Turen er ca 5 km lang. Turen er stedvis noe ujevn selv om den for det meste går på bred fin sti.

Turbeskrivelsen er skrevet av Trond Schmidt i 2008 og revidert i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over.

Start og mål:
Turen er merket som tur 1 på grønne anvisningsskilt med til Bjerkerønningen, Knudsrød, Jensebråten og Nordli. Anbefalt parkering er på sletta i Nordlibakken. Følg Evjeveien vestover fra lyskrysset på Bekkajordet. Startstedet er merket med kart og anvisninger for den 5 km lange turen. Gå gjennom bommen og følge skogsveien vestover.

1. Bjerkerønningen.
I veidelet ved Bjerkerønningen skal vi mot sør (høyre). Dette er opprinnelig en gammel husmannsplass under Falkensten Bruk. Senere har bl.a. Horten Arbeiderungdomslag (AUF), Horten Hundeklubb og Hortensspeiderne hatt tilhold her.

2. Grustak.
Veien går nå over et gammelt grustak. Her finner man det samme presentasjonsskiltet som i Nordlibakken. Det står i den gamle ferdselsåren, Knarrestien, mellom Horten og Nykirke). Også i dag er dette et viktig stidele på veien mor Skihytta. I dette området er det over tid tatt ut betydelige mengder grus- og steinmasser. Det meste av dette er bruk tilbygging og opprusting av skogsbilveier i området, samt til utbygging av grøntarealer og plasser på Løvøya Camping. På merkingen sørover vil det stå Knudsrød.

3. Ramsliløypa.
Vi kommer ut på Ramsliløypa, som følger en skogsbilvei mot Knutsrød. I 1984 ble lysløypa anlagt av Horten kommune og Horten Skiklubb. Langs skogsbilveien sørover vil vi finne noen plakater fra Falkensten Skogsti. Denne ble anlagt i 1978. Her finnes enkel informasjon om trær, skogsdrift, dyreliv, kulturminner m.m.

4. Skytterbane.
Mot sørvest finnes fortsatt skiveplassen for skyting på 300-meteren på Horten Skytterlags bane som ble anlagt i 1930. Den er ikke lenger i bruk, men fra skiveplassen har man fin utsikt vest og sørover langs Borrevannet.

5. Husmannsplassen Ramsli.
Ned mot Borrevannet er det særdeles frodig. Her lå tidligere husmannsplassen Ramsli, og det meste av skogen i nærområdet var dyrket opp. Dette var en av de større og viktige plassene under Falkensten Bruk. Det bodde 2 husmannsfamilier her.

6. Kjærlighetstreet.
I bunnen av en bakke passerer vi Kjærlighetstreet. Dette er en stor og ærverdig bøk. Gjennom årene har utallige turfolk risset navn og bokstaver på kjære personer inn i barken.

7. Gammel boplass.
Rett i nærheten her ligger også restene etter en svært gammel boplass. Her bodde det jegere og fiskere for flere tusen år siden. Da sto havnivået hit, ca 40 m høyere enn i dag. Området er ikke gravd ut, men det er gjort steinalderfunn her. Langs veien sørover har vi tidvis flott utsikt ned mot Borrevannet. Denne innsjøen ble dannet for 8-10 000 år siden da isen trakk seg tilbake. En stor morene av sand og stein dannet seg da i sør mot Kirkebakken. Utløpet er ved oset i nord, og her begynner elva Kvisla og Mølledammen som munner ut i Falkenstensbukta. Innsjøen er meget fiskerik, og områdene rundt er svært verdifulle for fugler og vilt. I 1975 overtok Farrisvannet som drikkevannskilde til Horten by. Etter å ha passert et område med en del eiketrær, ser vi et større bestand med bøk i et dalsøkk ned mot Borrevannet. Bøk er et varmekjært treslag som ikke er vanlig å se nord for Horten. Bøken er både lyskrevende og særdeles lysskyggende, herav ofte lite vegetasjon og spesielle forhold (bl.a. eldorado for hvitveis) under trærne.

8. Knutsrødodden.
Nedenfor bøkeskogen mot Borrevannet ligger den idylliske Knutsrødodden. Dette er et utmerket sted for rasting og fisking.

PS: Hvis du nå er kommet fram til bommen og ser Knudsrødveien vestover til Horten Natursenter, da har du kommet for langt! Ta til venstre der du ser hytte på nedsiden av skogsveien.

9. Steingjerder.
Langs skogsbilveien kommer vi frem til et gammelt steingjerde, og går videre opp bakken til venstre. Steingjerdet, som slynger seg fra Borrevannet og nordøstover mot Horten, er grensen mellom Falkensten Bruk og flere nabobruk. Mange murer i området ble bygd på 1800-tallet, og de dannet også ofte grensen mellom innmark og utmark. I dag ligger steingjerdene der viktige og flotte kulturminner.

10. Skogsbilveiene.
På toppen av bakken fortsetter du veien østover. Skogsbilveiene er viktige transportårer og nødvendige tiltak for å kunne stelle og skjøtte skogressursene våre. Samtidig åpner skogsveier for turisme og friluftsliv, og de gir turvandreren muligheter for å komme ut i områder som kan gi fine naturopplevelser. I 1940-45 ble skogene her uthogd for å skaffe livsviktig vedvirke til Horten bys befolkning. På slutten av 1970-tallet var det store barkbileangrep her. Dette førte til store skogsdrifter. I dag vokser det mye ny ungskog, spesielt av ulike løvtrær. Skogsdriften har endret seg de siste 50 år. Hest og svans ble etterfulgt av mindre landbrukstraktorer med vinsj og mann med motorsag. Også i dag er traktor og motorsag viktig, men større hogstmaskiner og lassbærere har nå tatt over det aller meste av ”slitet” i skogen. På turen oppover not Nordli vil du gå gjennom felter med forskjellig slags lauvtrær. Bjerk, osp og eik trives godt her.

11. Utsikten.
Når terrenget igjen begynner å skråne nedover, kommer du til et skilt som viser inn på stien oppover (vestover) mot Utsikten. Dette er et verdifullt kulturminne. Murene på Utsikten er restene etter en gammel kanonstilling. Denne ble bygd rett før unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Den skulle virke som nærforsvar av strekningen Karljohansvern – Skoppum -Nykirke. Under 2. verdenskrig hadde tyskerne en varselpost her. Nå er det kun et yndet turmål.

Fra Utsikten går du samme veien tilbake til den hovedvei en du fulgte nordover. Følg veien til bunnen av bakken. Der tar du til høyre (østover) for å finne utgangspunktet for turen.

12. Nordlibakkene.
Bakkene ble mye brukt i de snørike vintrene for noen tiår siden. Et renn i 1963 samlet over 3000 tilskuere. Nå er turen slutt, men benytt anledningen til å se østover. Orerønningen var tidligere en husmannsplass, men tidlig på 1970-tallet ble det bygd ungdomsskole her. Mot nord aner vi boligområdene på Skavli.