mai er tiden for en morsom, og smakfull skogstur.
Det har skjedd noe etter TV-serien «Ingen grenser». Fjellet inntas av nye eventyrere. Vi ble med da Finse ble erobret.
Kjøper du turutstyr i dyre dommer? Trenger du det dyreste? Sjekk prisforskjellen!
Etter flere ulykker i fjellet advarer Turistforeningen mot å følge sommerstier på vinterføre.
Turmulighetene i mai er gode. De neste fire ukene inneholder fridager!
- Ansvarlig redaktør Thor Gjermund Eriksen
Opphavsrett © 2008 - 2013 Den Norske Turistforening og NRK. Alle rettigheter reservert.