På Målia skifter merkinga av Rondanestien fra blått til røde T-er. Fra HHT-hytta på Målia fortsetter Rondanestien nordøstover på rødmerket sti mot Hemberget. Underveis har vi utsikt til de store myrområdene Killingkjølen og Lavsjømyrene som nå er fredet som naturreservat. På Killingkjølen skimtes noen skogkledde rygger. Det er eskere eller "geitrygger" som ble dannet på slutten av siste istid. Disse ligger på vannskillet med Yksnas kilder på østsiden og har fått navnet Ulvhaugene. På gamle "tørrhalaer" kan en finne den vakre, men sjeldne, gulgrønne ulvelaven (Letharia vulpina). Stien går oppe på sørsiden av den nordvendte, til dels frodige, korte granlia som har fått navnet Gohamnslia, antagelig fordi det her er godt beite for buskapen. På Hemberget kommer vi inn på den gamle kløvvegen til Gjetholen (Gjetholen er Løtendialekt, mens det står Gitvola på kartet). Langs stien i nordhellinga kan vi tidlig på sommeren beundre den vakre blålyngen (Phyllodoce caerulea). Legg merke til at stien er slitt ned i terrenget etter lang tids bruk. Stien krysser Yksna før den kommer inn på bilvegen, som vi følger opp til masseuttaket ved Gjetholssetra. Det er en vakker setervang der den ligger lunt til i sørhellinga av Gjetholsberget med utsikt mot Nordhue og Hemberget med den kunstige Yksensjøen som et blikkfang i midten. Jordsmonnet er dypt og næringsrikt med geologisk beliggenhet i et belte av skifer og kalkstein tvers over lia. I grua for masseuttaket kan en finne biter av leirskifer med et karakteristisk, opphøyet mønster. Det er krypespor etter mark som levde i mudderet på havbunnen for 600 mill. år siden (de første "hedmarkingene" ?). Bildet t.h.: Utsikt mot Gjetholen fra Hemberget, foto Ole Lien (Klikk for stort bilde). Vi tar stien oppover langs skigarden på vestsida av setervangen og kommer fram til et stidele. Stien til venstre går forbi "Torshovgråen", en særegen konglomerat, som ligger en snau km vestover. Rondanestien tar til høyre i stidelet og kommer inn i en eventyrlig granskog. Her opplever vi kjempetrær, tørre trær på rot og falne kjemper i skjønn forening. Her finnes virke i alle nedbrytningsstadier, som gir et rikt biologisk mangfold. Tusenvis av organismer, sopp og insekter, er med på å bryte ned trevirket til muld. Skogen på oversiden av setervangen er administrativt fredet av almenningen. På turen opp mot toppen blir skogen mer kortvokst og uveksterlig. Vi er inne på sparagmitten som gir dårligere næringsforhold. Etter hvert kommer vi inn på toppen, Løtens høyeste punkt, 852 m.o.h. Utsikten er vid. Nordøstover ser vi ned til Rena med Østerdalsfjella bakom og med Rendalssølen i det fjerne. Nord- og nordvestover skuer vi innover Hedmarksvidda. I klarvær kan vi i det fjerne skimte Jotunheimens forgård med sine snødekte topper. I sørvest ser vi Brumundsetra i Hamar kommune (tidligere Vang) nærmest og videre sørover mot Målitraktene. Det heter seg for øvrig at Gjetholen hadde sterk tilknytning til hekseprosessene på 1600-tallet. Stien videre går ned på nordsiden, langs grenselinja mellom Løten og Åmot kommune. Etter 500 m kommer vi til et stikryss, Rondanestien er lagt om mellom her og Brennsætra (våren 2007). Vi tar av til venstre bort til Snippkoia (ca. 500 m). Koia disponeres av HHT og er et ulåst, ubetjent kvarter med 5 sengeplasser (gasskokeapparat og ordinært utrustet ellers). Navnet Snippkoia kommer av beliggenheten i Brennsætersnippen. Her ender Løten kommune i en langstrakt spiss eller "snipp" mellom Hamar og Åmot kommuner. Rondanestien fortsetter nordvestover og passerer Jernåa (merk navnet), som har sitt utspring like ovenfor. Vi befinner oss nå omtrent på vannskillet mellom Øksna, Åsta og bekkesystemene som renner vestover mot Mjøsa. I stikrysset etterpå går stien rett fram opp til Synsåsen med flott utsikt vestover. Rondanestien fortsetter nordover på østsiden av Synåsen gjennom særpreget fjellskog av gran. Vi krysser kommunegrensa mellom Løten og Hamar, og terrenget heller nå slakt nedover mot Brennsetra, som også er "strategisk" plassert i et område preget av skifer og kalkstein. Stien kommer inn på vegen ca. 100 meter vest for sætervollen, og tar av igjen videre nordover langs gjerdet rett utenfor vollen. Brennsetra med sin idylliske beliggenhet, var HHTs første kvarter, etablert på leievilkår med gårdbruker Karset i Vang i 1930. Navnet har sikkert sin opprinnelse i jernutvinning, kull- og tjærebrenning. Området er rikt på fangstgroper og kullgroper og forteller om stor aktivitet over lang tid. Stien videre følger en gammel ferdselsveg mellom Lavlia og Brennsetra som hadde videre forbindelse om Klettsetra ned til Åsta i Østerdalen. På toppen av Brennseteråsen åpner utsynet seg mot Åstdalen, en av Hedmarksviddas virkelige perler. Stien svinger ned nordskråningen og passerer idylliske partier vekslende med myr og skogsmark før Jomfrudalshellinga tar oss ned til skogsbilvegen fra Lavlia. Her kommer også blåmerket sti fra Lavlia inn (20 min. gange), og vi står snart på tunet foran Sandfløten, HHTs ubetjente kvarter som leies av Vang Almenning.