Dette er en tur som helst bør gås i godt vær; i hvert fall må sikten være god ettersom Vassfjellryggen byr på et vidt utsyn til alle kanter.
Turen: Dette er en «fra A til B-tur», slik at man er avhengig av kollektiv reisemåte eller bilskyss til utgangspunktet. Med tog eller buss til Melhus starter turen med å følge veien merket "Løvset" fra sentrum. Den svingete og bratte asfaltveien er ikke særlig innbydende, derfor bør en skaffe seg skyss opp til p-plassen ved Rønningsgjerdet (150 moh.). Etter den bratte veien forbi boligfeltet kommer man opp til den gamle pilegrimsstien over Vassfjellet.
Ta en avstikker opp på bergknausen til venstre og nyt som pilegrimene ut-synet mot Trondheim og Nidarosdomen. Herfra skogsbilvei, seinere velbrukt sti sørover til Loddbekken. Hulveg-preget er spesielt tydelig i ei nedslitt bergkløft vi passerer like før stien stryker forbi restene av Pallinsetra. Vinterruta til Vassfjellet krysser bekken på bru og på skrå opp den bratte lia, men vi tar til venstre og følger bekken motstrøms nordvestover. Etter noen småstryk og en større kulp, der turgåere har rastet gjennom mange tiår, dreier stien (og bekken) sørover og det begynner å bli brattere. Oppover Lenadalen følger vi igjen bekken. Vi har først Fuglåsen til høyre, noe seinere ser vi den snaue skallen på Litlfjellet (606 moh.) på samme side. Bak oss får vi et flott skue nordover mot Leinstrand, Heimdal og Trondheim. Vi ser flere små hytter i området, som forteller oss at dette lenge har vært et populært tur- og jaktterreng for melhusbyggen. Dalen flater etter hvert ut til et større myrparti. Innerst til venstre ser vi Vassfjellhytta (510 moh.), ei velbrukt utfartshytte bygd omkring 1960. Men før vi går dit, tar vi en liten avstikker til Øyvindstjønna på høyre side av myra, der pilegrimene i middelalderen stoppet ved det de mente var en hellig kilde, St. Evens kilde. Lenge, kanskje til inn på 1700-tallet sto det et lite kapell her ved tjønna. En stor St. Mikael-figur i tre er funnet i myra, og Gerhard Schøning skrev i 1770-åra at det nede i vatnet var mulig å se krykker som uføre og syke pilegrimer hadde kastet fra seg nettopp her. Han mente også å vite at general Armfeldts soldater i 1718 hadde brent opp materialer fra selve kapellet som da befant seg på Melhus prestegård.
Gode bein, men vel neppe noe mirakel, trenger også vi når vi tar fatt på oppstigninga til toppen (710 moh.). Rett opp for Vassfjellhytta, gjennom den glisne granskogen, er det brattest, men man får litt slakere terreng om man går i en bue til høyre og opp på toppens skulderparti, der bomveien fra Kvål også kommer opp. Fra toppen er det imidlertid lett terreng langsetter den knudrete Vassfjellryggen nordvestover, delvis i knasende reinlav. På Tortberga ytterst på fjellet tar vi ned en liten dal til venstre, der det står tett med vindblåst smågran. Videre langs tydelig bekkefar og ned på veltråkket sti på skrå til høyre i bratta. Nedenfor er stien lett å følge over Reinslettdalsåsen (495 moh.), Higeråsen (450 moh.), forbi Damtjønna til Vassfjellkapellet (bygd av kristenstudenter på 1970-tallet) og skogsveien ned i Skjøla derfra.
Hjemtur: Med god planlegging kan ettermiddagsbussen fra Klæbu nås i Skjøla. Vil/må man ta beina fatt, er det ca. 2,5 km langs veien til nærmeste holdeplass for bybuss ved Sandmoen, eller man avtaler privat henting nede ved veien.
Varianter:
Med toget til Kvål kan bomveien følges opp til Vassfjelltoppen. Med avstigning på Ler, kan turen gå langs seterveien til Flåsetra.