Stien går videre gjennom gran- og furuskog vel 1 km fram til Veensetra. Setra ligger idyllisk til med ei fin grasslette mellom husene. Den tilhører Veen gard, en av de største i bygda. Fra Veensetra følges den opprinnelige kløvvegen nord- og nordvestover ca. 3 km gjennom yngre skog, forbi Smalmyrkoia og videre til kryssing av en skogsbilveg. I fjellskjæringer ved vegen kan vi studere den mørke grunnfjellsbergarten amfibolitt som har en liten isolert forekomst her. Videre krysser stien jernbanelinja mellom Hamar og Elverum og kommer fram til riksveg 3 / 25. Her er det bussforbindelse til Hamar og Elverum (stoppested Tobru). Riksvegen følges ca. 150 m vestover der vi tar til høyre og passerer en nedlagt boplass. Denne heter Glomstadholen etter lensmann i Løten, Ole Glomstad. Han ryddet plassen og satte opp ei lita tømmerstue her omkring år 1800. Stien som vi følger vestover, fikk naturlig nok navnet Glomstadstien. Etter noen hundre meter passerer vi en særegen jernvinneplass. Stien fortsetter vestover og sørvestover gjennom tynnet, yngre furuskog og kommer inn på skogsbilvegen og setervegen Ebru - Gjetholen (Gitvola). Vi følger denne nordover ca. 600 m der sti tar av til venstre og følger en basvinterveg fra den tida da sagtømmeret ble kjørt med hest fram til Ebrusaga. Stien går forbi Sjølisjøen og gjennom ei grøftet, næringsrik myr med frodig yngre granskog. Sjølisjøen byr på fiske- og bademuligheter. I nordenden av sjøen finnes en liten badeplass. Fra Sjølisjøen tar det av en merket sti sørvestover til Ånestad (Myklegard vegserviceanlegg). Rondanestien fortsetter nordvestover på østsiden av Slagsveen. Navnet har sitt opphav fra den tida det ble drevet med myrjernutvinning. Myrjernutvinning var en svært stor aktivitet over alt i hele det nordlige skogområdet i Løten. Slagg var et biprodukt som ble liggende igjen. Stien fortsetter på nordsiden av Slagsveen og vest for plassen Lien, over fylkesvegen og opp til Nerlikoia. Dette er ei gammel, enkel tømmerkoie som nå står ulåst og tilgjengelig som rastekvarter. Fra Nerlikoia tar stien nordvestover mot Granlien, videre nordover gjennom granskog, krysser to skogsbilveger og opp til Savalsetra, vel 500 m.o.h. Setra ligger i sørhelling med flott utsikt, sørøstover til Elverum og Glommadalføret, Løtenbygda i sør og sørvestover til Mjøsområdet og like til Minnesund. Vi befinner oss for øvrig her på vannskillet mellom Mjøsa og Glomma. Skogbranntårnet på Savalsetra ble bygd i 1936. Det var bemannet i den tørre årstida helt til flyovervåkningen kom. Fra tårnet var det fri sikt til 3 andre brannvakttårn; Flotsberget i Elverum, Blåenga i Våler og Knukhøgda i Stange. Ved hjelp av krysspeilinger var det lettere å stedfeste brannstedet. På turen opp til Savalsetra har vi passert et viktig geologisk skille. Fra grunnfjellsområdet har vi kommet over til en sandsteinsformasjon (sparagmittformasjonen). Fra parkeringsplassen øverst på setervollen går vi inn på den gamle kløvstien mot Storholtet seter. Det stiger jevnt oppover mot Savalseterhøgda, 630 m.o.h. Legg merke til den glisne furuskogen med lav høyde og vide kroner, en flott furuparkskog. Videre innover passerer vi et fuktig, myrlendt område der det er lagt kavlebruer. Rundkavler er lagt tett i tett på tvers av stien for å lette framkommeligheten. Noen hundre meter lenger nord er det rekonstruert ei ny kavlebru etter gammel byggemåte. Slike kavlebruer finnes også i andre seterstier i Løtenfjellet. Enkelte steder er det tatt opp grunne veggrøfter, der fyllmassen er plassert som et dekke over kavlebrua. Litt lenger framme går stien i kanten av en liten kolle der det ligger slagg etter myrjernutvinning. Anlegget stammer antagelig fra yngre jernalder - middelalder (600 - 1537). HHT åpnet 2004 en kultursti over Savalseterhøgda, der det er satt opp informasjonstavler om forskjellige kulturminner og spesielle naturforhold. Noen tavler er utplassert også syd for Savalsetra. Mange av de beskrevne temaene er vanlige i utmarka. Enkelte av de lokale kulturminnene er helt spesielle og forekommer knapt andre steder. Det er montert en hovedinformasjonstavle ved parkeringsplassen på Savalsetra. Rett sør for stikrysset ved Storholtet ble det i forbindelse med kulturstiprosjektet oppført en gapahuk like inntil stien. Denne er egnet for rastepauser ved ruskevær. Like sør for Storholtet seter tar stien tvert til venstre og vestover mot Klekkefjellet. Til høyre går merket sti ned forbi Storholtsetra til Korpreiret i Yksna, en "canyon" på grensa mot Elverum. På tur vestover passerer vi gjennom Klekkefjellet naturreservat, og vi kommer opp på toppen av Klekkefjellet, 670 m.o.h. Her er det vid utsikt sør- og sørvestover mot Løten og Stangebygda, med Mjøsa og Skreia bakenfor, helt ut mot Minnesund. Mot øst ser vi over Glommadalføret med store skogvidder og med Trysilfjellet ragende opp i horisonten. Mot nord ser vi Gjetholen (Gitvola) der Rondanestien passerer over toppen. Mot nordøst Nordhue med TV-masta. Videre mot Budor går stien gjennom glissen, gammel furuskog fram til Budor Gjestegård, 625 m.o.h., som ligger etter vegen Løiten Brænderi - Kvernhusløkka - Storødegården (fast dekke til Budor). Gjestegården ble i 2004 overtatt av Løiten Almenning, som etter overtakelsen har startet en stor utbygging av stedet. Åpningstid er normalt til kl 17 på hverdager, kl 21 på fredager og lørdager, og kl 19 på søndager - hele året. Ved ankomst senere enn dette kan leie av losji avtales i forkant på tlf. 62 59 45 03. Middagsservering hver dag, alle serveringsrettigheter. Våren 2006 åpnes ny minibutikk, hvor det er mulig å etterfylle proviant. Budor ligger omtrent midtveis mellom Eidsvoll og Djupsli, som er nærmeste forsyningspunkter langs stien (unntatt Rokosjøen Camping). Budor ligger midt i hjertet av Løtenfjellet i østhellinga opp mot Svanen, i det vide daldraget mellom Klekkefjellet og Svanen. Navnet Budor har sammenheng med beliggenheten i terrenget. Førsteleddet "bu" kan bety seterbu, mens sisteleddet "dor" kommer av "dorr" (uttales dårr) som er et gammelt dialektnavn for krattbevokst sump eller søkk. Budor har blitt et populært utfartssted, spesielt i vinterhalvåret. Løiten almenning har satset stort på vinteraktiviteter i Svanlia. Det er montert skitrekk og planert nedfartstraseer både for ski, snøbrett og kjelkeaking. Det er et meget familievennlig anlegg. For øvrig finnes flere hyttefelter i området. Fra gjestegården tar vi vestover langs hyttevegen oppover mot Svanen. Ved øverste hytta på høyre side, mellom hytta og vegen, ligger en liten slagghaug etter myrjernutvinning. For øvrig er det registrert minst 10 blesterplasser på setervangen. Alle anleggene er små og svært vanskelig å oppdage. Dateringene går tilbake til år 600 e. Kr. og regnes å tilhøre eldre jernalder. Alle andre daterte blesterplasser i almenningen stammer fra yngre jernalder - middelalder. Fra hytta går vi, delvis på klopplagt sti, og kommer opp til høyde 710 m.o.h. Her er fjellgrunnen delvis blottlagt og viser at det er Ringsakerkvartsitt, en meget finkornet og kvartsrik bergart. Den er tungt forvitrelig og gir et næringsfattig jordsmonn. Røsslyng dominerer i markdekket. På veg mot hovedtoppen legger vi merke til et felt med buskfuru. Det er minner etter Løiten ungdomsforenings årlige plantedager her opp fra 1920-årene. Buskfurua har klort seg fast, men klima og jordsmonn setter grenser for hva det er mulig å oppnå. På Svanen (758 m.o.h.) er det for øvrig satt opp en spesiell "fjellguide" som både fungerer som solur og retningsviser med navn, avstand og høyde over havet til over 70 fjelltopper i mer en 10 mils radius som kan ses herfra i klart vær. På Svanen kommer vi inn på den gamle kløvstien, som går fra bygda, om Gryllingsetra og fram til setra på Målia. Langs seterstien, som hele vegen ligger på vel 700 m.o.h., finnes merkesteiner, såkalte "kortersteiner" (kvartersteiner), som skal fortelle at det tar et kvarter å gå mellom hver stein. Kortvokst, uveksterlig gran vokser spredt langs stien. I toppen av disse grantrærne er den uanselige troll-laven (Tholurna dissimilis) funnet. Etter hvert kommer vi fram på bilvegen til Målia (Mårlia) og følger denne fram til setra hvor HHT har både serveringshytte, ei gammel hytte og ei ubetjent hytte (anneks) med 9 sengeplasser fordelt på to rom og et oppholdsrom. Serveringshytta er kun åpen i vintersesongen, samt på søndager i perioden juli - september. Den ubetjente hytta ligger bak serveringshytta og er låst med DNT-nøkkel.