Solum - Solumtjønna - Dammyra - Solum

Dette er en tur i et område med mye granskog, lite stier og få turgåere. Stiene og veiene til denne rundturen er ikke merket eller skiltet, men bør være greie å følge ved hjelp av turbeskrivelsen pluss gjerne et kart i tillegg. 

Start ved bommen ved parkeringen og gå nordover, følg grusveien opp bakken, gjennom en undergang til E 18 og snart er du på stien, også kalt Rideveien, innover i granskogen. Den går rett nordover og etter ca. 1 km ser du Bjørneklovtjønna på venstre side, ei litt bortgjemt, men idyllisk skogstjønn. Stien gjør her en liten høyresving for å unngå det våteste på myra. Videre fortsetter stien gjennom gammel og yngre granskog ca 1 km til og idet du mellom granleggene kan skimte vann, Solumtjønna, og ei rød hytte, Solumstua, skrått til venstre framfor deg, så er du nær et stidele du må få med deg. Det står en stolpe der med blåmerke og gamle skilt på og en mellomstor, rund stein på venstre side. Hvis du går forbi og vannet og hytta sees tydelig fra stien, da har du sannsynligvis gått for langt og du bør snu. I stidelet tar du skrått bak-/oppover til høyre og følger stien ca 1 km til før du kommer fram til grusvei. Gå til høyre på veien og etter vel en ny kilometer ligger Sletholttjønna på høyre side. Her kan det kanskje passe med en rast i veikanten og la øyne hvile utover myra og tjønna? 

Veien fortsetter videre forbi Dammyra på venstre side, et lite gårdsbruk med rødmalte hus som ligger fredelig til. På veien rett nedenfor husene, tar en sti av til høyre over en bekk og litt myrete lende. Det ligger en del gammelt nedfall på kryss og tvers rett foran deg, men stien går skrått til høyre utenom dette. Etter 200 m på stien, ta til venstre i stidelet og følg stien innover og litt opp i dalen, hele tiden parallelt med bekken på høyre side. Det er et røft terreng på høyre side med flere høye åser og stupbratte fjellvegger. Etterhvert kommer du til et gammelt hogstfelt oppe på ei flate (gammel myr), sikten blir bedre, men stien blir litt mindre tydelig, spesielt om sommeren når grass, bringebær- og lauvkratt er mest frodig. Bekken og stien følger hverandre bortover flata, stien går så over en liten høyde (gammelt hogstfelt) og videre slakt nedover mot venstre inn i granskogen igjen. I bunn av bakken kjenner du deg kanskje igjen, der treffer du på stien du gikk i starten, gå til venstre her. Etter en snau kilometer, er du tilbake ved start og p-plassen.