BERGENSSTIEN, sommerløype mellom Oslo og Bergen

Publisert av privatperson

Bergensstien er en reise fra øst til vest i all slags terreng. Turen kan tas som en lang tur, eller enkeltetapper i området hvor man bor. Mulighetene er mange.

OVERSIKT OVER DAGSETAPPENE PÅ ”BERGENSSTIEN”

Etapper:

1 Aker brygge i Oslo - Hovdehytta i Asker (DNT), 28 km

2 Hovdehytta (DNT) - Eiksetra i Lier (DNT), 20 km

3 Eiksetra (DNT) - Hokksund (H. Båt & Camping), 18 km

4 Hokksund (privat) - Kongsberg vandrerhjem Bergmannen, 24 km

5 Kongsberg (privat) - Selsli (DNT), 21 km

6 Selsli (DNT) - Sigridsbu (DNT), 20 km

7 Sigridsbu (DNT) - Øvre Fjellstul (DNT), 25 km

8 Øvre Fjellstul (DNT) - Daggrø (DNT), 17 km

9 Daggrø (DNT) - Lufsjå (DNT), 22 km

10 Lufsjå (DNT) - Imingfjell Turistheim (privat), 21 km

11 Imingfjell Turistheim (privat) - Mårbu (DNT), 26 km

12 Mårbu (DNT) - Raudhellern (DNT), 22 km

13 Raudhellern (DNT) - Sandhaug (DNT), 22 km

14 Sandhaug (DNT) - Hadlaskard (DNT), 21 km

15 Hadlaskard (DNT) - Stavali (DNT), 20 km

16 Stavali (DNT) - Kinsarvik (privat), 15 km

Ferge Kinsarvik (privat) - Kvanndal -

17 Kvanndal - Rongnastovo (privat), 17 km

18 Rongnastovo – Skjemmene - Torfinnsheim (DNT), 22 km

19 Torfinnsheim (DNT) - Vending (DNT), 20 km

20 Vending (DNT) - Høgabu (DNT), 22 km

21 Høgabu (DNT) - Vaksdal stasjon (+ tog til Bergen), 17 km

Hele turen fra Oslo (Aker brygge) til Vaksdal stasjon er 441 km

Detaljerte etappebeskrivelser:

1. OSLO – HOVDEHYTTA, 28 KM

Aker brygge – Sarbuvollen (umerket gang- og sykkelvei) 8 km

Sarbuvollen – Sandvika (kyststien) 5 km

Sandvika – Vestmarkveien (gang- og sykkelvei) 6 km

Vestmarkveien – Franskleiv (vei) 2 km

Franskleiv – Rustan (sti) 3 km

Rustan – Hovdehytta (sti) 4 km

Høydeforskjell: 400 m

LANGS GANG- OG SYKKELVEIER PÅ OSLOS BESTE VESTKANT

Fra Aker brygge følger du gang- og sykkelveien langs båthavnene i Frognerkilen og Bestumkilen helt til bygrensen ved Lysakerelva. Her ved munningen av elva lå fra gammelt av gården Ljosakr, som betyr den lyse åkeren. Elva ble fra gammelt av kalt Fod eller Fad, som betyr grenseskille, fordi elva i middelalderen dannet grensen mellom Aker og Bærum sogn.

Like etter at du har krysset Lysakerelva tar du til høyre Elveveien under E 18 og følger skiltene for sykkelvei mot ”Sandvika”. På andre siden av E 18 må du gå 90 grader til venstre til ”Lysaker stasjon”, men litt lenger oppe i bakken står et skilt som på ny viser sykkelveien til ”Sandvika”. Etter å ha passert diverse rundkjøringer på Lysaker, følger du fremdeles sykkelveiskiltene mot ”Sandvika”. Du krysser Fornebuveien, og i neste veikryss ved halvbommen fortsetter du rett frem i Kilenveien, men i neste kryss deretter, ved skiltet ”Legesenter”, må du ta til høyre langs hovedveien på fortauet. I neste kryss tar du Micheletsvei, passerer en ny veibom og Holtekilen folkehøyskole, før du fortsetter i Fagerstrandveien.

LANGS KYSTSTIEN OG SANDVIKSELVA

Ved Fagerstrandveien 50 forlater du sykkeltraseen og tar til venstre ned Sarbuvollveien til båthavna ved Sarbuvollen. Her begynner den blåmerkete kyststien langs Holtekilen. Du passerer snart Terbovens sommerhus under 2. verdenskrig ved Båtstø og flere badestrender. Den fineste er Høvikstranda ved Veritas like før du krysser Høvikodden og runder Henie – Onstad kunstsenter på sjøsiden. Følg kyststien langs bryggene i Solvikbukta før du runder Sjøholmen, passerer øya Danmark og krysser Kadettangen på nedsiden av Bærum Rådhus. Etter en liten rast ved en av uterestaurantene ved Sandvikselva, fortsetter du på gangveien oppover langs østbredden av elva til du ser jernbanebroen. Først går du på bro over den lille elva fra Engervannet, før du fortsetter under jernbanen og går videre langs Sandvikselva til du ser Løkke bro, Norges eldste støpejernsbro, som blant annet har vært motiv for Claude Monet som foreviget broen på et av sine malerier i 1895. Følg skiltene for ”Turvei C1” forbi Sandvika videregående skole og videre langs østbredden av elva til Bjørnegård.

GJENNOM VESTMARKA TIL HOVDEHYTTA

Sandvikselva krysses for siste gang ved Bjørnegård. Herfra følger du ”Turvei A2” først 600 meter på fortau og gangvei langs Slependveien, før turveien går til høyre inn Jongsaleen. Ved parkeringplassen ved Emma Hjorths vei til venstre opp lia til Tanum kirke der turstien krysser Tanumsveien og fortsetter til Ringi gård før den munner ut i Vestmarkveien. Videre langs Vestmarkveien snaue 2 km forbi gårdene Kattås og Sørli til parkeringsplassen ved Franskleiv. Herfra på merket sti til Furuholmen og på nordsiden av det myrlendte området Fløyta. Gupuelva krysses på bro ved Øvre Fløyta og fortsetter gjennom Nordhagan forbi Moltemyr til Vestmarkveien, som på ny krysses ved Rustan. Etter noen meter langs skogsbilveien sørover mot Sørmarka, går vår rute på merket sti rett vestover ned til Eikestøa ved Sandungen (319 moh). Sandungen var tidligere Askers drikkevannskilde, men nå er det tillatt å raste og bade her etter at kommunen får sitt drikkevann fra Holsfjorden i Tyrifjorden.

Bredden av Sandungen følges helt til sørenden. Herfra på skogsbilvei det korte stykket opp til Vesle Sandungen. Videre på merket sti opp Sandungsdalen og over Ivershogget til Askers Turlags selvbetjente hytte, Hovdehytta med 8 sengeplasser. Hytta er utstyrt med gassbluss til koking av mat, vedovn til oppvarming i stua og har ellers basisutstyr for matlaging. All mat må du selv ta med. Hytta har stearinlys, vaskemidler og dopapir. Ved hver seng finner du dyne, pute og et ullteppe. NB: Det er påbudt å bruke sovepose eller lakenpose! Hovdehytta er 34 m2 og har en full etasje og en hems. Hytta har et soverom, et kjøkken og en stue. Soverommet har to køyesenger med fem soveplasser, og hemsen har tre madrasser. Hovdehytta ligger høyt og fritt og er den hytta i Oslomarka med videst utsikt. Du kan se langt ut i Oslofjorden og hele 5 fylker. Under 2. verdenskrig var hytta tilholdssted for hjemmefronten med god utsikt ned til Skaugum der Reichskommisar Josef Terboven hadde sitt hovedkvarter.

2. HOVDEHYTTA – EIKSETRA, 20 KM

Hovdehytta – Lierskogen (sti / vei) 4 km

Lierskogen – Lierbyen (vei / gangvei) 5 km

Lierbyen – Undersrud (vei / jordbruksvei) 3 km

Undersrud – Storsteinsfjell (blåmerket sti) 4 km

Storsteinsfjell – Eiksetra (blåmerket sti) 4 km

Høydeforskjell: 500 m

NED TIL NORGES ELDSTE KONGEVEI

Fra Hovdehytta er det 800 meter ned til Bergsmarksetra Ressurssenter i Solliveien 131. Gå gjennom gårdsplassen og ned til den rødmerkete skiløypa som begynner i skogkanten på nordsiden av jordet nedenfor institusjonen. Følg skiløypa drøye 200 meter til stikrysset, der du krysser broen over bekken og følger skiltet til ”Lierskogen 2,5”. Etter et stykke munner stien ut i Rypeveien, som du følger helt ned til Gamle Drammensveien i Lierskogen sentrum, som du følger videre vestover.

Fortsett gjennom Lierskogen sentrum, og gå under E 18. På andre siden fortsetter du Gamle Drammensveien som er stengt for gjennomkjøring og går gjennom boligfeltet Ytre Tveten. E 18 krysses på ny, denne gang på bro, og fortsett til Gjellebekk. Her går du Grøstadveien, som på Griserud skifter navn til Høgdabakkene. Hele strekningen mellom Lierskogen og Lierbyen er en del av ”Kongeveien” eller ”Sølvveien”, som er Norges eldste offentlige kjørevei. Veien ble vedtatt bygget ved en kongelig forordning på Akershus slott 2. mai 1624. Strekningen fra gruvene i Kongsberg fram til Hokksund sto ferdig i 1630. Først i 1665 var hele strekningen mellom Oslo og Kongsberg klar som kjørevei med en bredde på minimum 8 alen, som tilsvarer drøyt 4 meter. Høgdabakkene ble utbedret av presten Vogelins på 1700- tallet. Asfalten forsvinner snart og du kommer du inn i Gjellebekk naturreservat. Under ”Den store nordiske krig” på ettervinteren i 1716 oppnådde de dansk-norske troppene her ved hjelp av nedhogde trær å hindre hæren til svenskekongen Karl den tolvtes videre fremrykning vestover. Svenskene ble tvunget til retrett etter et voldsomt slag her ved Gjellebekk skanser.

HISTORIEN BAK FREDRIK DEN FEMTES OBELISK

På sørsiden av veien ser du også litt inne i skogen Fredrik den femtes obelisk. Denne er reist ved et gammelt marmorbrudd, som var mer eller mindre i drift fra 1740 til 1960. Obelisken er selvfølgelig hogd ut i marmor og har følgende inskripsjon: ”Da dend stormægtigste Konge og herre Kong Friderich den femte første gang besøgte sit kongerige Norge og tillige D (dato mangler) 1749 benaadede dette marmorverk med sin allerhøyeste nerverelse er denne obeliscum til ævig afmindelse opreist for dermed skiøndt ufuldkommen at underrette efterkommerne om dend mer end faderlige forsorg aleerhøyst Hans Majestet har haft for verkets optagelse og fremvext”.

Grev Johan Ludvig Holstein, som ledsaget kongen, forteller at Hans Majestet dro fra Kristiania den 25. juni kl. 9 og ankom Skaugum i Asker kl. 12. Her satte han seg ”til taffels” i en halv time og dro videre kl. 14. Om kongens besøk ved obelisken forteller han følgende: ”1 mil herfra sto h.s. Mayt af sin Equipage til een for 4 Aar siden antagd Marmor Grube paa Tranbiebierget, ovenpaa Paradiesbakken som h.s. Mayt, efter at han havde beseet Verket, passerede ned ad.” En annen beretning forteller imidlertid at kongen hadde falt i søvn etter en bedre lunsj på Skaugum, og derfor aldri fikk se obelisken som var laget til hans ære.

PARADISBAKKEN OG SANKT HALLVARDS DÅD

Fra obelisken fortsetter du ned Høgdabakkene og krysser Kirkelinna. Følg den sparsomt blåmerkete gang- og sykkelveien til skiltet som viser veien til Paradisbakkene og Lier bygdetun. Jomfru Nella Nielsen, som sommeren 1829 kom denne veien med hest og karjol, skriver følgende i sin dagbok: ”Ved utsikten fra den berømte Paradiisbakke var det et sandt Paradiis, smilende Sletter udbredte sig for det beundrende Øie, smukke landsteder en ynde som er ubeskrivelig.” Men idet du skuer utover den fruktbare Lierbygda og Drammensfjorden, kan du også tenke på at her utspant det seg dramatiske begivenheter for snart tusen år siden. Det var midtfjords Oslos skytshelgen, Hallvard Vebjørnssønn, rodde for livet den 15. mai 1043 for å redde en jomfru i nød. Det klarte han dessverre ikke, både han selv og kvinnen måtte bøte med livet. For å skjule ugjerningen ble hans legeme senket i fjordens dyp med en møllestein om halsen. Men fordi både Hallvard og møllesteinen fløt opp, fikk han helgenstatus i 1125, og hans legeme ble plassert i St. Hallvards kirke i Gamlebyen i Oslo. Kirken gjorde ham til Oslos skytshelgen, og du finner ham den dag i dag på Oslos byvåpen.

På Lier bygdetun finner du bl.a. bygdas eldste skolebygning med datidens pulter og undervisningsmateriell intakt. Her finnes også en eplehage som fungerer som genbank for alle kjente epletyper. Paradisbakkene munner ut i Fossveien, der du til venstre skimter de tidstypiske monumentale bygningene til Lier asyl fra 1920- årene. Du fortsetter ned til Lier Everk og videre på gangveien langs Ringeriksveien over Lierelva til Lierbyen, som er administrasjonssentrum for Lier kommune.

LIERS STORE SØNN OG MORENEN FRA ISTIDEN

Gå Bruvegen til høyre langs baksiden av rådhuset og rett fram opp på det gamle stasjonstorget fra den gang Sørlandsbanen stoppet her. Ta gjerne en pause ved bordene som er satt opp ved lokaltogsettet som er fraktet opp hit, utenfor den gamle stasjonsbygningen. Her måtte man skifte tog hvis man skulle videre opp Lierdalen med den smalsporete Lierbanen, som i en årrekke tøffet mellom Lier og Svangstrand ved Tyrifjorden. Videre på gangbro over riksvei 285 med info om Lierbanens historie. Gå opp trappen på andre siden forbi det kommunale herskapshuset Haugestad, hvor kommunestyret i Lier har holdt sine møter siden 30. desember 1907. Stopp i beundring foran statuen av bygdas store sønn, oberst Hans Christian Heg på vei ned Haugestadbakken. Han utvandret til Amerika og døde 34 år gammel som brigadegeneral den 20. september 1863 etter heltemodig innsats i den amerikanske borgerkrigen i slaget ved Chickamauga (dødens vann) ved Tennessee River.

I bunnen av bakken ned Vinderenvegen tar du til venstre Sauevegen. Fortsett rett fram i krysset ved Stubben gjennom boligfeltet og jordene til gården Saue. Herfra til venstre til Kirkestien som du tar til høyre opp mot Frogner kirke. Nedenfor kirken møter du Undersrudvegen som du følger oppover forbi gårdene på Eik. Utsikten langs denne veien er nesten enda flottere enn i Paradisbakkene. Sørover ser du Drammensfjorden. Østover ser du Paradisbakkene og Tranby kirke. Nordover ser du den store moreneryggen som deler Lierdalen i to. Den ble dannet for ca. 9500 år siden, da innlandsisen var i ferd med å trekke seg tilbake etter siste istid. Da var havnivået ca. 200 meter høyere enn i dag, og hele Lierdalen var havbunn. I dag er store deler av den gamle morenen gravd ut for først å gi plass til Lyngås motorbane, som i dag er nedlagt og erstattet av et avfallsdeponi.

STEINKJERRINGA OG MILORGHYTTA PÅ STORSTEINSFJELL

Fra parkeringsplassen på Undersrud kan du velge mellom den gamle skogsstien og den nyere bilskogsveien. Bergensstien følger skogsstien, som sveiper innom skogsbilveien et par ganger. Følg blåmerkene og skiltene mot Storsteinsfjell dersom du går oppover eller mot Undersrud dersom du går nedover. Ved Undersrud skileiksenter følger du stien mot Storsteinsfjell til høyre, og like etter den gule veibommen går stien inn i skogen til venstre. Ta gjerne en pust i bakken i skyggen på den flotte benken med inskripsjonen ”Hermods plass”. Etter Knutesetra blir bakkene litt slakkere og lendet mer åpent. Et par hundre meter etter stikrysset på toppen av bakkene passerer du den imponerende og kunstferdige Steinkjerringa. Enda litt lenger framme kan du ta en avstikker til ”Utsikten” og ta en rast ved hytta der motstandsbevegelsen under krigen kunne overvåke det meste som foregikk i Lier og Drammen. Selve toppen av Storsteinsfjell er 540 moh. med en stor varde og utsikt til 5 fylker (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold).

Videre over Eikheia i småkupert terreng til Drammen Turistforenings hytte, Eiksetra (32 85 52 12). Overnatting må reserveres på forhånd direkte til hytta (se www.dntdrammen.no), men ikke i juli da vertskapet har ferie og er bortreist. Det er imidlertid fullt mulig å slå opp telt utafor eller sove i gapahuken på baksiden ned mot vannet. Anbefalt overnatting er Drammen Turistforenings nyeste hytte, Garsjøkoia, som ligger på andre siden av bukta på Garsjø 1,5 km nordøst for Eiksetra. Denne hytta har 4- 6 sengeplasser og leies kun i sin helhet på <http://www.dntdrammen.no> www.dntdrammen.no. Garsjøkoia har spesialnøkkel som henger i en kodeboks på hytta. Ta kontakt med DNT Drammens administrasjon på telefon 32 25 51 40 eller <mailto:kontoret@dntdrammen.no> kontoret@dntdrammen.no for kode til nøkkelboksen.

3. EIKSETRA – HOKKSUND, 18 KM

Eiksetra – Lokkeråsen (blåmerket sti) 6 km

Lokkeråsen – Årbogen (blåmerket sti) 5 km

Årbogen – Hagatjern – Hokksund (delvis blåmerket sti) 7 km

Høydeforskjell opp til Lokkeråsen 200 m

Høydeforskjell ned fra Lokkeråsen 540 m

GJENNOM FINNEMARKA

Bergensstien går tvers gjennom Finnemarka mellom Eiksetra og Hokksund. Sitt navn har området fått etter de mange finnene som bosatte seg i dette øde skogsområdet hovedsakelig på 15- og 1600- tallet. Etter sagnet slo en av de første finnene, Matti, seg ned ved Lelangen som ligger bare et par kilometer innafor Garsjø. Det fortelles at han ikke var kristen. Sammen med noen andre finner, som heller ikke var kristne, dyrket Matti andre guder. Oppe ved Himmerikstjern, som den dag i dag ligger 2 km nordvest for Lelangen, skal de ha hatt et lite hov, og dette hovet ble strengt bevoktet.

Vår rute går 1 km videre innover bilskogsveien til du ser Solvang på høyre side. Veien inn til Lelangen fortsetter opp den bratte bakken til høyre, men Bergensstien tar til venstre opp bilskogsveien langs Liseterbekken til Løken, først 250 meter på nordsiden og så videre på sørsiden helt opp til demningen. Her tar du veien (som snart blir en sti) i retning Tverråsvannet, men ikke mer enn ca. 300 meter. Her er det et stidele, og et lite grønt skilt på et tre opplyser at hovedstien til venstre går til Tverråsvann. Vår rute følger den litt mindre stien til høyre. Nytt stidele etter ca. 300 meter ved enden av ei myr. Du tar til venstre langs de ikke altfor våte myrene og kommer ned til dagens første mulighet for et bad ved Breivrangen. Hovedstien går snart opp fra vannet og over et par tre myrer før det bærer ned i dalsøkket der du krysser Toblebekken på en kunstferdig steinbro. På andre siden passerer du Ragnhildsstøl med vakker utsikt. Hytta har fått sitt navn av en av sønnene i det 16 barns store kullet til en av Drammens store akevittprodusenter, Mathias Brodersen, da han på slutten av 1800- tallet forlovet seg med en dame ved navn Ragnhild. Det fortelles i familiens memoarer at det ble skutt hele vognlass med storfugl her inne for 150 år siden.

Stien runder Vrangen på sørsiden og fortsetter litt oppover til stien munner ut i en større sti. Her tar du brått til venstre et par hundre meter til et stikryss der du følger stien til høyre til ”Nerdammen 1,5”. Ved Nerdammen tar du brått til høyre langs østsiden av vannet og videre over demningen på Mellomdammen (440 moh.). På andre siden bærer det oppover Tretjernsåsen forbi de vakre tre tjerna som har gitt åsen sitt navn. Hoggskollen (597 moh.) passeres og det bærer ned til Smedsetra (530 moh.) med utsikt over Solbergvannet på vestsiden og Steinarvannene på østsiden av vannskillet. Videre over Lokkeråsen (607 moh.) med panoramautsikt over Drammen og Drammensfjorden. Havnivået var minst 10 meter høyere i middelalderen, og Drofn, Drafn eller Dramn var navnet på den lange smale fjorden med brakkvann mellom Hokksund og dagens Drammen. Drammen betyr rett og slett grumsete vann.

LANGS KOMMUNALE TRIMLØYPER FRA ÅRBOGEN

Etter å ha nytt utsikten, fortsetter du nedover, først i åpent terreng, og så meget bratt i frodig løvskog. Fra
Borgetjern (200 moh.) følger du lysløypa ca. 1,5 km vestover til parkeringsplassen på oversiden av Hovjordet ved nedsiden av lysløypa. Er du sliten, er det mulig å avbryte turen her og ta bussen fra Hovjordet til
Mjøndalen stasjon eller Drammen.

Kryss den asfalterte veien og gå noen få meter opp til neste store parkeringsplass. Her finner du en informasjonsplakat og en rund stolpe ved siden av med en hvit, en gul, en rød og en svart ring som symboliserer trimløyper med ulik lengde. Du skal følge den hvite trimløypa og krysser brua over bekken på nedsiden av demningen. Følg skiltingen i retning "Lauvtjern 4,5" og den delvis blåmerkete hvite trimløypa forbi restene etter husmannsplassen Blåfjell. Nå bærer det litt oppover, og like etter du har passert på sørsiden av Hagatjern, tar du til venstre i stikrysset og fortsetter først opp og så ned til rasteplassen og orienteringskartet ved gapahuken. Herfra litt mot høyre ca 200 meter på sti over bekken fra Lauvtjern til du kommer til bilskogsveien. Denne følger du ned til den får navnet Lauvtjernveien med panoramautsikt over Buskeruds nyeste by, Hokksund.

HOKKSUNDS SEVERDIGHETER

Fra rundkjøringen på Lerberg fortsetter du på gangvei ned mot Drammenselva. Det ligger to overnattingssteder like før brua, Hokksund hotell på oversiden av brua (32 25 05 50) og Hokksund Båt & Camping (32 75 42 42) med hytter på nedsiden av brua. Ved Haug kirke på andre siden av elva kan du også overnatte på Langebru Gjestegård (32 75 47 00). Uansett hvor du velger å installere deg for natten, bør du ta deg tid til å vandre gjennom bydelen Dynge på oversiden av brua. Dette var Hokksund sentrum inntil slutten av 1800 tallet. De fleste husene i her i Gamle Hokksund er fredet og bygd på 16- og 1700- tallet. Her kan du også beundre den 5,6 meter høye Hellefossen, som er den nederste fossen og en av de beste fiskeplassene i Drammenselva. Fisket her er nevnt i skriftlige kilder fra 1130. For inntil 100 år siden gikk dampskipet Nøkken i fast rute mellom Drammen og Hellefossen.

4 HOKKSUND – KONGSBERG, 24 KM

Hokksund – Gorud (asfaltert gangvei / kommunal bilvei) 3 km

Gorud – Skarragruvene (bilskogsveier / blåmerket sti) 8 km

Skarragruvene – Skjellbreddalen – Hallhytta (blåmerket sti) 3 km

Brennåstjern – Aspesetra – Kjennerudvannet (blåmerket sti) 8 km

Kjennerudvannet – Kongsberg (asfaltert gangvei) 2 km

Høydeforskjell: 350 m

BUSS ELLER ASFALTTRÅKKING TIL GORUD

Dersom du ikke liker å tråkke på asfalt, kan du gjøre denne etappen 3 km kortere ved å ta lokalbuss 117 merket Ormåsen fra Hokksund stasjon 6 minutter over hver time, men bare på hverdager unntatt lørdager, til Gorud. Tar du hele distansen til fots, går du på fortauet langs riksvei 35 under jernbanebrua, og så den bratte gangveien til høyre opp til Ringveien som du følger og krysser under fylkesveien mot Skotselv. Fortsett til høyre gangveien på venstre side av denne over Sørlandsbanen nok en gang til du er på høyde med Texacostasjonen på motsatt side av veien. Følg den smale og bratte Tranggata til venstre opp til krysset i Bråtabakken der et gult veiskilt forteller at det er 2,5 km langs Rørenveien til Gorud. Snart deler veien seg igjen, du følger skiltet til Gorud 2.

OVER GRUVEÅSEN TIL JUNGER

Fra Gorud fortsetter du grusveien rett fram 1 km til du ser et rødt skilt på venstre side av veien som varsler om: ”Kryssende skiløype 30 m”. Ta til venstre traktorveien gjennom grinda og seinere gjennom nok ei grind. Veien ender i et område fullt av gamle slagghauger og gamle oversvømte gruveganger som er de sørgelige restene av Eiker kobberverk.

Eiker kobberverk var knyttet til Bergsgruvene og ble drevet i tre perioder på 1800- tallet. Den første perioden omkring 1818 hadde bare noen måneders varighet.. Senere drift i to perioder mellom 1874 og 1879 og mellom 1884 og 1889. Arbeidsstokken var på det meste oppe i over 100 mann. Således var det i 1873 73 som jobbet i gruvene og 33 ved smeltehytta. Malmen inneholdt i overkant av 4 % kobber.

Fra stikysset ved inngangen til kobberverket tar du stien til høyre, og følger denne en drøy kilometer over Gruveåsen forbi to gamle kobbergruver til en skogsbilvei ved Bergsetervollen. Følg ”hovedveien” i alle kryss til drifteveien munner ut på snuplassen ved endepunktet for Jungerveien. Følg denne nedover 700 meter til veikryss der du tar til høyre mot Kolbergsetra (skilt). Du passerer flere idylliske partier (med en liten offentlig badebrygge) langs Junger og Rørtjern før du etter snaue 2 km kommer til parkeringsplassen der bilveien slutter på nedsiden av Kolbergsetra.

SKARRA SØLVGRUBER

Ved Kolbergsetra tar du til venstre opp mot Skarra Sølvgruber, som ligger på toppen av bakkene. Det er flere fjellkjedefoldinger og vulkanske aktiviteter siden kambrosilur- og permtiden for 2- 800 millioner år siden som er årsaken til sølvforekomstene her i utkanten av det geologisk interessante Oslofeltet, og som gjorde området til Eikerbygdenes største arbeidsplass i årene mellom 1770 og 1793.

Informasjonsskiltet ved inngangen til gruveområdet forteller at det var Ener C. Klemp som påviste sølv her våren 1769. Allerede året etter var driften i gang i regi av Kongsberg sølvverk. Sakkerhus (boliger) for 80 mann ble oppført her inne i ville skogen foruten hestegjøpler (staller) for de mange hestene, som trengtes for å drive pumpene som var nødvendige for å holde vannet ute av gruvene. Snart gikk hele gruveprosjektet med tap, og var truet med nedleggelse. Et gullfunn på begynnelsen av 1780 tallet skapte imidlertid ny optimisme, men i 1798 var gruveeventyret definitivt over.

Like innafor informasjonstavlen finner du et gammelt solur fra 1783 med følgende inskripsjon: ”I 1783 var her Geheimraad von Steemand den ? Juni”. Har du med deg en pinne, er det bare å sette den i hullet midt i soluret, så kan du sjekke hvor mye klokken er. Men du må huske på at fenomenet sommertid var ikke oppfunnet mens gruvedriften varte. 20 meter fra soluret på samme fjellknaus kan du finne en annen inskripsjon: ”Funnen af E.C. Klemp 1770 den 16. Augusti”. Både ved soluret og på motsatt side av veien finnes det fine rasteplasser.

Før du begynner å gå nedover igjen, passerer du inngangen til den 145 meter lange gruven ”Øvre Stoll”. Nede ved Dørja i motsatt ende av gruveområdet passerer du en kanskje enda mer idyllisk rasteplass ved Pukkverket. Her produserte man pukk til veien mellom gruvene og Lurdalen.

MELLOM LURDALEN OG FISKUM

Etter å ha krysset Dørja på en nyrestaurert bro, fortsetter stien nedover langs elva ca. 1 km før du fortsetter inn i Skjelbreddalen. Herfra følger Bergensstien Fiskum idrettslags skiløype brått til høyre over to ikke altfor våte myrer og opp til en sti som fører til Hallhytta ved Brennåstjern. I stikrysset ved Brennåstjern (295 moh.) følger du skiltet i retning Aspesetra. Det begynner lovende på nybygd traktorvei opp på vestsiden av Storåsen (ca. 360 moh.) i åpent lende med vidt utsyn. Videre i lett terreng men uten sti til du kommer inn på en sti som ender nede ved snuplassen ved enden av Hestedalsveien.

Du fortsetter traktorveien i forlengelsen av bilskogsveien til den tar slutt ved Grønntjern. Herfra på små og store stier i småkupert lende til Aspesetra med frodige beiter. Videre på fin driftevei ned til en parkeringsplass med vidt utsyn sørøstover mot Krekling og Råen. Der nede i bygda skjedde det dramatiske begivenheter i 1639 til 1641. En epidemi i etterkant av Svartedauden krevde hele 79 menneskeliv. Loppene som spredde pesten, tok først livet av rottene i distriktet. Dette var for så vidt greit nok, men da det ikke var flere rotter igjen, måtte gikk loppene til angrep på alle mennesker som kom i deres nærhet. 79 personer i et så lite bygdesamfunn var den gang dramatisk, men øvre del av Fiskum sogn har, som du ser, overlevd.

Videre god sti i lett terreng på bro over elva fra Lurdalen og litt oppover siste biten til Kjennerudveien. På høyre side den store parkeringsplassen ved Kjennerudvannet, men du går til venstre 300 meter langs Bomplassveien til den asfalterte Lurdalsveien som du følger 500 meter til krysset på Rødshøgda.

SØLVVEIEN GJENNOM KONGSBERG

Herfra nedover med flott utsikt på asfaltert ny gangvei langs traseen til Norges eldste landevei, den såkalte Sølvveien, som ble beordret bygd av Kristian IV og kunne tas i bruk i 1624, i første omgang mellom Kongsberg og Hokksund. Etter 500 meter tar du ned den brattere Eikerveien som du følger 1200 meter til den ender i Bekkedokk. Gangvei de siste meterne til Storgata og brua over fossen til Gamle Kongsberg, der du finner Kongsberg Vandrerhjem Bergmannen (32 73 20 24). I tillegg finnes to hoteller i Kongsberg sentrum.

Byen ligger offisielt 164 meter over havet, på begge sider av Lågen som danner 3 fosser i selve byen. Den ble grunnlagt året etter det første sølvfunnet i 1623 av kong Christian den fjerde. 2. mai 1624 døpte han byen Konningsberg. I 1770 hadde sølvverket 4000 arbeidere, og Kongsberg var Norges nest største by med nærmere 10 000 innbyggere. Sølvverket var i drift i 335 år og produserte 1350 tonn rent sølv inntil det ble nedlagt i 1958.

I dag bor det ca. 16 000 innbyggere i de samme sentrumsområdene. Det er i området rundt kirken i Gamle Kongsberg du finner det meste å se på i byen. Ved foten av fossen er det forresten anlagt et flott parkområde med bord og benker.

Dersom du ikke ønsker å overnatte i byen og føler deg opplagt til å gå videre, kan du fortsette 8 km gjennom gruveområdene overnatte på Knutehytta. I så fall blir neste dags etappe tilsvarende kortere.

5 KONGSBERG – SELSLI, 21 KM

Kongsberg – Kronene i Håvet (vei) 2 km

Kronene i Håvet – Knutehytta (merket sti) 6 km

Knutehytta – Selsli (merket sti) 13 km

Høydeforskjell 600 m

KRONENE I HÅVET OG ET MODERNE SKISENTER

Fra Kongsberg kirke følger du Kirkegata 300 meter sørover før du tar til høyre Rogstadbakken over E 134 og Sørlandsbanen og videre den smale og bratte veien Håvet til blåmerkene for alle Turistforeningens løyper begynner like før du passerer ”Kronene i Håvet”. Dette er en fjellvegg, hvor 10 kongekroner og 1 dronningkrone fra Christian IV til Harald V, som alle har besøkt Kongsberg, er hogd inn i fjellet. Herfra er det bare å følge skiltene til Knutehytta. Du passerer den nedlagte hoppbakken ved Persløkka på vei opp til foten av skisenteret i Funkelia. Videre langs vei/ sti til det gamle gruvesamfunnet ved Haus Sachsen. Herfra kan du velge mellom to merkete stier til Knutehytta (720 moh), der det er servering og muligheter for overnatting. Den korteste går over Gyldenløvefjell, men vi anbefaler at du tar den litt lengre mot nordvest langs de kunstige vannkanalene fra gruvetiden. Du passerer Gyldenløve dam på øst- og nordsiden og følger rennene videre nordvestover. Stien runder Aksla, og fortsetter deretter sørover på østsiden av Stordammen til Knutehytta.

SØLVEVENTYRET I KONGSBERG

Liksom det ifølge sagnet var reinsbukken som oppdaget kobbermalmen på Rørosvidda, var det en okse som blottet en sølvåre for sine gjetere i fjellet nord for Saggrenda. Det skal ha skjedd i 1623. Kong Christian IV dro til funnstedet i 1624, og gruven fikk navnet ”Kongelig Majestæts Christianus Quartus”, senere ”Kongens gruve”. Kongen befalte at den vordende gruveby skulle hete Koningsberg.

Kongsberg Sølvverk ble besluttet nedlagt i 1957 fordi det ble for kostbart å drive den gjenværende malmen ut. I skogene mellom Meheia og Kongsberg ligger ca 300 større og mindre gruver bak rustne inngjerdinger. Kongens gruve, den største og rikeste, går hele 1070 meter ned i dypet. Her kunne man finne sølvklumper på opptil 500 kilo.

Til sprenging av gruvegangene (stollene) stablet man den første tiden opp store mengder ved mot fjellet, som slo sprekker når veden ble tent på. Men jo dypere gruvene ble, jo mer slitsomt ble det å få malmen opp. Til å begynne med slo man malmen løs med håndhaspel ned til 20- 30 meter. Hestevandringer avløste håndhasplene. Hestene gikk i ring og drev en trommel med kjetting. Dette gjorde det mulig å få opp malm fra 100- 200 meters dyp. Den tyske bergmannen Heinrich Schlanbusch innførte imidlertid vannhjulet i gruvedriften, og Sølvverket bygde derfor et kjempeanlegg med 50 dammer og et nett på 50 kilometer kanaler. Vannhjulene drev pumper, og etter hvert også heiser og pukkverk. Anleggene på Kongsberg var blant de største ingeniørbedrifter i Nord- Europa. For å beskytte vannhjulene ble det bygd hjulstuer på fundament av stein.

OVER JONSKNUTEN TIL SELSLI

Fra Knutehytta videre vestover. Jonsknuten rundes på sørsiden. Kort avstikker til toppen på 904 meter med flott utsikt og stort TV- tårn. Videre vestover passeres Søndre og Nordre Lisetra. Stien går på nordsiden av Barmsåsen og ned Bjørndalslia. Gulbrandstjern og Torgeirbuvatn passeres på nordsiden før du kommer til Kongsberg og Omegns ubetjente turisthytte Selsli (730 moh.) med 18 senger like øst for fjellet Selslinatten.

6 SELSLI - SIGRIDSBU, 20 KM

Selsli – Bolkesjø veikryss (merket sti/ skogsbilvei) 7 km

Bolkesjø – Øygarden (riksvei 37) 1 km

Øygarden – Sigridsbu (skogsbilvei/ merket sti) 12 km

Høydeforskjell 900 m

LETT NED TIL BOLKESJØ OG BRATT OPP TIL BLEFJELL

Løypa går fra turisthytta langs foten av Selslinatten til Fagervann. Videre nordvestover øst for Fisketjønnstulen og på sørsiden av Homtjern til skogsbilveien som du følger helt til Bolkesjø. Etter 1 kilometer på riksvei 37 i retning av Rjukan, tar du ved Øygarden til høyre på skogsbilveien. Et kort stykke ovenfor gården tar løypa til venstre opp langs den gamle seterstien/ skogsbilveien om Flatliseter og Snipetjørn til Sørstul. Fra Sørstulsetra bratt opp, først nordover på fjellryggen inn mot Surløytenuten, og så vestover til Langedalen. Her kan du velge mellom den korteste ruta som går opp Langedalen og en 1 km lengre og tyngre utsiktsrute over Sigridsfjell sør for Sigridstjern. Like ved denne ruta ligger den sannsynligvis sørligste dyregrav i Øst- Norge. Den ubetjente hytta, Sigridsbu, har 30 senger og ligger 1170 moh.

7 SIGRIDSBU – ØVRE FJELLSTUL, 25 KM

Sigridsbu – Eriksbu (merket sti) 12 km

Eriksbu – Øvre Fjellstul (merket sti) 13 km

Høydeforskjell 230 m

LANGS RYGGEN AV STOREBLE

Vegetasjonen på Blefjell er variert selv om ikke antall planter og dyrearter er stort. Tørre fururabber veksler med starrgraskledde myrer og lier med bjørk og gran. Opp av dette terrenget stikker de karrigere høydedragene i Store- Ble. Et karakteristisk trekk er at grana danner tregrense mot fjellet.

Fra Sigridsbu går løypa først nordover til Langedalen og så opp mellom Tvergrønuten

og Bletoppen. Videre nordover Bleryggen og opp i østskråningen av Nystølnut og Gråfjell. Løypa fortsetter om Brørsteinan utover på vestsiden av Huldrenatten og om Hjulet opp langs vestbredden av Blomtjern. Til slutt over Uverudfjell og ned til den ubetjente hytta Eriksbu (945 moh). Hovedbygningen ligger på nordsiden av det ene av de i alt fire Åklivatna og har 24 senger. I annekset er det ytterligere 8 sengeplasser, og her er det tillatt å ha med seg hund.

GJENNOM OMRÅDER MED MANGE GAMLE SETRER

Dersom du velger å gå videre fra Eriksbu, fortsetter stien nordvestover langs Åklivanna. Stien går ned i glissen furuskog ut Åkliskaret, vest for Åklinuten (1245 moh). Videre i delvis myrlendt terreng, forbi setrene Åklistulen og Nystulen. Derfra mot nordvest om Svarttjønn fram til setervollen på Lauvhovd. Bratt kneik opp på åsryggen, slakt nedover, vesentlig i granskogområde, forbi Gunnleiksbu og fram til den ubetjente turisthytta Øvre Fjellstul (815 moh) med 16 sengeplasser. På østsiden av stien, nord for Ble- massivet, ser du Sørkjevatn. I nordvestenden av vannet ligger Ålmannbu, som Fritjof Nansen eide fra 1899 til 1908. I vest er Gaustadtoppen (1883 moh.) en trofast følgesvenn.

Øvre Fjellstul er ei koselig gammel seter som Kongsberg og Omegns Turistforening (KOT) leier. Fram til 1967 var det seterdrift her. De gamle tømmerveggene og det spesielle interiøret gir en trivelig stemning. Sommerstid er setervollen et flott syn med sin fargerike blomstereng. Da kan også båsene (ca 10 stk) i uthuset benyttes til overnatting. Setra ble restaurert på dugnad av ivrige KOT- medlemmer høsten 1971.

8 ØVRE FJELLSTUL - DAGGRØ, 17 KM

Øvre Fjellstul - Daggrø (merket sti) 17 km

Høydeforskjell 230 m

PÅ VANNSKILLET MELLOM TINNSJØEN OG NUMEDAL

Fra turisthytta på Øvre Fjellstul går løypa nordvestover til Kvåldalsåi før det bærer opp på Spjelsetfjell. Herfra følger du stort sett fylkesgrensen øst om Krokvatn og nordover over eidet mellom Ausmannsbutjørn og Ljosvatn. Videre langs høydedraget vest for de tre Daggrøtjørnan til Drammen og Opland Turistforenings selvbetjente hytte på Daggrø (980 moh) med 14 sengeplasser, som ligger vakkert til ved Ragnhildstøltjørn.

9 DAGGRØ - LUFSJÅ, 22 KM

Daggrø – Killingskardet (merket sti) 2 km

Killingskaret – Slepeskardet (merket sti) 6 km

Slepeskardet – Lufsjå (Nordmannsslepa) 14 km

Høydeforskjell 350 m

BERGENSSTIEN MØTER STORE NORDMANNSSLEPA

Fra hytta på Daggrø fortsetter du nordover langs fylkesgrensen til Killingskaret der løypa krysser bilveien mellom Veggli og Tinn. Videre på vestsiden av Svartetjørn og opp til Rustnut, inn i et søkk i nuten, og dette følges over Storegrønut. På nordsiden kommer du ned i Slepeskardet, der løypa kommer inn på og følger Store Nordmannsslepa, som kommer fra Veggli i Numedalen, helt fram til Lufsjå.

Det fantes flere vardete ferdselsveier over Hardangervidda fra gammel tid. Mange av vardene er faktisk intakt også i dag. Størst trafikk hadde slepene fra midt på 1600- tallet fram mot 1900- tallet. Navnet Nordmannssleper kommer av at vestlendingene på den tiden, av østlendingene vanligvis ble kalt nordmenner. De overnattet ute i sine vide, store regnfrakker, kalt ”voksakjolen”. Når de la seg i den, var det omtrent som et lite telt. De hadde med seg drifter av både hester, kyr og griser over fjellet, i tillegg til kløvhesttransporter med ull, ullplagg, vevde ting og ikke minst talg. Det var gruvene i Kongsberg som skapte stor handel mellom Hardanger og Østlandet. Flere navn på Vestvidda vitner om denne trafikken: Kongsbergnuten, Kongsbergvadet, Kongsberghelleren. Talg, som ble brukt til belysningen i gruvene, var mangelvare på Østlandet. I løpet av to måneder i 1744 mottok Sølvverket 16 200 kg talg, alt fraktet på hesteryggen.

Stien går langs vestsiden av Skirvsjøen, runder Skirveggin på nordsiden og fortsetter mot nordvest over Tuva og Heigetilflottin til oset av elva Lufsjå, som steingås eller vades. Tønsberg og Omegn Turistforenings selvbetjente hytte ligger 1235 moh i lia 300 meter ovenfor sørøstenden av vannet Lufsjå og har vid utsikt over det åpne viddelandskapet. Hovedhytta har 12 køyer og sikringshytta 4 køyer. Begge hyttene er i meget god stand, og har et godt og variert matvarelager. Rent vann hentes sommerstid fra vannpost 20 m. fra hytta. Den har nytt toalett i tilbygg med tilgang fra gangen (luktfri).

10 LUFSJÅ – IMINGFJELL TURISTHEIM, 21 KM

Lufsjå – Borgsjålia (Nordmannsslepa) 11 km

Borgsjålia – Sønstevatn (merket sti) 8 km

Sønstevatn – Imingfjell turistheim (vei) 2 km

Høydeforskjell 300 m

I ÅPENT LANDSKAP

Nordmannsslepa følges nordover langs østskråningen av Lufsjåhovda, på vestsiden av Ljotetjørnan og opp i østskråningen av Skålnatten. Videre mot nordvest, sør om de tre Øvåtjørna, opp i sørskråningen av Borgsjåbrotet og nedover mot Borgsjå. I stikrysset fortsetter Nordmannsslepa til venstre ned til vannet. Vår løype tar til høyre nordover i vestskråningen av Borgsjåbråtet, mellom de to Sedalstjørnan og ned Urdelia til veien ved Sønstevatn. Denne følger du de siste 2 km til Imingfjell turistheim. Hytta ligger like ovenfor skoggrensa mot Uvdal / Numedal ved nordøstenden av Sønstevatn. Hytta er vanligvis åpen fra slutten av juni ut august og helgene i september. I lavsesongen må en bestille overnatting på forhånd.

11 IMINGFJELL TURISTHEIM – MÅRBU, 26 KM

Imingfjell turistheim – langs hele Sønstevatn (vei) 9 km

Sønstevatn vest – Nutebekken (traktorvei) 3 km

Nutebekken – Mårbu (merket sti) 14 km

Høydeforskjell 200 m

De første 9 km følger du anleggsveien langs nordsiden av det regulerte Sønstevatn (1029 – 1060 moh). Ved vestenden av vannet tar du sideveien til venstre på bro over bekken og følger denne 3 km på sørsiden av Imingdalen til den slutter ved Nutebekken. Videre på sti i lia på sørsiden av Vikevatn og ned til Nedre Afdalstjønne (1103 moh). Vannet rundes på nordsiden forbi Afdalsseter og stien fortsetter inn Afdalen langs Øvre Afdalstjønne. Videre over vannskillet mellom Numedals- og Skiensvassdraget til de to Søltjørnane med Søltjørnstølen, som passeres på nordsiden. Det advares mot at denne strekningen ved regnvær lett kan bli sølete med mye mygg, så ta dine forholdsregler. Til slutt går stien sør om Olavarden og ned til Drammens og Oplands betjente hytte, Mårbu, som ligger vakkert til på en odde nede ved Mårvatn (1121 moh). Hytta er åpen i sommersesongen mellom 1. juli og midt i september. Den reklamerer på sine hjemmesider med 10 dobbeltrom, stort kjøkken for gjester, alle rettigheter, romslig peisestue og utendørs vedfyrt hot- tub.

Det går daglig rutebåt til andre enden av innsjøen ved Synken, men skal du videre ned til Tinnsjøen, må du bestille taxi.

12 MÅRBU - RAUHELLERN, 22 KM

Mårbu – Geitvassdalen bro (merket sti) 16 km

Geitvassdalen bro – Rauhellern (merket sti) 6 km

Høydeforskjell 200 m

INN I NORGES STØRSTE NASJONALPARK

Etter 4 km krysser du grensen til Hardangervidda nasjonalpark, som er Norges største nasjonalpark. Hardangervidda ble isfri for ca. 9 000 år siden. Lavdekket etablerte seg raskt på den nakne marka og ga næringsgrunnlag for reinen. Fra vinterbeitene her på den østlige delen av vidda trekker de store reinflokkene vestover om våren, fordi jordsmonnet her er mer næringsrikt med saftig gress for både reinsdyr og bufe. Det er her kalvingen foregår i mai. Utover sommeren er reinen på flukt fra mygg og brems, og flere tusen dyr kan da samle seg på snøfonnene. Etter brunsten trekker dyrene østover til de forblåste heiene som er dekket med lav. Det er tilgangen på vinterbeite, som setter grenser for bestanden av rein på Hardangervidda. I tillegg til å være tilholdssted for de største villreinflokkene i Europa, er Hardangervidda også den sørligste utposten for fjellrev, snøugle og mange andre arter av arktiske planter og dyr. Det harde grunnfjellet i det området hvor du går i dag, er rester av et over 1 milliard år gammelt fjellandskap, der fjellet forvitret og havet inntok slettene. Trolig kom mennesket til Hardangervidda samtidig med reinen etter siste istid. Det er funnet om lag 250 boplasser fra steinalderen, den eldste fra ca. 6 300 før Kristus. Folk skiftet trolig boplass etter reinen sine vandringsruter. De mange ledegjerdene og fallgravene vitner om urgamle fangstmetoder. Vidda var delvis skogkledd på den tiden. Det er funnet trestammer i myrer opp til 1300 moh og også bein som stammer fra elg.

Turen innover Kosadalen nordenom Kosadalsnutan er lettgått med mange fine utsiktspunkter. Etter å ha krysset slepa til Litlos passerer du Festningsnutan og krysser Numedalslågen på bro i Geitvassdalen. På andre siden passerer du et høydedrag og kommer ned til Hansbu ved Langesjøen (1206 moh), som du følger til Drammens og Oplands Turistforenings betjente hytte med hele 58 sengeplasser.

13 RAUHELLERN – SANDHAUG, 23 KM

Rauhellern – Bakkatjørnbekken (merket sti) 10 km

Bakkatjørnbekken – Sandhaug (merket sti) 13 km

Høydeforskjell 100 m

Lett og forholdsvis lite kupert terreng, først langs nordsiden av Langesjøen, deretter om sørenden av Vestre Bakkatjønn der du må krysse Bakkatjørnbekken. Etter å ha krysset slepa ved Nilsbu, må du krysse Vombsflatane, ei ny slepe og Eriksbueggi før du kommer ned til DNTs betjente hytte Sandhaug med 80 sengeplasser, som ligger helt i østenden av Normannslågen (1244 moh).

14 SANDHAUG – HADLASKARD, 21 KM

Sandhaug – Viersla (merket sti) 11 km

Viersla – Hadlaskard (merket sti) 10 km

Høydeforskjell 350 m

Sandhaug ligger i Ullensvang kommune 5 km fra fylkesgrensen mellom Buskerud og Hordaland. Likevel er Normannslågen den øverste innsjøen i Numedalsvassdraget, og den skal vi følge på nordsiden i ytterligere 11 km på sommerbro over Nordåni, over Grønahæ og Vierslanutane helt frem til stikrysset i lia ovenfor Viersla. Her kan vi se ned på det smale eidet som danner vannskillet mellom Østlandet og Vestlandet. Den neste lille elva som krysses, er begynnelsen til Veig, som munner ut innerst inne i Hardangerfjorden. Stien går over de lange morenevollene, Sørfjordingsrindane, fram til veidelet for ruta til Hedlo. Mot Hadlaskard fortsetter løypa vestover i vestover i sørskråningen av Grananutene og Kisteskardnuten ned til Veigdalen.

Den selvbetjente hytta med 30 sengeplasser ligger i Veigdalen 995 moh, på en voll ved elven, sammen med gamle støler og stølstufter. Den har lange tradisjoner som overnattingssted, og ble restaurert av Bergen Turlag på slutten av 1980-tallet. Hytta er utstyrt med det du trenger for matlaging og opphold: kjøkkenutstyr, dekketøy, sengeklær og proviant. Av proviant finner du middagshermetikk, suppeposer, havregryn, sukker, kaffe, te, knekkebrød, margarin, pålegg og desserthermetikk. Gjestene ordner selv med matlaging, vannhenting, oppvask, vask av gulv, og ellers rydding av hytten inne og ute. Hytta har ikke strøm. I sesongen er der hyttevakt som bl.a. baker brød for salg.

15 HADLASKARD - STAVALI, 20 KM

Hadlaskard – Fagerli (merket sti) 4 km

Fagerli – Finnabu (merket sti) 5 km

Finnabu – Stavali (merket sti) 11 km

Høydeforskjell 230 m

Selv om vi fremdeles befinner oss godt innenfor Hardangervidda nasjonalpark, viser naturen oss med all tydelighet at vi nå er kommet til Vestlandet. Løypa går på bro over Veig, opp på andre siden over Skinnfjell og ned til Olbogo over bro ved Fagerli. Videre mot nordvest opp skråningen på sørsiden av Vatnalivatnet forbi Fantehelleren. I stikrysset tar du til høyre over elva ved innløpsoset i Vatnalivatnet og fortsetter til nytt stikryss ved Finnabu med noen fine gamle steinbuer. Vår rute fortsetter mot nordvest, nord for Høgaleitet og Fagradalsbjørnen, langs nordsiden av Langavatnet og opp til vannskillet. På andre siden bærer det nedover Moldbakkane, langs nordsiden av Lonavatnet og ned til Stavali turisthytte (1024 moh) med 82 sengeplasser.

På Stavali har det vært stølsdrift helt fra ca. 1600-1700. Den gamle Skavalistølen ligger på tunet til Stavali turisthytte, og er et typisk eksempel på den tradisjonelle og funksjonelle klyngestølen. Hytta ble bygget av Bergen Turistforening i 1939. Skut og sel ble restaurert i 1991, stølshusene fulgte etter i 1997. Restaureringsarbeidet har vært et samarbeid mellom Bergen Turlag, Ullensvang kommune, fylkeskonservatoren i Hordaland og Hardanger Folkemuseum. Bergen Turlag driver stølsdrift om sommeren, fra ca. 5. juli til ca. 1. september. I denne perioden er hytten delvis betjent, med salg av stølsmat, øl, vin og brød. Dette må imidlertid betales kontant til hyttevakten og kan ikke betales via betalingsfullmakt.

Stavali Turisthytte er en selvbetjent hytte med betjening/stølsdrift om sommeren. Den er tilgjengelig hele året. Hytta har solstrømanlegg. Hytta er utstyrt med det en trenger for matlaging og opphold. Kjøkkenutstyr, dekketøy, sengeklær og proviant. Av proviant finner du middagshermetikk, suppeposer, havregryn, sukker, kaffe, te, knekkebrød, margarin, pålegg og desserthermetikk. Gjestene ordner selv med matlaging, vannhenting, oppvask, vask av gulv, og ellers rydding av hytta inne og ute. Oppvask og utvask må du ta selv, som på vanlige selvbetjente hytter. Gode fiskevann i området. Salg av fiskekort på hytta.

16 STAVALI – KINSARVIK, 15 KM

Stavali – Nykjesøy seter (merket sti) 8 km

Nykjesøy seter – Kinsarvik kraftstasjon (merket sti/ vei) 3 km

Kinsarvik kraftstasjon – Kinsarvik fergekai (vei) 4 km

Høydeforskjell 1050 m

Stien går først langs foten av Randinuten, på bro over elva Grøno, og så nordvestover opp gjennom Botnane og bratt ned til Vierdalen der elva krysses på bro. Stien går i slyng, delvis på svaberg, men er lett å gå. Bratt utover mot Nykkjesøy seter med vakker furuskog. Videre ned til Kinsarvik gjennom et av de vakreste og mest uberørte dalførene vi ennå har igjen på Vestlandet. Kinso- vassdraget er fredet mot utbygging. Først passerer du Søtefoss (900 moh) og Nykkjesøyfoss med en samlet fallhøyde på 243 meter. Lenger ned Nyastølfoss (400 moh) med en fallhøyde på 218 meter og nederst Tveitafossen (200 moh.). Bilveien, som er stengt for vanlig ferdsel, går helt opp fra grensen for Hardangervidda nasjonalpark. Du kan enten følge denne eller den merkete stien som går nærmere elva, det siste alternativet anbefales. De siste 4 km fra Kinsarvik kraftstasjon ned til bygda Huse og Kinsarvik må du imidlertid følge veien.

Veien fra Husedalen munner ut i riksvei 13 ved Hardangertun Hyttesenter (53 67 13 13). På den andre siden av elva finner du Kinsarvik Fjordhotell (53 66 74 00) i tillegg til turistkontoret og butikken. Rett ved fergekaia ligger Kinsarvik kirke, som er en middelalderkirke i stein fra ca. 1200. Ferge over Hardangerfjorden via Utne til Kvanndal på andre siden av fjorden. Her er det også overnattingsmuligheter i noen få hytter på Kvanndal Camping (56 52 58 80).

17 KVANNDAL – RONG, 17 KM

Kvanndal fergekai – Kvanndalen v. brua (kjerrevei) 3 km

Kvanndalen – Kvanndalsstølen – Svartetjørni (merket sti) 4 km

Svartetjørni – Allmenningane (blåmerket sti) 5 km

Allmenningane – Rong (setervei) 5 km

Alternativ rute om Lussand til Svartetjørni (R 7 /driftevei) 9 km

Alternativ rute fra Ålvik til Rong 14 km

Høydeforskjell: 770 m

Fergestedet Kvanndal var veiløst helt fram til 1945. Navnet kommer av plantenavnet kvann, som i gammel tid ble brukt som medisinplante og ble dyrket i store kvanngårder. Dagens etappe kan ved første øyekast virke kort og enkel, men vær forberedt på en ganske bratt oppstigning fra dalbunnen til Kvanndalsstøylen. Som du ser, finnes det imidlertid også to alternative ruter.

Fra fergekaia i Kvanndal følger du grusveien langs vestsiden av campingplassen til du etter 500 meter kommer til en kartoversikt med de ulike rutene som Granvin turlag har merket i fjellene rundt Kvanndalen. Fortsett oppover den vakre dalen forbi dalsstasjonen for løypestrengen til Kvanndalsstølen. Følg den merkete løypa mot Lussand på bru over elva og videre opp den bratte dalsida til Kvanndalsstølen (580 moh.) og videre et par kilometer forbi Kvanndalsvatnet langs den blåmerka stien nesten ned til nordenden av Svartetjørni (550 moh.).

Dersom du har motforestillinger mot bratte fjellsider, har du muligheten til å legge ruta vestover langs fjorden på riksvei 7 om Lussand og følge drifteveien herfra opp til krysset ved Svartetjørni. Riksveien er smal og du må gå gjennom en 60 meter lang tunnel like før Lussand, men det er liten trafikk tidlig på morgenen. Opp fra Lussand er det også bratt, men her det ingen problemer, selv for folk med høydeskrekk. Du finner et oversiktskart ca. 500 meter etter at du har tatt av fra riksveien. Denne ruta er imidlertid et par km lenger enn den korteste gjennom Kvanndalen.

Ruta mellom Lussand og Rong kalles fra gammelt av for Saltvegen. Her fraktet man tidligere salt på hesteryggen fra Hardanger til Rong. Stien nordover fra den blåmerka løypa er merket med 200 år gamle varder som er restaurert av medlemmer i Granvin Turlag (som ikke er medlem av DNT). Stien fortsetter oppover til 770 moh. med panoramautsikt over Hardangerfjorden og fjellene omkring. Etter kommunegrensa mot Voss er det slutt på vardene. Herfra bærer det i åpent lende ned til stølene og hyttene i Almenningane (590 moh.). De siste 5 kilometerne over vannskillet mellom Kvanndalen og Bordalen går på grusvei ned til det private overnattingsstedet Rong Fjellstove Rongastovo (56 51 72 00).

Dersom du ikke liker veitråkking, finnes det faktisk også et tredje alternativ. Da må du ta bussen fra Kvanndal 13 km vestover til Ålvik. Rutetidene får du på turistkontoret i Kinsarvik. Herfra går det rødmerket løype, som også er bratt, over Grubbefjellet (1050 moh) og ned til Rong.

18 RONG – TORFINNSHEIM, 22 KM

Rong – Kollset (vei / umerket stølsvei) 3 km

Kollset – Storavatnet (umerket sti) 5 km

Storavatnet – Timaglaset (vardet løype) 6 km

Timaglaset – Torfinnsheim (merket sti) 8 km

Høydeforskjell: 870 m

Dette er Bergensstiens store utfordring, og en etappe som du bare bør legge ut på i fint vær og ikke glemme å ta med deg kart og kompass. Fra Rong til Kollset følger du veien mot Voss 1,5 km før du, like etter brua, tar til venstre opp stølsvegen til Kollset. Fra Kollset sti opp Storedalen til Storevatnet. Herfra kommer du til Bergensstiens tøffeste parti over Skjemmene (ca. 1250 moh.) og ned i Torfinnsdalen. Det var her i Torfinnsdalen Fridtjof Nansen i sin tid trente før han la ut på sin historiske ferd på ski over Grønland. Videre mot Timaglaset der du møter stien fra Voss. Timaglaset er en stor stein ytterst på et sva, som etter siste istid ble liggende igjen med spissen ned og ser ut til å kunne tippe over når som helst. Du finner den igjen i emblemet til Voss Utferdslag, som vardet stien sommeren 2009. Ved sørenden av Slåttabakktjørnet passerer du en minnetavle over fire reinjegere som omkom her i et uvær i 1950. Stien runder Torfinnsvannet (857 moh) på nordsiden og følger vannet de siste metrene til Voss Utferdslags ubetjente hytte, Torfinnsheim med strøm og innlagt vann og 32 senger.

19 TORFINNSHEIM – VENDING, 20 KM

Torfinnsheim – Hodnaberg (merket sti) 2 km

Hodnaberg – Botnadalen (merket sti) 12 km

Botnadalen – Vending (merket sti) 6 km

Høydeforskjell: 320 m

Fra Torfinnsheim over høydedraget og bratt ned til bygda Hodnaberg (Hornaberg) ved Hamlagrøvatnet (598 moh). Videre langs østsiden av vannet forbi kraftstasjonen, som får vannet sitt fra Torfinnsvannet gjennom et 831 meter langt turbinrør langs fjellsiden. En del av stasjonen er sprengt inn i fjellet. Torfinnsvannet har en magasinkapasitet på 177 mill m3. Vannet i Torfinnsvannet renner normalt ut i elva Vosso, men blir gjennom reguleringen ledet til Bergsdalsvassdraget. Kraftstasjonen ble satt i drift i 1953 og er utstyrt med to turbiner på totalt 30 MW. Midlere årsproduksjon er på 90 GWh. Videre sørover opp til vannskillet øverst i Flatabødalen som fører ned til Botnen innerst i Fyksesund. I stikrysset følger du løypa mot Vending over til Blåkollvatnet som rundes på sørsiden før du krysser øverst oppe i Botnadalen. Fremdeles er bare å følge skiltene i retning Vending i alle løypekryss. Hytta på Vending er selvbetjent og har 29 senger. Den eies av Bergen Turlag og ble tatt i bruk så sent som i 2007.

20 VENDING - HØGABU, 22 KM

Vending – Trongasmogtjørni (merket sti) 6 km

Trongasmogtjørni – Oset ved Øvre Dukavatnet (merket sti) 4 km

Oset ved Øvre Dukavatnet – Høgabu (merket sti) 12 km

Høydeforskjell: 200 m

Fra Vending ned til Søyevatnet som du følger et lite stykke. Etter å ha passert et lite høydedrag og hytta i Kjerringadalen, bærer det opp over Østre Trongasmog før du kommer ned til løypekrysset ved utløpet av Trongasmogtjørni. I løypekrysset følges skiltet mot Høgabu nordover over vannskillet og ned til Øvre Dukavatnet som du runder på vestsiden. Den gamle militærvegen krysses (følg bare anvisningene på skiltene) og du går over Bukkafjellet til Bergen Turlags selvbetjente hytta Høgabu (900 moh). Hytta er bygd i 1937 og har 24 senger fordelt på hovedhytta og ei lita sikringshytte.

Dersom du ønsker å gå til fots helt til Bergen, kan du i løypekrysset ved utløpet av Trongasmogtjørni i stedet ta til venstre 3 km ned til utløpet av Holmavatnet. Herfra går det bygdevei 16 km til Samnanger der det finnes overnattingsmuligheter på motellet. Neste dag kan du så fortsette først ca. 5 km langs riksvei 7 og så ta til venstre og runde Gullfjellet på sørsiden over til Bjørndalen og Espeland. Her krysser du riksvei 580 og tar deg over Byfjellene ved Ulriken og ned til sentrum i Bergen. Den siste dagsmarsjen er ca. 27 km.

21 HØGABU – VAKSDAL STASJON, 17 KM

Høgabu – Herfindal (merket sti) 10 km

Herfindal – Vaksdal stasjon (vei) 7 km

Høydeforskjell: 900 m

Fra hytta sørvestover langs vassdraget. Ved enden av det siste vannet litt opp mot vest til små tjern, utover langs fjellryggen og ned til Herfangen. Langs nordsiden av vannet, under høyspentlinjen og opp på en flate med flere tjern, forbi Buhellervatn og ned Budalen. Bro over elva før stien går bratt ned gjennom lia til Herfendal. Denne stien er fra gammelt av kalt Fantestien. 7 km bilvei fra Herfindal til Vaksdal stasjon. Herfindalsvegen er den lokale ”Trollstigen”. Til Bergen tar det en halvtime med lokaltog, som går ca. annenhver time.


Slik kommer du deg dit

Adkomst

Tog til endepunktene, Nationaltheatret stasjon i Oslo og Vaksdal stasjon 28 minutter fra Bergen. Også mulig å starte eller avslutte turen i Kongsberg (tog) eller Kvanndal i Hardanger (ekspressbuss).
Dette turforslaget er laget og publisert av en privatperson. UT.no er ikke ansvarlig for feil eller mangler i turforslaget, og kan ikke bli holdt ansvarlig for skader eller situasjoner som måtte oppstå hvis du følger denne turen.