Himmelsyna

Himmelsyna er et helt spesielt område. Ved varden, 649 moh. møtes kommunene Froland, Birkenes og Evje og Hornnes. Bare navnet kan gi spesielle følelser, men den mest sannsynlige forklaring er at her oppe ser man himmelsyna, horisonten, i alle retninger.
Tradisjonen sier at sola danser på Himmelsyna påskemorgen. Selv om dette er en vandrehistorie, så har fjelltoppen tiltrukket seg folk fra alle tre kommunene på 1. påskedag. Det ble det holdt påskerenn her oppe i årene mellom 1920 og 1950 i regi av bl.a. Risdal skiklubb med konkurranse i hopp og slalom. Himmelsynaløpet, et 36 km langt turrenn fra Vegusdal til Evje, ble arrangert til utpå 1980-tallet.
Det går mange turløyper til Himmelsyna. Høgås skiarena i Evje, ved Gautestadvegen, har merkede ruter til toppen både sommer og vinter. Det samme har man fra hytteområdet ved Førevatn i Froland kommune. Sommerløypa herfra er en flott rundtur og det er den som er beskrevet her.
TUREN:
Fra bommen må man gå på vegen gjennom hytteområdet,
men det er mulig at man på et seinere tidspunkt kan kjøre
til en parkeringsplass innerst i hytteområdet. Den merkede
ruta i terrenget tar av ca. 2 km fra bommen og man
kommer snart opp på en fjellrygg ca. 500 moh. Denne
fjellryggen er det en fornøyelse å følge innover mot
Himmelsyna, som man hele tida ser i ”himmelsyna”. Her
er lett å gå, man ser hvit myrull, kjerr med gule romer og
tepper av røsslyng. Molter kan man også være heldig å
finne. Etter 2-3 km ser man til høyre ned i et mørkt,
bevokst skar med en historie knyttet til.
På fine fjell går det videre oppover, før en siste bratt stigning
opp mot varden 649 moh. Selve varden ligger i
Froland, men som høyeste topp i kommunen blir den slått
av Befjell i øst som er 658 m høg, se tur Eptevann/Befjell.
Rundskuet fra Himmelsyna er stort, her kan man trygt si
at man ser over de 7 prestegjeld, og havet skimter man 5-
6 mil mot sørøst. Nå er det bare å ta fram nistepakka og
nyte utsikten.
I bakkene nord for toppunktet var det påskeskirennene
ble holdt for 60-70 år siden, men vi starter rundturen tilbake
ved å følge blåmerker bratt utover mot sør, dreier
mot venstre nede på myra og har fin sti østover nede på
flata. Man kan gå i en bue mot sør utenom stien for å få
med seg utsynet over det store Hovatnet med ei mengde
småøyer. Litt før man kommer fram til hytteområdet ved
Førevatn, har man en severdighet på høyre side. Ei kraftig
kronglefuru har levd et hardt liv og tydeligvis vært i
slåsskamp med en stein. Steinen har tapt og lever nå sitt
liv i furua sitt fangeskap. En merkverdighet. Om ikke
lenge kommer man fram mot Førevatn og har en spasertur
på vegen gjennom hytteområdet tilbake til bilen.
MATTISHOL
Om historien om Mattishol skriver Magne Risdal at dette
kan gjelde Mattis/Mathias som var sønn av den beryktede
sorenskriver Lyth Ørum som bodde på Myklebostad
på 1700-tallet (se tur Futevegen i Vegusdal). Mathias var
kjent for å stelle til bråk i gjestebod og lag, og i fylla kom
han til å knivstikke sin beste venn til døde. Videre heter
det: ”Ein vinterdag skulle han på ski over heia til Risdal.
Ingen spurde meir etter han, men om sumaren etter fann
dei han vestanfyre Lian i ei hole som heiter Mattishol den
dag i dag.”