Man kan trille fra sentrum/skansemyren og opp til fløyen. Det minst anstrengende er å ta fløibanen opp. For å hente ut ledsagerbillett må en gå i billettluken, i høysesong kan det være lang kø. Trill inn til borterste inngang, den er tilpasset rullestol, ta så heisen opp. Øverste vogn er tilpasset rullestol/barnevogner. Turen fra sentrum til Fløyen tar 5-8 min.
På fløyen kan en trille rett ut av vognen, og nyte utsikten før en triller videre. Det er mulig å trille nesten helt ned på utsiktsplatået. Men ingen kontraster her, og ruglete, så vis varsomhet. Etter sett nok utsikt snur så ryggen til denne og triller opp mot turveiene: forbi kafeen og lekeplassen. Lekeplassen er vanskelig tilgjengelig på hjul pga underlaget og kanter. Ta til venstre ved informasjonskiosken. Trill videre forbi Fløysletten. Her er det en flott lekeplass for små og store barn. Den er i liten grad tilgjengelig med rullestol. Ved enden av veien her tar en til høyre oppover mot Rundemanen/Brushytten.
Grusveiene er brede, med varierende kvalitet, noen steder løs grus på toppen, eller topplaget vasket vekk, og steiner stikker frem. Selve veisålen er fast. Turen går gjennom tett skog og delvis åpent landskap. Første del av turen er den samme som opp til Rundemanen. Dermed må en forbi samme krevende sving på vei oppover. Svingen kommer rett etter et strekk med jevn stigning og grønt metallgjerde. Den går skarpt til venstre, her er det viktig å holde godt ytterst, da stigningen der ligger på 7-8 gr, men inderst er den på over ti gr. Grusen er også litt løs her. For de som er stolpejeger finnes slike på turen, men vi fant ingen som kunne nås fra rullestol. Et stykke opp i bakken etter hestens drikkeplass er det man tar av inn til venstre, veien inn kommer litt brått på. Veien blir her smalere, og starten har mer grov og ujevn grus, topplaget er delvis vasket vekk. Deler av strekket inn er grusveien fast, fin og jevn. Men i andre partier er den mer ujevn, med groper, steiner og løs grus. Vinteren er hard med veiene her oppe. Da turen først ble testet i 2022 var veiene i bedre stand. Etter en lengre svak nedoverbakke, som også har en del tverrfall, kommer en til et veikryss; veien mot venstre går til Åsebu- målet for turen. Veien nedover til høyre går til Munkebotn og Stoltzekleiven m.m. Vi testet videre mot Munkebotn. Bakkene her får fort stigning på mer enn 10 gr( Flere steder med 15 gr), underlaget er i hovedsak fast, men det er en del ujevnheter: mye stein som stikker opp. Nede ved siste dammen før Munkebotn blir det enda brattere, og løs grus. Her ble det målt i partier stigning på 18gr. M5 sklei nesten av veien-fikk hjelp til å snu, og returnerte samme vei tilbake til Fløyen.
Fremme ved Åsebu får man utsikt utover byfjorden. Her er det også en lysløype, og en kan ta en liten rundtur som starter og kan slutter ved Åsebu. Vi tok den i retning fra Varmestuen og rundt. Når det kommer til der veien deler seg tar en opp til venstre igjen mot Åsebu , videre strekket er ikke testet med rullestol. Stigningen på den er enkelte steder på opp mot 15 grader.
På Åsebu finnes en varmestue med tak og piknikbord utenfor. Ned til boden går det en grussti, som en del i manuell rullestol vil muligens trenger litt assistanse for å komme ned. Det samme gjelder elektrisk rullestol om det er bløtt. Døren inn til hytten er smal, og har terskel, den er ikke tilgjengelig med rullestol. Det er andre sitteplasser på området, også under tak.
Det er toalett her, men ikke HC. En kommer tett på doen, men det er terskel inn. Har man litt gangfunksjon vil enkelte klare benytte seg av doen her.
Når ferdig med Åsebu tar man samme veien tilbake til fløyen.
Nede ved Fløyen igjen kan en velge, ta banen ned, eller trille ned mot Skansemyren. En kan da ta til venstre ved informasjonskiosken og følge asfaltveien nedover. Vi valgte å trille ned til utsiktspunktet og Fløybanen, tok til venstre der og trillet langs utsikten.
Er en heldig treffer en kanskje på Fløyen, geitene på dette strekket.
Veien ned mot Skansemyren er asfalt. Det er bratt, men ikke over 10 grader. Det er en skarp og bratt sving som er særlig utfordrende, her gjelder det å holde seg yttersving. Det er mulig å parkere ved Skansemyren og trille opp og ned igjen til Åsebu om en trenger en mer utfordrende tur
En kan trille helt ned til sentrum, det er ulike muligheter- noen enklere enn andre. Vi tok Skansemyrsveien til vi kom til Fjellveien.
Fortsatte ned Skansebakken runder svingen nedover mot venstre der denne går over i Skanselien. Ved den gamle brannstasjonen og Skansedammen tar man til høyre i Øvre Blekeveien, før man fortsetter første vei nedover til venstre ned Søndre Blekeveien. Her fortsetter man å velge den veien som går nedover hele veien, hvor veien svinger seg Bakken forbi Christi Krybbe skole - rett før fløybanestasjonen, har et kort parti med mer enn 10 % stigning, og anbefales å trille i veien her, selv om brostein. Fra skansebakken og nedover er det ofte enklere å trille i veien, enn å prøve komme seg opp på fortauet. En av oss ble sittende fast da hun prøvde komme opp på fortauet her.
Turen ble testet flere ganger. I manuell rullestol anbefales det gode hansker- særlig om man skal trille ned til sentrum. Det er en fordel å kunne kjøre på bakhjul eller ha freewheel. Turen ble også testet med en permobil m5, som er midt hjulsdrevet elektrisk rullestol, med begrenset utendørs bruk. Denne klarte turen fint. Men husk som alltid kjenn egen stol og ferdigheter godt. Det som er en enkel rusle tur for noen, er krevende for andre.
Lengde: 1,7 km en vei
Varighet: Ca 22 min en vei.
Sesong: April-Nov. Hele året om snøfritt.
Med bil: Kjør til sentrum i retning torget. Nærmeste HC parkering er i bakken opp til Fløibanen; Vetrlidsallmenningen. Det er noen i Rosenkrantszgaten, og ellers i området, en del av disse er tidsbegrenset. Ellers kan en kjøre til Skansemyren og ta turen derfra, begrenset med parkering der.
Med kollektivtransport: Buss - nærmeste stopp er torget- eller bybane til sentrum. Så triller en til Vetrlidsallemnningen 23A.