Hardangerjøkulen rundt

Bli med på en runde som innfrir alle krav til å kunne bli en turklassiker. Turen rundt breen er en nydelig miks av flere landskapstyper, med spennende, småkupert terreng, brefall, vidder, juv og frodige daler. Merk at turen bør planlegges etter snøforholdene – i disse traktene varer vinteren lenge.

Hardangerjøkulen er ikke den største, men likevel en av de mest kjente isbreene i landet. I hvert fall er den blant de mest sette. Forbi breen ruller togene på Bergensbanen mange ganger om dagen, ofte fullstappet av turister som knipser bilder som gale idet den hvite kjempen kommer til syne utenfor togvinduene ved Finse. Synet av breen bak det store Finsevatnet er virkelig flott.

Turen er hentet fra boken: Norges beste hytte til hytte-turer. Skrevet av Marius Nergård Pettersen

Dag 1: Fra Finse til Rembesdalseter

Avstand: 20,5 km

Når vi slenger sekken på ryggen og går av sted fra Finse togstasjon, gjør vi det på den såkalte Rallarvegen, en gammel transportvei som ble brukt under arbeidet med Bergensbanen fra 1894 til 1909. Veien er i dag best kjent som en av landets mest populære sykkelruter. Et stort antall turister leier sykler ved utfartssteder i høyfjellet og ruller av gårde mot Flåm. Reisen tar dem via natur og kulturminner, fra fjellet og ned til fjorden.

Lenger vest i grenda ved Finse tar vi av på sti og går oppover mot Dyrhaugane. Stien følger relativt slakt terreng mens vi runder sakte, men sikkert sørover rundt Hardangerjøkulen. Flere steder har vi knallutsikt mot breen og landskapet i vest.

Etter å ha passert de bratte fjellsidene opp til toppen Luranuten, ser vi overflaten på Rembesdalsvatnet rundt 400 høydemeter under oss. Bak vannet ser vi en stor demning, og bak den igjen ligger den øvre delen av Simadal, en dyp dal som leder ned mot Eidfjord. Rembesdalseter ligger på en gammel, grønnkledd setervoll nede ved vannet, og blir vårt hjem for natta. Det en koselig selvbetjent DNT-hytte, bygd i 1964. Den har et velfylt proviantlager, vedovn og gass, og ellers alt du trenger for å lage mat og slappe av, Fra hytta ser vi bort på fossende smeltevann fra Rembesdalskåka, en arm av Hardangerjøkulen som kikker frem mellom fjellene.

Mer informasjon om ruten

Dag 2 Fra Rembesdalseter til Kjeldebu

Avstand: 20 km

Når vi morgenen etter forlater Rembesdalseter følger du stien på nordsiden av vannet, forbi breen og over den nye brua over Rembesdalskåka. Tidligere gikk stien sørover, over demningen, og over på sørsiden av vannet, denne ruten er nå lagt ned.

Nå følger et parti med stigning opp mot Moldnuten. Vi er oppe på rundt 1300 meter over havet igjen før vi fortsetter i fallende, kupert terreng. Stein, elver og grønne sletter ligger rundt oss. Ofte ser vi Jøkulens iskappe bukte seg bak fjelltoppene. Over elva fra Isdølejuvet går det en sommerbro, men over Helleelva må vi vade. Senere, etter å ha passert gressletter og et mylder av små vann, får vi igjen flott utsikt fra Storaberget over Sysenvatnet før vi går ned til elva Leiro og videre frem til Kjeldebu.

Kjeldebu ble opprinnelig bygget i 1977 etter at en annen hytte i samme område, Instestølen, ble lagt under vann under oppdemmingen av Sysenvatnet. Dette er en skjebne stølen deler med mange hytter, setre og gamle gårdsbruk over hele landet. Dagens hytte er relativt stor med sine 51 sengeplasser. Her er det blant annet gode muligheter for et kveldsbad i elva som renner like utenfor.

Dag 3 Fra Kjeldebu tilbake til Finse

Avstand: 26,7 km

Neste morgen følger vi elva Leiro opp dalen Leirbotn. Oppover dalen ligger frodige sletter mellom snirklete elveløp. Hardangerjøkulen, som nå ligger nordvest for oss, flotter seg i form av brearmer som velter blåsprengte ned grå fjellsider. Høyere oppe blir også underlaget under føttene våre grått, der vi labber frem gjennom ur og månelandskap. Her oppe finner du stedsnavn som Helvetesnutane, Helvetesjuvet og Helvetesgjela, men med god form og i godvær er det lite som minner om avgrunn og evige flammer.

Når vi har rundet helt rundt Jøkulen og igjen satt kursen mot Finse, flater terrenget ut. Over oss troner Blåisen, en brearm som ofte er fast post på programmet for brevandringer på Hardangerjøkulen. Vi legger breen bak oss og ankommer Finse.

Mer informasjon om ruten

----------------------------------------------------------------

Join a round-trip hike that fulfills every requirement of becoming a true classic. The route around the glacier is a beautiful mix of diverse landscapes, featuring exciting rolling terrain, glacier falls, open plateaus, gorges, and lush valleys. Note that this trip should be planned according to snow conditions — in this area, winter lingers well into the year.

Hardangerjøkulen is not the largest glacier in Norway, but it is nevertheless one of the most famous — and certainly one of the most seen. Trains on the Bergen Railway pass the glacier many times a day, often packed with tourists eagerly snapping photos as the white giant comes into view outside the train windows near Finse. The sight of the glacier rising behind the large Lake Finsevatnet is truly magnificent.

The route is taken from the book Norway’s Best Hut-to-Hut Hikes, written by Marius Nergård Pettersen.

Day 1: From Finse to Rembesdalseter

Distance: 20.5 km

When we shoulder our backpacks and set off from Finse train station, we begin along the so-called Rallarvegen — an old construction road used during the building of the Bergen Railway between 1894 and 1909. Today, the road is best known as one of Norway’s most popular cycling routes. Large numbers of tourists rent bikes in the high mountains and roll toward Flåm, traveling through spectacular scenery and cultural landmarks from mountain to fjord.

Further west in the small settlement at Finse, we turn onto a trail and begin ascending toward Dyrhaugane. The path follows relatively gentle terrain as we gradually make our way south around Hardangerjøkulen. In several places we are rewarded with stunning views of the glacier and the western landscape.

After passing the steep mountainsides leading up to Luranuten, we see the surface of Lake Rembesdalsvatnet some 400 vertical meters below us. Behind the lake stands a large dam, and beyond it lies the upper part of Simadal — a deep valley descending toward Eidfjord. Rembesdalseter sits on an old, green mountain pasture by the lake and becomes our home for the night. It is a cozy self-service DNT cabin built in 1964, with a well-stocked pantry, wood-burning stove, gas, and everything you need to cook and relax. From the cabin, we can see meltwater cascading from Rembesdalskåka, an outlet arm of Hardangerjøkulen peeking out between the mountains.

Day 2: From Rembesdalseter to Kjeldebu

Distance: 20 km

The next morning, when leaving Rembesdalseter, you follow the trail along the north side of the lake, past the glacier and over the new bridge crossing Rembesdalskåka. Previously, the trail ran southward across the dam and along the southern side of the lake, but this route has now been closed.

A steady climb follows toward Moldnuten. We once again reach around 1,300 meters above sea level before continuing through descending, undulating terrain. Stones, rivers, and green plains surround us, and we often glimpse the ice cap of Hardangerjøkulen winding behind the mountain peaks. There is a summer bridge across the river from Isdølejuvet, but the Helleelva must be forded. Later, after crossing grassy plains and passing a multitude of small lakes, we once again enjoy fine views from Storaberget over Lake Sysenvatnet before descending to the river Leiro and continuing onward to Kjeldebu.

Kjeldebu was originally built in 1977 after another cabin in the same area, Instestølen, was submerged during the damming of Lake Sysenvatnet. This is a fate shared by many cabins, mountain farms, and old homesteads across the country. The present cabin is relatively large, with 51 beds. There are also good opportunities for an evening swim in the river flowing just outside.

Day 3: From Kjeldebu back to Finse

Distance: 26.7 km

The following morning, we follow the river Leiro up through the valley of Leirbotn. Lush plains lie between winding river channels. Hardangerjøkulen, now northwest of us, shows off its glacier arms spilling down gray mountainsides streaked with blue ice. Higher up, the ground beneath our feet turns gray as we traverse rocky scree and a moonlike landscape. Place names here include Helvetesnutane (“Hell Peaks”), Helvetesjuvet (“Hell Gorge”), and Helvetesgjela (“Hell Ravine”), but in good weather and good spirits, there is little to suggest doom or eternal flames.

Once we have completed the full circuit around the glacier and set our course back toward Finse, the terrain gradually flattens out. Above us towers Blåisen, a glacier arm that is often a regular feature of guided glacier walks on Hardangerjøkulen. Leaving the glacier behind, we arrive back at Finse.