Kloumannstårnet på toppen av Skåla 1843 meter over havet er utvilsomt Norges, om ikke verdens mest eiendommelige turisthytte. Det har 20 sengerplasser fordelt på tre "etasjer", der er proviant for salg (selvbetjening), og der er en fantastisk utsikt over bre-, fjell- og fjordlandskap. Skåla regnes for Norges høyeste fjelltopp som har foten i fjorden.   

Turen opp er bratt, turen ned like så, og man får ingen av de 1843 høydemeterne gratis. Men årlig er det tusenvis av turgåere her oppe. Systematiske tellinger viser at det årlig passerer 10 000 mennesker ved Skålavatnet. Arrangementet Skåla Opp i august samler alene over 1500 deltakere. Ikke alle overnatter, så mulighetene for å få sengeplass er gode. Overnatting anbefales, ikke minst pga. mulighetene for å oppleve fantastiske solnedganger og soloppganger. Skålatårnet er utstyrt som en vanlig selvbetjeningshytte, og der er puter, dyner og ulltepper. Lakenpose er nødvendig.

I 2009 ble deler av stien til Skålatårnet restaurert. Både stien fra broen over Fossdøla og deler av trappene ovenfor Skålavatnet er restaurert, bl.a. ved hjelp av sherpaer. Der er totalt nesten 1000 trappetrinn.

Litt historie: Det var distriktslege Hans Henrik Gerhard Kloumann i Innvik som fikk ideen til dette høytliggende byggverket. Fra sin bolig på Faleide hadde han et vakkert utsyn innover fjorden med den dominerende Skåla i bakgrunnen. Skålatårnet ble reist sommeren 1891. Tårnet var resultat av et entusiastisk pågangsmot og urokkelige optimisme. Kloumann var ikke i tvil om at prosjektet ville bli et stort tilskudd til sognets attraksjoner, og han ville ha med seg næringsliv og bygden i dugnaden for å få tårnet realisert.

... “En stor tilstrømning av reisende vil have den største betydning for hele sognets økonomiske utvikling ... det vil rimeligvis blive stærk efterspørgsel efter rideheste til bestigning af “Skåla” (antakelig 7 kroner for hest og mand) efter folk til skydsning, brævandring, småture m.m.“ skrev han i ett av sine brev til bygdens næringsliv. Han trengte startkapital, ca 1000 kroner.

Skålatårnet har 1,25 m tykke murer, og med sine to etasjer minner det om et gammelt borgvakttårn. Dr. Kloumann døde samme høst og fikk aldri se byggverket ferdig. Hans etterfølger, dr. Brodtkorb, overtok ansvaret for driften av "hytten". I samarbeid med veidirektør H. H. Krag, tidligere styremedlem i DNT, samlet han inn penger for å opparbeide sti til toppen. Bergens Turistforening hadde også innsamling, og DNT ga penger til utstyr i tårnet. Veiarbeidet strakte seg over flere år, og de største arbeider ble utført i 1905 og 1906, og det fortsatte helt til 1914. Fru Kloumann forærte tårnet til oppsitterne i Loen i 1896, og de overlot det til Bergens Turistforening i 1897.

Med “Skåla Opp” inntok datateknologien Skålatårnet, for registrering av løpstider. Og Kloumanns visjoner for betydningen av tårnet for reiselivet i bygden er innfridd. Mange reisende til Loen i Stryn skal besøke Skålatårnet. Men om det noensinne har vært hester oppe, er tvilsomt. Og "Skåla Opp" gir sitt bidrag til aktivitet i bygden; i 2009 hadde løpet 1520 deltakere hvorav 600 på tid. 

Mer informasjon

"Skålatårnet 1891 - 1991" (Historisk hefte gitt ut av Bergen Turlag i 1991
Skåla rett opp (Mosjonsarrangementet)