Sæbyggjenuten 1507 moh - Agders høyeste topp — fra Berdalen hyttegrend

Husk at du ikke må kjøre inn deN siste km etter bommen. Veien er privat. Ta med en sykkel om du ikke kan gå fra p plass for turgåere som er rett ved bommen. Samme tur kan du gå på ski.

Dette er en uvanlig flott 26 km tur der det er lett å navigere i terrenget. Det eneste du må huske på er å treffe rett topp. Det er ikke toppen du ser på ca 2 km avstand. Du får først øye på den når du er ca 400 m i fra. Da vil den ligge i bakkant og ikke virke like stor som den du ser på høyre side. Følg kartet nøye. Den rette nuten har et postkasse stativ på toppen som du ser på lang avstand. Husk å se på Gaustatoppen i nord. Toppen ligger nøyaktig på grensa mellom Agder og Telemark og østover er terrenget verdt å bese ekstra ved å ta noen hundre meter i østlig retning.

Vi brukte 3 og 50 min ned. 4 t og 30 min inn til nuten. Med pauser.

Lett å navigere ved å følge store kjennetegn i naturen som daler, bekker, vann og fjell. Vi gikk fra Berdalen hyttegrend på sti via Langemyr, Tverrheiskaret og Tverrheidalen. Sti helt til hit. Til innerst i Tverrheidalen der Tverrheitjønn ligger. Tok så i retning mot Midtre Gjuvann øst for Tverrheitjønn der det kun er vardet litt i starten men etterhvert både vardet og sti. Vadet så over elva sør for Midtre Gjuvann som er enkelt å gjøre. Se bilder. Så videre langs elv i øst rett frem . I slutten av elva ligger to vann uten navn (h1234 og 1257). Når du er øst for h1257 vannet kom snart nuten til syne i det fjerne.

I virkeligheten fulgte vi elva fra Gjuvann helt opp til første vann etter Gjuvann og kløyv så opp fjellene tett mot vannet for å få med utrolig flott utsikt. Kartet som her er vist viser mer strake veien som er viktig å følge siste del opp mot nuten. Den kjappe veien kan du jo gå på returen.

Turen eR forresten lagd ved å trekke en linje fra hyttegrenda til nuten. På denne turen går du nesten helt på linje. I tillegg er det ikke mange høydemetrene du taper (går ikke mye opp og ned). Kun lia ned til Gjuvann er opp og ned... Dessuten slipper du myggene og krattet i bunnen av Berdalen, så ikke gå mot Berdalsbu om du ikke trenger overnatting. Denne turen går i ekte høyfjellsterreng uten kratt og gir fantastisk utsikt.

Setesdalswiki

Sæbyggjenuten er et fjell som ligger på grensen mellom kommunene Bykle i Agder og Tokke i Vestfold og Telemark. Sæbyggjenuten har en høyde på 1 507 meter over havet, og er det høyeste punktet i Agder fylke. (Setesdalswiki).

Toppen kan nås på ulike måter via mange ulike ruter, men det er kanskje to hovedalternativer, fra Berdalen i vest eller Strandstøylsdalen i øst. Både fotturer i den varme årstiden og skiturer om vinteren er flotte muligheter for å ta seg til toppen, men det garanteres ikke at boksen er tilgjengelig ved snø. Det er en relativt lang og krevende tur i høyt og værhardt fjellterreng, så sjekk værmeldingen og sørg for å ha godt med klær, mat og drikke i sekken.sæbyggje

Forklåring

Betyr kvinne frå SetesdalSjå også sæbyggje. Døme: I Tilemark kadde da sætisdǿlan for sæbyggja. D'æ sjella sætisdǿlan kadde sikkå "sæbyggja" sjave, men det kan nóg vère a gåmålt sætisdalsórd, a stytting som kjæm'e av "sætr".

Stibeskrivelse

Parkerer så langt inn mot hyttegrenda som mulig. Ofte stengt med bomvei så en må gå det siste stykket inn til stien. Denne veien kan du gå både til fots og på ski.

Gå inn innerst i veien i hyttegrenda der du holder nogenlunde samme høyde på kjøreveien (rett frem). I enden går en sti. Gå stien inn til Langemyr. Så tar du sikte på Tverrheiskaret (alternativt Kyrdalen mot nord som er vanligst om vinteren). Så går du inn Tverrheidalen og ser DNTs løype mellom Tjørnbrottbu og Berdalsbu. Passer Tverrheitjønn på sørsiden. Etter Tverrheidalen går du mot sørøst til Midtre Gjuvann.

I sørenden av Midtre Gjuvvatn forseres bekken. Det går veldig lett da det er steiner å hoppe på. Fra midtre Gjuvvatn følger man skardet langs bekk opp til vann høyde 1234 og videre ser en vann høyde 1257 der en ikke går ned til vannet. Herfra går man rett øst for å komme til toppen. I et parti med flere lignende topper, kjennetegnes Sæbyggjenuten av at den har en varde med midtpåle på toppen. Så ikke gå opp på nærmeste topp en lett tro det kan være som ligger mot høyre.

NB! Det er også mulig å gå via Berdalsbu. Men da må en ned i dalen og så opp igjen. I dalen er det dessuten ofte mye mygg og kratt :-)

Om Vatnedalsdammen

BYKLE: Tidligere denne uken gikk nyheten verden rundt da steinfyllingsdammen til et kraftmagasin i Missouri i USA kollapset, 3,8 milliarder liter vann flommet ut og tok med seg et par hus og noen biler, samt skadet tre barn.Dette er bare som en slapp hagevannsstråle å regne om Vatnedalsdammen eller Blåsjømagasinet i Bykle og Setesdalsheiene skulle revne. Det ligger 300 ganger så mye vann i Vatnedalsdammen i Bykle akkurat nå, sammenlignet med ulykkesdammen i USA.— Det skjer aldri at Vatnedalsdammen revner. Jeg sover trygt hjemme i Bykle, rett nedenfor Vatnedalsdammen, sier kraftverksdirektør Reidar Ove Mork i Otra Kraft til Fædrelandsvennen. Dammene er konstruert av stein og morene, har tetningsone og filtersone, og er bygd som de reneste fjell. Vatnedalsdemningen er 365 meter bred i bunnen.- Demningene våre er overvåket etter alle kunstens regler. Vi har blant annet måleapparater inne i demningene der vi til enhver tid måler den naturlige vanngjennomstrømmingen, sier Mork. Flodbølge?

— Hva med mulighetene for flodbølge som følge av at fjellsider raser ut i Vatnedalsmagasinet?- Da vi bygde Vatnedalsmagasinet, hadde vi geologer som sjekket dette. De fant ikke noe foruroligende. Vi har ikke foretatt noen ny undersøkelse etter dette, men vi følger jo stadig med på det som skjer rundt dammene. Da det regnet så kraftig i høst, hadde vi ekstra befaringer i området, men fant ikke noe annet enn en vei som var ødelagt, sier kraftverksdirektøren.- Er demningene jordskjelvsikre også?- Norge er ikke definert som jordskjelvutsatt område, men det er hensyntatt likevel, sier Mork, som nok en gang understreker at det slettes ikke er noen grunn til engstelse. Norske kraftverksdammer er de sikreste i verden. Skremmende teori

Men de teoretiske beregningene som kraftverkseierne er pålagt å utføre om det utenkelige skulle skje, er skremmende lesning.I Vatnedalsmagasinet er det nå mer enn 1000 milliarder liter vann. Skulle dammen briste og vannet fosse nedover Setesdal, ville katastrofen bli enorm.Dambruddsbølgeberegninger som Statkraft Grøner utførte for Otteraaens Brugseierforening i 2003 viser at skulle Vatnedalsdammen i Bykle eller Storevassdammmen i Blåsjø briste når de er fulle, kan kommunene Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla bli skyllet bort.Valle sentrum kan drukne under 40 meter vann etter halvannen time. Venneslafjorden kan stige inntil 28 meter, og Kristiansand sentrum vil ligge åtte til 14 meter under vann. Det vil skje 13 timer etter et teoretisk - men altså utenkelig - dambrudd. Ingen beredskapsplaner

Som følge av dambruddsbølgeberegningene skulle kommunene og fylkeskommunene lage beredskapsplaner som fortalte hva som skulle gjøres om demningene brast. To år etter at katastrofescenariene ble presentert, er lite skjedd. Ingen planer er klare som favner over hele det mulige katastrofeområdet.Fylkesberdskapssjef Jan Aastø i Aust-Agder sier til Fædrelandsvennen at «beredskapsplanen ikke er kommet særlig videre.»Han forteller at saken ble tatt opp løselig med kommunene i 2004. Konklusjonen var at man ville se hvilke tekniske muligheter som finnes med hensyn til varsling og lignende før man fortsatte arbeidet med beredskapsplanene. - Siden muligheten for dambrudd er så minimal, har vi ikke prioritert dette. Men fra fylkets side vil vi ta dette opp igjen over nyttår, sier Aastø. Arbeider med saken

— Valle kommune har hatt egen risiko og skadefareanalyse (ROS), og plan for kriseledelse i mange år, sist revidert i 2002, sier rådmann Vidar Homme i Valle. I gjeldende plan skal både risiko- og skadefareanalysen, samt plan for kriseledelse, revideres høsten 2005. Dette arbeidet pågår, og politisk behandling skjer i januar/februar. Til revisjonen av ROS-analysen blir nye risikomoment og kunnskap vurdert, blant andre dambrotsanalysen som ble utarbeidet av Otteraaens Brugseierforening, sier Homme.

Publisert: mandag 19. desember 2005 kl. 21:40Oppdatert: tirsdag 20. desember 2005 kl. 08:42UTFORSK TEMA:

• SETESDAL

LIGNENDE ARTIKLER

Det store slaget om Otra-verdiene