Det er ingen selvfølge at Bodil og Tom går i fjellet. De vokste opp på det flateste Østlandet og hadde ingen i familien som lokket, dro eller tvang dem med på tur.

Lengten etter fjellet

Bodil og Tom møttes på Jessheim videregående skole, i samme klasserom. Først som venner, så kjærester.

Sommeren etter blir hun med til Toms familiehytte i Etnedal i Valdres. Der møter hun fjellet.

«– Alt var stort der oppe. Det første året var jeg bare i nærheten av hytta. Etter hvert som jeg ble trygg på naturen, gikk jeg i større sirkler. Det våknet en lengsel i meg etter å være i fjellene.»

Bodil Daae

Med entusiasme smitter hun søsteren og sommeren 2003 går de to gjennom Jotunheimen.

Brattere enn Besseggen!

I sekkene har de telt, kokeutstyr og mat. 25 kilo hver på ryggen.

Faren tviler på at døtrene vil gjennomføre en uke til fots. Erfaringskurven er brattere enn Besseggen.

– Sommeren 2003 ble den beste sommeren i mitt liv, forteller Bodil.

I mange år har Bodil, som på dette tidspunktet er 24 år, slitt både psykisk og fysisk. På denne turen går hun fra de vonde tankene. Hun går seg sterk.

– Mestringsfølelsen var enorm.

Året etter tar hun Tom med seg til Jotunheimen. Også han blir bergtatt.

Les også:8 langturer i Norge!

19 dager til fjells

Drømmen om en langtur starter i februar 2011. Ruten legges på stuebordet.

– Planen var å gå fra fjord til fjord og ende i Breheimen. Fra Aurlandsfjorden, til Lustrafjorden. Gjennom Skarvheimen, Jotunheimen og Breheimen. En drømmerute, sier Bodil.

Drømmene var ikke mindre enn at de la inn et møte med ordføreren i Lom. Er det mulig å få fjellferien til å bli et fjell-liv?

Underveis

Oppover Aurlandsdalen går Bodil med lett ulltrøye og shorts. Hun slår etter fluer. Svetten renner like stri som elven i dalen, ned ryggen hennes, på innsiden av sekken. 11 kilo tung. Tom bærer 14 kilo.

• Kjærlighetstur ned Aurlandsdalen

– Inni meg boblet jeg av glede. Det var dette vi hadde lengtet etter hele høsten. Vinteren. Våren. Nå var vi her. Utslitte etter en tøff førstedag. Lykkelige over å være underveis med nesten tre uker på tur foran oss.

På 19 turdager har de fire hviledager. Viktige dager der de får tørket klær, sovet ekstra lenge, spist og snakket med folk.

Melankoli ved slutten

Siste natt i fjellet tilbringer de på Fast ved Åsetvatnet. De klarer ikke å legge seg før natt nærmer seg dag.

– Jeg følte at kropp og sjel var i balanse. På andre turer er jeg deprimert når det nærmer seg slutten. Denne gangen er jeg melankolsk og likevel overbevist om at vi er på riktig vei, sier Bodil.

Reisen fortsetter!

Drømmen om et liv til fjells blir en realitet et drøyt halvår etter fjellferien.

Flyttelasset går til fjell-bygda Sjåk i april.

– Vi kom opp i regn og våknet til solskinn. Aldri har jeg hatt en slik morgen. Jeg ropte til Tom: Tom, det er fjell overalt. Dette er drømmen – å ha fjellsko på trappen og gå i en time for å spise lunsj over tregrensa.

Bodil er sikker på hun kan bli 100% frisk her oppe. Nå går de Besseggen til oppvarming og planlegger nye langturer, både i livet og på kartet!