Turen slik beskrevet her benyttes under DNT Topp5 i Vestmarka som arrangeres av DNT Asker Turlag og Bærum Turlag.
Hele turen går på blåmerkede stier.
Vestmarksetra/Franskleiv
Vestmarksetra har aldri vært en seter. Vestmarksetra var en sportskafé som ble nedlagt på 1970-tallet. Navnet Vestmarksetra blir gjerne benyttet for den kommunale utfartsparkeringen. Nå brukes alternativt Franskleiv som navn på denne parkeringsplassen. Franskleiv er en kleiv ved bekken vi ser rett syd for parkeringsplassen. Den har muligens navn etter Knud Frantzen som levde på 1600-tallet og var den siste eier av Nesøygodset.
Nedre Gupu
Nedre Gupu er et friluftstilbud i Vestmarka for Bærums befolkning. Stedet ligger lett tilgjengelig, 800 meter på sti fra P-plass på Franskleiv (Vestmarksetra utfartsparkering). Nedre Gupu var opprinnelig husmannsplass ved Gupu gård. Husene er trolig fra 1850-årene og stedet eies i dag av Bærum kommune.
Gupu
Gupu er et populært utfartssted for folk fra Asker og Bærum. Gården ligger fint til på et høydedrag med utsyn både mot vest og øst. Den gamle saltveien fra Asker til områder i innlandet går gjennom gården, og fra Tanum-området passerer veifar som går vestover. Pollenprøver viser at der bodde bønder her for omkring 1500 år siden. Gården hadde 123 dekar innmark i 1936.
Furuholmen
Furuholmen er et utfarts- og bevertningssted sørøst i Vestmarka i Bærum. Stedet har navn etter furua som står ved myra nedenfor. Det ligger på om lag 270 moh, og er lett tilgjengelig både fra Bærumssiden og Askersiden. Furuholmen ligger omtrent 750 meter nordvest for Gupu. Furuholmen ble bygget som bolig i 1903-1905 av Ole og Gina Tjernsli.
Persbonn
Persbonn er i utgangspunktet en kølabonn som i 1952 fikk en hytte og stall, satt opp til dem som jobbet med skogsarbeid.
Topp nr. 1 - Haveråsen
Navnet Haveråsen (439 moh) kommer av norrønt hafr, 'bukk'. Haveråsen er et populært turmål i Vestmarka. Det er også et knutepunkt for dem som tar en lengre tur mellom de nordlige og sørlige delene av denne marka. Utsikten fra toppen er flott og vid mot skogkledte åser i Vestmarka, mot karakteristiske Gyrihaugen langt i nord, mot Oslofjorden og Oslo sentrum. Konturene av Østmarka er som kulisser i horisonten og på klare dager er det ikke noe problem å finne den hvite «golfballen» på Haukåsen. I tidligere tider har det stått branntårn på Haveråsen.
Store Sandungen
Sandungen var tidligere drikkevannskilde for Asker. Dette førte til forbud mot bading, fisking og telting i området. I 2007 ble forbudene opphevet, så nå er dette flotte området tilgjengelig for friluftsliv. Rundt vannet er det flere badeplasser og områder som egner seg for telting.
Eikestøa
Eikestøa ligger omtrent på midten langs østsiden av Store Sandungen. Her var tidligere Rustan-folkets båtplass, og her var det sagbruk som ble drevet av dampmaskin på 1920-tallet. Sagtomten ligger nå under vann.
Rustan gård
Rustan gård er gårdsnr. 18 i Asker kommune. Opprinnelig navneform er Ruðstaðr, som betyr rydningsplassen. I 1959 rykket Forsvaret inn på deler av Rustan og etablerte et rakettbatteri med Nike-Hercules-raketter for forsvar av Oslo-området, Rustan leir. Samtidig opphørte gårdsdriften og innmarka ble tilplantet med skog. Rakettbatteriet ble nedlagt i 1991.
Topp nr. 2 – Tveitersetra
Tveitersetra (ca. 350 moh) er ikke egentlig noen topp, men det er strålende utsikt herfra. Tveitersetra ligger tett opptil Rustan, og må regnes som en del av det gamle Rustansamfunnet selv om den tilhører Tveiter gård ved Semsvannet. Man vet ikke nøyaktig når den ble bygget, men det kan ha vært rundt 1750 eller senere. Fra 1831 til 1953 regner man at det har vært fast bosetting på Tveitersetra.
Halvorsenhytta – DNT ubetjent hytta
Ved Tveitersetra ligger Halvorsenhytta som er DNT ubetjent hytte. Asker Turlag har tilsyn av denne hytta. Se også egen beskrivelse av hytta på ut.no.
Mobråtan
Mobråtan er antagelig den eldste av husmannsplassene under Tveiter. Plassen er nok i dag mest kjent som «Huset i skogen», etter filmatiseringen av Anne-Cath Vestlys bok «Mormor og de åtte ungene». I stien ved Mobråtan står et skilt som viser at her var starten på Norges første turorientering, Asker Skiklubbs Askeladden, i 1966.
Tveiter gård
Tveiter gård er gnr. 19 i Asker, Holtsmarks vei 5. Opprinnelig navn er Þveitar, som enten kan bety et utskilt stykke jord eller eng mellom bergknauser. Det siste er en god beskrivelse av innmarka til Tveiter. Gjennom gården fører oldtidsveien mellom Asker og Sylling. Asker kommune overtok Tveiter med 4000 dekar skog i 1970 fra siste private eier, Benny Holtsmark, med kontraktsmessig forpliktelse til å bevare gården som kulturminne og til beste for innbyggernes friluftsliv.
Topp nr. 3 – Djupdalsåsen
Djupdalsåsen (322 moh) er ikke navngitt på kartet. I folkevandringstidene var dette sted en bygdeborg, der folk tok tilflukt om en fiende kom for nær. Nå er kun små rester av den gamle mur er synlig. Men det er ikke vanskelig å forestille seg at dette var et naturlig sted å søke ly når fiender truet.
Topp nr. 4 – Skaugumsåsen
Skaugumsåsen (349 moh) troner i bakkant av Asker og Semsvannet. Utsikten herfra er fantastisk. Skaugumsåsen er bygd opp av harde, permiske lavaer som ligger over løsere skifere og danner en markert brattkant mot sør. Den steile fjellsiden gjør åsen mer markert enn den beskjedne høyden skulle tilsi. Åsen overtok Vardåsens rolle som Askers vardested ca. 1780. Både Skaugumsåsen naturreservat og Åstad naturreservat ligger på Skaugumsåsen.
Topp nr. 5 – Grosetkollen
Fra Grosetkollen (258 moh) er det en flott utsikt, særlig østover i retning Oslo. På Grosetkollen ble det i 1936 bygget en stor tømmerhytte som frem til 2. verdenskrig fungerte som serveringssted under navnet Grosetkollens Sportskafé. I dag er det bare grunnmuren tilbake etter at hytta brant ned i 1955.
Vestmarksetra/Franskleiv utfartsparkering
Buss til Kattås (ca. 1 km å gå herfra til Franskleiv)