Fra Rondane strekker en bred, mektig fjellrygg seg sørover. Nord i Øyerfjellet skjærer Åstadalen seg ned og deler området i to. På vestsida bølger fjellet sørover Øyerfjellet med myrer, grassletter, vann og høydedrag til det går over i skog noen kilometer sør for Sjusjøen . På østsida fortsetter fjellet som en rygg som gradvis blir lavere sørover Raufjellet, vest for Rena.

Jo nærmere Rondane en kommer desto høyere blir fjelltoppene. I Ringebufjellet er det flere over 1400 m. Men også i Øyer- og Lillehammerfjellet er det mange fine utsiktstopper, selv om de bare når 1100 m.

Historie

Sporene etter menneskets bruk av disse fjellene er mange. Veiene mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen krysser fjellet på flere steder. Særlig i Øyerfjellet ligger setrene tett. Goppollen, på grensa mellom Ringebu og Øyer, var visstnok den største setergrenda i landet.

En og annen seter drives fortsatt på tradisjonelt vis med budeier og melkekyr. Men på de fleste nøyer bonden seg med å slå gresset og kjøre det til bygds. Ved flere av setrene er det for øvrig store nydyrkingsfelt som gir bra fortilskudd til krøttera i bygda.

Vidstrakt rutenett

Fjellet sørover fra Rondane har vært brukt av vandrere og skiløpere så lenge det har vært folk i dalene rundt. Rutenettet er så godt at den som vil kan starte eller slutte Rondaneturen på Hamar, og spesielt i påsken er det en del som gjør nettopp det.

Med utbredelsen av terrengsykler har flere fått øynene opp for de mange idylliske seterveiene i området. Særlig Lillehammer og Omland Turistforenings selvbetjeningshytter i Øyerfjellet ligger fint til for sykkelturister.

Mest populære turer

Djupslia – Vetåbua – Jammerdalsbu – Gråhøgdbu .

Gode startsteder

 Veien over Ringebufjellet, Friisvegen, Goppollen, Nordseter og Sjusjøen.

Mer info

Sjusjøen & Omegn Skiforening