Tur i trolsk terreng fra Erkleivveien til Jordvannet , Igletjønn og Snømyr tilbake til Jordvannet

Dette er en litt kronglete runde for voksne eller større barn som går i flott natur . Mot slutten av løypa er det ekstra viktig å følge med på kartet.

Parker på p-plass ved Jordvannet rett før veien inn til Rødsprekka. Gå innover den tydelige stien, se kartet. Når du kommer til hytta ved Jordvannet, tar du skauveien mot høyre og går denne til toppen. Ta skauveien inn til høyre etter du har passert myra.

Veien på myra er preget av at det nylig har vært hogd i området. Men den er lett å følge, gå hele tiden rett frem. Det første fjellet du ser på myra er bygdeborgen Brennevinsknuten. Det anbefales ikke å gå opp på fjellet via denne veien.

Når myra er ferdiggått, kommer du til en bratt bakke. Gå rett opp stien. Fjellene er bratte og skogen mørk og flott. Fjellet mot høyre er ikke lenger Brennevinsknuten men naboborgen. Følg stien innover rett fram.

Terrenget er myrlent og ikke bratt. Ta første vei til høyre ved tjernet og følg videre på den tydelige stien som går opp en bratt bakke. Etterhvert slutter veien der det er en bålplass og rester av et gammelt bygg. Da går du videre opp lia på den smale stien mellom eiketrær og blåbærlyng.

Når du kommer på toppen, kommer du til et hogstfelt og stien forsvinner litt. Gå ned på første myr (ca 200 meter uten sti) og ta til høyre på denne myra. Nå skal du bare følge dalsøkket mot Jordvannet igjen. Stien deler seg etterhvert der du kan ta både til høyre og venstre, men det er viktig at du følger den gamle stien i dalen selv om den etterhvert blir litt blaut. Det kan være lurt å gå over til plantefeltet etterhvert når det dukker opp.

Følg denne veien helt til Erkleivveien og ta til høyre og gå helt til du finner tilbake til bilen.

De fleste bygdeborgene i Norge kan dateres til jernalderen, selv om enkelte er datert til bronsealderen, jfr. anlegget på Fresteåsen i Tønsberg. Ingen av anleggene som er datert har vært i bruk etter 600 e.Kr. I Norge kjennes ca. 400 bygdeborger, hvorav ca. 300 ligger i Østlands- og Agderfylkene. På Vestlandet er det registrert ca. 60, og i Trøndelag og Nordland ca. 40. Østfold er det fylket som har flest bygdeborger, med i overkant av 70. Rogalandligger på annenplass med sine 50 borger. Til sammenligning har man i Sverige registrert ca. 1000 bygdeborger, og i Danmark 26.

Bygdeborgene har til felles at de ligger på steder som fra naturens side er vanskelig tilgjengelige. De er plassert på høyder, knauser eller berg og oftest er det bratte skrenter på flere kanter, slik at borgen bare er tilgjengelig fra en side. På de stedene hvor det var lettest å komme opp ble det bygget murer. Enkelte ligger ved viktige ferdselsårer, mens andre kan ligge på holmer eller øyer. I noen tilfeller ble murene forsterket ved at det ble bygget opp en palisade av tre. Fra borganleggene er det som regel godt utsyn. Borgene varierer i form og størrelse. I sin enkleste form har borgene en enkelt mur eller voll mens andre har mer kompliserte løsninger med flere murer i ulike systemer. De største borgene kan ha en murlengde på flere hundre meter, mens andre kan være mer beskjedne med et lite borgplatå og murlengde på kun et par meter. Arealet innenfor er som regel forholdsvis jevnt og ofte finnes det spor etter hustufter innenfor borgområdet

Det er muligens to hovedtyper bygdeborger: 1. Anlegg som omslutter et stort areal, og som kan nås forholdsvis raskt. Disse ble etablert i førromersk jernalder. 2. Anlegg med mindre areal, og som er lokalisert i mer utpreget (nåværende) utmark, etablert i yngre romertidog folkevandringstiden.

Mennesker som bodde i rike jordbruksområder med god tilgang til utmarksressurser, måtte være forberedt på å forsvare seg. En mengde bygdeborger på sentrale steder over hele landet vitner om urolige tider. I Østfold var 35-40 slike borger konsentrert rundt utløpet av Glomma og ellers langs elva. På østsiden av Mjøsa lå ti borger på rekke langs innsjøen, alle vendt mot vannet. I Trøndelag var det til sammen 33 borger.

Det er knyttet stor usikkerhet til borgenes funksjon. Enkelte hevder at borgene er forsvarsanlegg til bruk i urolige tider. Andre hevder at de må ha vært tilfluktssteder for store gårdsbruk. En annen tolking er at de er militære anlegg, og at de ble brukt som utkikksposter der varder ble brent. Andre igjen mener at bygdeborgene kan ha vært brukt i kultiskøyemed. Det kan tenkes at bygdeborgene kan ha hatt to eller flere av de nevnte funksjonene. Begrenset forskning på bygdeborger har vært gjort.

God tur