Hugakøllen

På den lokale dialekten sier de utsikten fra Hugakøllen er ”makalaus”. Det blir sagt at en kan se 7 kirker herfra, og med en god kikkert gjør du kanskje det. Fra Hugastølen er det en barnevennlig og fin tur opp til Hugakøllen. 

Andre gode alternativer er fra Neset, Kvam, Syndrol og Syndin. Støls-/turiststien opp fra gamle Øylo gjestgiveri er en strålende og bratt variant.

Hugakøllen inngikk i et militært varslingssystem med trevarder som var aktivt i bruk fram til 1814. Varden på Hugakøllen stod til ca. år 1900. Det har vært sagt at det var engelske turister som da satte fyr på den. Noen meter øst og nedenfor den nybygde varden, kan en se rester etter grunnmuren på vardebua som vaktmannskapene hadde tilhold i. Det var nok bare et lite krypinn med ei dør og en glugge som vendte mot Olberg og Kvithøvd i Slidre hvor krigsbudskapet normalt kom fra.

Åpen ild på fjelltopper for å varsle om ufred og krig var i bruk i Norge i nesten 1000 år. Tradisjonen med de gamle varslingsvardene kan føres tilbake til midten av 900-tallet, da Håkon den Gode fikk i stand en hærordning for hele landet, leidangen. En viktig del av leidangsordningen var varslingssystemet med varder (ildvarder) på høye godt synlige punkt i landskapet, slik at en kunne se fra den ene til den andre. Disse vardene ble brent når det var ufred og det skulle mobiliseres. På den måten kunne budskapet om krig nå over store avstander på kort tid.

Det var først når det brygget opp til strid det ble bestemt å bemanne vardene. To og to mann skulle holde vakt sammen i ett døgn og få avløsning ved middagstider. Ei vaktbu var normalt tømret opp oppe ved vardestedet, så vaktmannskapene kunne ha tak over hodet. Vi kjenner til at ordre om vedlikehold ble gitt omkring 1800, og under krigen 1807-1814 ble mange av vardene satt i høy beredskap. I fredstida som fulgte, var del ingen behov for å speide etter fiendtlige fartøyer eller hæravdelinger, og i 1855 kom den elektriske telegrafen, som dimitterte vardevaktene av en gang for alle. 

Av totalt 770 veter fra den tiden er 20 bevart i dag. Det er 6 vardepunkter i Valdres: Langeberget i Reinli, Valaberget i Aurdal, Ryeberget i Svenes, Olberg i Slidre, Kvithøvd i Volbu og Hugakøllen i Vang. Ved vardene på Olberg og Kvithøvd er de innerste stokkene originale fra den siste gangen vardene ble bygd opp igjen etter en brann. Disse er i dag kulturminner. 

På de andre vardepunktpunktene er ikke vardene originale, de er gjenoppbygget i de senere år. På Olberg er vaktstua gjenreist. Nyttårsaften 1999 ble hundrevis av vardebål tent på bergknauser, åskammer og fjelltopper over hele landet for å hilse det nye årtusen velkommen. Det ble nok for mange en bevisstgjøring av den tusenårige tradisjon med å tenne varder for å varsle at fremmed hær eller hærskip var i anmarsj.