Denne traversen starter fra veien over Årdalsfjellet. Første etappe går opp ryggen nord på Lauvnostind. Ryggen er bred til topps, men etterpå smalner den raskt frem mot et skar sørover. Skaret kan vi velge å rappellere ned i, eventuelt klyve til gjennom en renne sørvestpå ryggen. Veien videre består så av mer eller mindre utfordrende klyving i stedvis ubehagelig løse steinmasser. Fremme under Nørdre Soleiebotntind velger vi mellom å klatre opp på toppen (rundt grad 2) eller passere denne ivestflanken og gå opp i det bratte skaret mot Store Soleiebotntind. I skaret ligger som regel snøen, og isøks ogstegjern må til for å komme trygt igjennom.

Om vi nå har fått nok, kan turen avsluttes på Store og ruta legges rett ned ryggen vestover. Men for energibunten venter klyving (i noe løst fjell) ned et skar og bortover ryggen mot Søre Soleiebotntind og slutten av traversen. Når denne er nådd, styrer vi støvlene sørvestover ned mot Berdalsbreen. Herfra venter to sett med utfordringer – først fryktelig løs steinur, så noe sprekker utover på breen – før vi vandrer lykkelig ut av Hurrungane. 

Varighet: 9–11 timer

Hjelp på ryggen

Hurrunganes rygger passer langt fra for alle. Her må du vite hva du driver med. Det betyr derimot ikke at du som nybegynnende klatrer ikke kan dra hit – du trenger bare litt hjelp. Flere guidede turer tilbys i området. Også Turistforeningen inviterer, deriblant til flere dagers klatreturer med innlagt overnatting i 2000 meters høyde. Turene krever god fysisk form og noe teknisk klatrekunnskap.

Les mer pa www.dntfjellsport.no.

For mer detaljert informasjon om ruter og klatring i Hurrungane, les for eksempel ≪Klatrefører for Jotunheimen≫ utgitt av Norsk Tindeklubb.