Fottur «Topp7 i Vestmarka»

Opplev flotte topper og steder i Vestmarka!

Turen slik beskrevet her benyttes under DNT Topp7 i Vestmarka som arrangeres av DNT Asker Turlag og Bærum Turlag.

Hele turen går på blåmerkede stier.

Toppene:

1. Ramsåsen
2. Ringvollåsen
3. Haveråsen
4. Tveitersetra (egentlig ikke noen topp, men strålende utsikt)
5. Djupdalsåsen (bygdeborg)
6. Skaugumsåsen
7. Grosetkollen

Beskrivelse av steder underveis:

Vestmarksetra/Franskleiv

Vestmarksetra har aldri vært en seter. Vestmarksetra var en sportskafé som ble nedlagt på 1970-tallet. Navnet Vestmarksetra blir gjerne benyttet for den kommunale utfartsparkeringen. Nå brukes alternativt Franskleiv som navn på denne parkeringsplassen. Franskleiv er en kleiv ved bekken vi ser rett syd for parkeringsplassen. Den har muligens navn etter Knud Frantzen som levde på 1600-tallet og var den siste eier av Nesøygodset.

Haugsvollen

Haugsvollen regnes som en av de eldste setrene i Vestmarka. Navnet har stedet etter gården Haug under Tanumåsen, men også gårdene Ås, Jong, Tokerud, Grini og Kirkerud i Bærum og Billingstad og Åstad i Asker setret på Haugsvollen.

Ramsåsstua

På vei til Ramsås, ikke så lenge etter det bortgjemte lille vannet Ormeflåen, passerer stien like ved taket til Ramsåstua. Hytta er slettes ikke så lett å få øye på, og det er ikke så rart. Den ble benyttet som skjulested under krigen.

Topp nr. 1 – Ramsås

Det aller høyeste punktet på Ramsås (420 moh) ligger litt inne på platået. Den fine utsikten er der hvor turen går, langs kanten av stupet. Navnet kan være etter den skarptluktende ramsløken som vokser i store mengder på nordøstsiden av fjellområdet, men andre forklaringer er også mulige. Stupet og deler av platået er vernet som Ramsåsen naturreservat.

Svartvannshytta – DNT ubetjent hytte

Det er tre enheter som kan leies, med til sammen 15 sengeplasser: Svartvannshytta, Svartvannskoia og Svartpoten (tillatt med hund). Hytta ligger ved et koselig vann hvor man kan fiske, bade og ro med båt. Stedet har en spennende historie. Hytta var Milorgs viktigste skjulested i Vestmarka under krigen. Hytta brant under en skuddveksling, men ble bygget opp igjen etter krigen. Se også egen beskrivelse av hytta på ut.no.

Mikkelsbonn

Dette er vel det mest «hektiske» løypekrysset i Vestmarka under skisesongen. Hytta drives av Lions Club Bærum Vest sammen med Skiforeningens Markatjeneste. Her er det servering i helgene i skisesongen, resten av året er hytta stengt. Det er også en gapahuk her som kan brukes hele året. I tidligere tider lå en av Vestmarkas mange kølabånner her.

Topp nr. 2 - Ringvollåsen

Det høyeste punktet på Ringvollåsen (441 moh) ligger litt inne på platået, litt opp fra tuftene etter Ringivollen som er markert med skilt. Den fineste utsikten er på et åpent parti et stykke nærmere Grønland. På en godværsdag er det mulig å se helt til Gaustatoppen herfra. I denne delen av Vestmarka lå det gamle dager mange setervoller: Ringivollen, Hornivollen, Grønland, Tanumvollen, Haugsvollen, Stovivollen.

Grønland

Grønland var seter for Tanum- og Dønskigårdene, og ble anlagt ca. 1750. Grønland var derfor en av de yngste setrene i Vestmarka. De siste seterhusene ble revet i 1905. Dagens serveringssted ble bygget i 1933 med et to-etasjes tilbygg i 1940. Siden 1961 har Grønland tilhørt Bærum kommune og drives av speidere.

Latinersteinen

Latinersteinen står på Butterudbonn. Det var Hans Edvartsen Frostad, Alfred Janson og Ernst Grundmann som satte opp Latinersteinen i 1928, under deres arbeide med merking av Turistforeningens første blåmerkede sti, som gikk fra Bjørkestuen like sydøst for Sollihøgda og til Rustaden gård ved Sandungen i Vestmarka.

Gapahuken ved Buråsbonn

Gapahuken på Buråsbonn ble bygget av DNT ung i Asker Turlag i 2012. Den ligger litt bortgjemt til i gammelskog øst av Burårsbonn, så vidt over på Bærumssiden av terrenget.

Topp nr. 3 - Haveråsen

Navnet Haveråsen (439 moh) kommer av norrønt hafr, 'bukk'. Haveråsen er et populært turmål i Vestmarka. Det er også et knutepunkt for dem som tar en lengre tur mellom de nordlige og sørlige delene av denne marka. Utsikten fra toppen er flott og vid mot skogkledte åser i Vestmarka, mot karakteristiske Gyrihaugen langt i nord, mot Oslofjorden og Oslo sentrum. Konturene av Østmarka er som kulisser i horisonten og på klare dager er det ikke noe problem å finne den hvite «golfballen» på Haukåsen. I tidligere tider har det stått branntårn på Haveråsen.

Store Sandungen

Sandungen var tidligere drikkevannskilde for Asker. Dette førte til forbud mot bading, fisking og telting i området. I 2007 ble forbudene opphevet, så nå er dette flotte området tilgjengelig for friluftsliv. Rundt vannet er det flere badeplasser og områder som egner seg for telting.

Eikestøa

Eikestøa ligger omtrent på midten langs østsiden av Store Sandungen. Her var tidligere Rustan-folkets båtplass, og her var det sagbruk som ble drevet av dampmaskin på 1920-tallet. Sagtomten ligger nå under vann.

Rustan gård

Rustan gård er gårdsnr. 18 i Asker kommune. Opprinnelig navneform er Ruðstaðr, som betyr rydningsplassen. I 1959 rykket Forsvaret inn på deler av Rustan og etablerte et rakettbatteri med Nike-Hercules-raketter for forsvar av Oslo-området, Rustan leir. Samtidig opphørte gårdsdriften og innmarka ble tilplantet med skog. Rakettbatteriet ble nedlagt i 1991.

Topp nr. 4 – Tveitersetra

Tveitersetra (ca. 350 moh) er ikke egentlig noen topp, men det er strålende utsikt herfra. Tveitersetra ligger tett opptil Rustan, og må regnes som en del av det gamle Rustansamfunnet selv om den tilhører Tveiter gård ved Semsvannet. Man vet ikke nøyaktig når den ble bygget, men det kan ha vært rundt 1750 eller senere. Fra 1831 til 1953 regner man at det har vært fast bosetting på Tveitersetra.

Halvorsenhytta – DNT ubetjent hytta

Ved Tveitersetra ligger Halvorsenhytta som er DNT ubetjent hytte. Asker Turlag har tilsyn av denne hytta. Se også egen beskrivelse av hytta på ut.no.

Mobråtan

Mobråtan er antagelig den eldste av husmannsplassene under Tveiter. Plassen er nok i dag mest kjent som «Huset i skogen», etter filmatiseringen av Anne-Cath Vestlys bok «Mormor og de åtte ungene». I stien ved Mobråtan står et skilt som viser at her var starten på Norges første turorientering, Asker Skiklubbs Askeladden, i 1966.

Tveiter gård

Tveiter gård er gnr. 19 i Asker, Holtsmarks vei 5. Opprinnelig navn er Þveitar, som enten kan bety et utskilt stykke jord eller eng mellom bergknauser. Det siste er en god beskrivelse av innmarka til Tveiter. Gjennom gården fører oldtidsveien mellom Asker og Sylling. Asker kommune overtok Tveiter med 4000 dekar skog i 1970 fra siste private eier, Benny Holtsmark, med kontraktsmessig forpliktelse til å bevare gården som kulturminne og til beste for innbyggernes friluftsliv.

Topp nr. 5 – Djupdalsåsen

Djupdalsåsen (322 moh) er ikke navngitt på kartet. I folkevandringstidene var dette sted en bygdeborg, der folk tok tilflukt om en fiende kom for nær. Nå er kun små rester av den gamle mur er synlig. Men det er ikke vanskelig å forestille seg at dette var et naturlig sted å søke ly når fiender truet.

Topp nr. 6 – Skaugumsåsen

Skaugumsåsen (349 moh) troner i bakkant av Asker og Semsvannet. Utsikten herfra er fantastisk. Skaugumsåsen er bygd opp av harde, permiske lavaer som ligger over løsere skifere og danner en markert brattkant mot sør. Den steile fjellsiden gjør åsen mer markert enn den beskjedne høyden skulle tilsi. Åsen overtok Vardåsens rolle som Askers vardested ca. 1780. Både Skaugumsåsen naturreservat og Åstad naturreservat ligger på Skaugumsåsen.

Topp nr. 7 – Grosetkollen

Fra Grosetkollen (258 moh) er det en flott utsikt, særlig østover i retning Oslo. På Grosetkollen ble det i 1936 bygget en stor tømmerhytte som frem til 2. verdenskrig fungerte som serveringssted under navnet Grosetkollens Sportskafé. I dag er det bare grunnmuren tilbake etter at hytta brant ned i 1955.