Steinbekken - Trondsætra - Jerstadsætra - Balsjøen

Steinbekken – Trondsætra – Jerstadsætra – (Balsjøen).

Utgangspunkt: Gammelt grustak nord for Steinbekken (652 270 /668 997 0).

 Området ved parkeringen heter Butømmerdalen. Navnet har den fått fordi tømmeret til kornmagasinet ved Strøm kirke ble hugget her. Kornmagasinet er nå flyttet til Odalstunet. Stien til Trondsætra, Jerstadsærtra og Balsjøen tar av 200 m lengre fram på vegen. Stien ermerket med rød/blå klosser.

Butømmerdalen -Trondsætra. 2,5 km og ca. 260 m stigning. Stien opp til særtra heter Øyensætervegen som på vår dialekt blir Einsætervegen (på grunn av odølingens problemer med y og i så er det blitt slik). Garden Øyen (Ein) ligger vest for Storsjøen. På 1600-tallet brukte de Trondsætra. Sætra er senere blitt benyttet av mange ulike garder. Den siste brukeren var Rønningen. De ga seg med sætring i 1948. Nå tilhører sæterområdet gardene Slåstad, Melgarden og Rønningen. Flere opplysninger om Trondsætras historie finner du på opplysningstavla som står like ved ruinen av selet.

Stien opp til sætra krysser Trondsåa. Stedet der den passerer åa heter fortsatt Einsæter- vadet. Slåstad grunneierlag har nå bygd en solid klopp over åa. Litt sør for vadestedet er Skøtthaldet. Bakteppet for navnet sies å være at Torkel Steinbekken skaut tre bjørner (ei binne med to unger) her omkring år 1800.

Trondsætra til Jerstadsætra (3,2 km.).Stien fra Trondsætra til Jerstadsætra tar av øst på vangen. Denne stien er skiltet også merket med rød/blå klosser. Stien går først over sørenden av Trondsæter-myra og deretter videre opp til Brattåstjennet. Tidligere var det abbor i dette vannet likt med mange av de andre vannene i Trondsbumarka, men det var før det og itte nå….

Stien fortsetter videre langs vestsiden av tjennet. 750 m lenger fram møter denne stien den som går mellom Kolltjennsætra og Jerstadsætra. Vi er nå på nordvest-kanten av Hedenhøgda. Ruta mot Jerstadsetra forsetter nord og nedover mot de store myr- strekningene som ligger mellom Svarttjennet, Hokjølen og Jerstadsætra. Stien til sætra går stort sett på de tørre holene mellom myrene. Jerstadsætra ligger ca. 20 m lavere i terrenget enn Trondsætra.

Sætervangen består egentlig av 2 sætre, Jerstadsætra og Ossætra hvor Ossætra er den eldste. Det var sætring her allerede tidlig på 1700-tallet. Denne sætra er den som ligger lengst vest på vangen. Husene på vollen er restaurert. Jerstadsætra ligger øst på vangen. Der står det igjen en låve på tunet. Denne sætra var tatt i bruk først på 1800-talet.

Når Jerstadsætra kommer på dagsorden dukker alltid navnet Halvor Overåsberget opp. Han var en fargerik person som kom fra Torkildsrud i Solør. Han og kona sætre på Osvangen fram til 1910. Han ble enkemann i 1913. I 1933 fikk han kjøpt Jerstadsætra og flyttet hit. Han var da 70 år. Han levde til han ble 93. I de siste leveåra bodde han nede i bygda om vinteren.

En fyldigere historie om Jerstadsætra, Osvangen og Halvor finner en på oppslagstavla sør på vollen.

Jerstadsætra -Balsjøen (1,2 km).Ned til Balsjøen følger skiløypa. Den følger veien østover fra sætervangen. 200 m fra vangen tar skiløypa av til venstre over myra. Det er litt bløt over myra, men resten av traseen er fin å gå.