Fin runde fra Vikeland hovedgård til Heisel, Skibbua, Kvarstein og Liane

Dette er en fin runde som passer når heiene er fylt med snø og det er få andre steder å gå. Det er mulig å gå på gang og sykkelvei nesten hele tiden, men her tar vi over to av hengebruene for å legge inn ekstra fin utsikt og gode opplevelser.

Parker ved Filadelfia i Vennesla og gå til venstre i krysset. Du passerer den gamle, flotte og store direktørboligen (som inneholder hele 40 rom) på din venstre hånd og går innover i retning elva. Snart kommer du til den fine stien ned mot Vikeland hovedgård. Når du kommer ned mot hovedgården bør du gå elvestien tett mot elva. Da tar du til høyre inn mot Vikeland bruk og bak Hovedgården og følger stien tett mot elva. Utsikten er vakker alle veier.

Men når det er snø kan en jo følge veien sørover. Av og til er Vikeland hovedgårds egen restaurant oppe og her serveres utsøkt mat med hyggelig betjening. Virkelig verdt et besøk.

Gå så ut til FV 405 og gå tett inn i siden. Ta over Heisel hengebru. Det er mulig å ta en avstikker nordover langs elva, det er også en flott gapahuk der. Se gjerne denne turen https://ut.no/turforslag/1112160898/runde-langs-otra-pa-heisel-vennesla#15.37/58.247566/7.946849

Gå så opp bakkene ved Heisel så du kommer opp på Ravnåsveien. Ta til venstre og gå den bratte bakken ned til Skjebbua ved den skarpe svingen. Gå over Skjebbua hengebru og du kommer til gang og sykkelveien ved Nabbesvingen. Ta til høyre mot Kvarstein. Det er mulig å ta en omvei før du er oppe på FV405 ved Nabbesvingen og gå ned på det flotte området langs elva der mange fisker og det er flott utsikt. 

Når du er ved Nabbesvingen går du bakken opp mot Kvarstein og jernbanebrua. Ta Høylandsvegen inn mot skolen og gå innover slik kartet viser.

Det går en snarvei eller gang/sykkelvei ned til Liane. Der kommer du ut på RV 405 igjen og går gang og sykkelvei tilbake til Vikeland hovedgård og stien opp lia tilbake til Filadelfia. 

GOD TUR

Film ov Vigeland hovedgård (kilde Vennesla historielag)

https://www.venneslahistorielag.org/filmer/84

Historie (kilde Wikipedia)

Vigeland hovedgård ligger i Vennesla kommune i Agder, ved elven Otra. Den nåværende bygningen ble oppført i 1847, på grunnmurene av den gamle hovedbygningen som ble revet. Bygningen er oppført i tre i både empire og sveitserstil, og er i dag fredet. Den består av en hoveddel og en fløybygning.
Historie

Vigeland Hovedgård ble bygd av sveitseren Caspar Wild, for å kunne bo der om sommeren. Firmaet han eide i Kristiansand hadde kjøpt gården og sagbruket i 1833. Caspar Wild døde i 1855 og etter det var det andre medlemmer i familien Wild som eide gården. Den ble da bare brukt til selskapslokale. Det nåværende uthuset ble oppført omkring år 1900. I 1894 ble gården solgt til engelskmannen John Clarke Hawkshaw. Han solgte gården til sitt aksjeselskap A/S Vigeland Bru. Familien Hawkshaw beholdt derimot bruksretten for hovedgården fram til omkring 1960. Deretter ble bygningen stående ubrukt.

På 1980-tallet ble det ny interesse for bygningen og Vennesla kommune fikk i stand en avtale med Vigeland Brug. Bedriften skulle påta seg ytre vedlikehold, mens stiftelsen Vigeland Hovedgård skulle stå for innvendig restaurering og vedlikehold. Deretter ble også uthuset restaurert. Hovedbygningen ble etter restaureringen ofte benyttet som selskaps- og møtelokaler.

24. august 2017 ble Løa på Vigeland Hovedgård påtent, og den påfølgende brannen totalskadet selskapslokalene bygningen inneholdt. Brannvesenet klarte å stoppe brannen fra å spre seg til Hovedgårdens resterende bygninger, men Løa ble totalskadet, og ble kort tid etter brannen revet. I de påfølgende ukene og månedene ble det ferdigstilt planer for å gjenoppbygge den nedbrente bygningen, i et modernisert design. Byggearbeidet med den nye løa, ble ferdigstilt september 2019, og det er denne bygningen som står idag.
Kongebesøk

I 1891 besøkte kong Oscar II Kristiansand i anledning byens 250-årsjubileum. Da spiste han middag i den store salen i 2.etasje på hovedgården. Salen blir kalt Kongesalen. Under restaureringen ble den gamle, håndmalte tapeten avdekket og restaurert, slik at salen igjen fremstår som den gang. Under kongebesøket ble det holdt fest hvor også arbeidsfolkene på gården var innbudt. De måtte sitte ute på tunet. Samtidig tok kongen også de første spadestikk ved igangsettingen av arbeidet med Setesdalsbanen. Han besøkte også Hunsfos Fabrikker, på veien inn dit står fortsatt en minnestein som ble reist i forbindelse med besøket.
Gamle Vigeland gård

Opprinnelig var hele Vigeland én gård, på østsiden av Otra, og grenset mot Kvarstein i sør og Vennesla i nord. På 1600-tallet ble gården delt i to parter: Øvre og Nedre Vigeland. Husene på Nedre Vigeland lå der hvor hovedgården er i dag. Husene til Øvre Vigeland lå på Høgevollane, sør for Bakhei. Øvre Vigeland ble etter hvert oppstykket. I tillegg hadde gården fosserettighetene til Vigelandsfossen og retten til laksefisket. Omkring 1780 hadde gården 265 mål dyrket jord og ca. 3000 mål skog østover mot Ålefjær. Vigelandsfossen som kraftkilde ga mulighet for sagbruk og mølleindustri. I 1639 var Jørgen Clausen eier av Nedre Vigeland. I 1776 var eieren Peder Mørch, forretningsmann fra Kristiansand. Han utvidet og moderniserte sagbruket på Vigeland.Han anla også Vigeland Jernverk i 1792.[1]

Vigeland Brug AS (kilde Vigeland hovedgård sin nettsidet)
Det var Peder Mørch som anla jernverket i 1792. År 1900 ble Vigeland Brug omdannet til aksjeselskap, og i 1902 solgte Hawkshaw bedriften til dette selskapet som i dag eier Vigeland Hovedgård. I 1907 begynte arbeidet med utbyggingen av aluminiumsbedriften slik den er i dag.

Oppover langs elven ved fossen ser vi fasaden på Vigeland Metal Refinery AS. Legg merke til de røde teglsteinsbygningene, bygget i tiden 1908-1914. Det samme vakre og nitide murerarbeid finner vi også i den gamle delen av Christiansand Møller. For øvrig er de fleste teglsteinbygninger fra denne tiden borte på denne kanten av landet. På nordsiden av fabrikken finner vi noen gamle røde trebygninger som var en aktiv del av fabrikken for noen år tilbake.

Direktørboligen til Vigeland bruk

Den har 40 rom og er fra 1898. Desidert den største eneboligen i Vennesla kommune. Tomta er fredet, eksteriøret er fredet og deler av interiøret er fredet. Huset har et bruksareal på 750 kvadratmeter. Det har ni soverom, sju bad og fire stuer. I 2019 var dette situasjonen: Deler av tomta på åtte mål leies forøvrig ut til Mariknotten barnehage. Den drives av Filadelfia-menigheten. Den siste direktøren som bodde i huset var Karl Solberg, som flyttet inn i 1962. Bygget ble fredet i 1998.

Bryggerhuset
‍Her ble det i gamle dager bakt brød i den store 2 etasjers steinovnen. Den fyres opp med ved og det tar flere timer før ovnen er varm nok til å bake i. Vennesla Bondekvinnelag brukte ovnen mye tidligere, og vi ønsker også igjen å begynne å bake brød her. Her vil det også under markeder og lignende være butikk med salg av spesialiteter laget på gården som sjokolade, syltetøy, pølser, røkt laks etc.


Jettegryta
‍Ute på dette blankskurte svaberget ligger en såkalt «jettegryte» – et rundt hull som ifølge noen er bunnløst, mens andre skryter av å ha dykket til bunns flere ganger. Den antas å være ca 9000 år.

Uansett er «gryta» et av naturens små vidundere. Hvis elva ikke går for stri – gå bort å ta en titt, Men husk: Du går på eget ansvar og pass godt på barna!!


Lakseoppdrett i Otra
‍Flere former for lakseoppdrett ble forsøkt her på Vigeland. Delvis ble gyteferdig fisk dradd opp og yngel satt i den store sementkummen til høyre i bryggerhuset. Delvis ble laksen stengt inne i bassenger. Et mindre vellykket forsøk på oppdrett ble gjort med kummer inne i selve fabrikken.

Bruket hadde også konsesjon på to laksehekker. Laksen ble ført inn i en «kalv» – en trakt som smalnet av, der laksen tilslutt ble sittende fast. I gyteperioden fanget man laks på denne måten for oppdrett, men det normale var likevel at laksen havnet på middagsbordet.


Sleder og rideutstyr
‍‍Årets sosietets begivenhet i Kristiansand var kanefarten på Vigeland Hovedgård. Fra midten av 1890-tallet og til noen år inn på 1900-tallet.

I denne perioden ble det holdt juleselskap hos bestyrer Mørch som bodde her på gården. Hver jul ble det satt opp ekstra tog fra Kristiansand til Vigeland, der de prominente gjestene først drakk sin punsj, for deretter å sette seg opp i sledene. Etter kanefarten ble det servert en bedre middag, påfulgt av stor fest med overnatting. Sledene har nå blitt pusset opp, og er utstilt rundt om på Vigeland Hovedgård og brukes bl.a. til bryllupsfotografering.

Spøkelser på Vigeland hovedgård (kilde https://www.spokersorlandet.no/l/vigeland-hovedgard/)

Bygget er bygd i 1884 og ligger ved Venneslavegen 229 i Vennesla .

Her er historien at det er en tjenestepike som går igjen. Selve huset var før et landsted for engelske lakselorder. Historien er at hun ble sveket av en Lord og fikk kjærlighetssorg. Hun forsvant ved århundreskiftet og er ikke blitt sett igjen.

Det står en gjeng utenfor gården og plutselig blir lyset på loftet slått på, selv om alarm er på og dører er låst. En person går da inn igjen i huset og slår av lyset. Han kommer ut igjen til de andre og lyset slår seg på igjen.

Ting forsvinner uten en god forklaring, og inne i Kongsalen etter en tilstelning kan du høre folk gå i andre etasje.

Kvarstein skoles historikk
(kilde https://kvarstein.venneslaskolen.no/)

I 1848 ble det bestemt at det skulle være fast skole på Kvarstein. Skolehuset ble bygd på «Nabben», ca. 300 meter nord fra der skolen nå ligger, og var i bruk til 1890. Da fikk kretsen ny skolebygning som også er i bruk i dag.

Da dette bygget ble bygd inneholdt det ett klasserom, en relativ stor korridor – noe senere fra 1905 kom til å gjøre nytte som «gymnastikkrom».  I bygget ble det videre innredet leilighet for læreren, og i andre etasje var det foruten et værelse som tilhørte leiligheten, et rom for sløydundervisning. Det var også et rom for småskolen, og i 1. etasje var det vedskjul både for skolen og for læreren.

I 1905 ble det bygd til en fløy, der "lærerinden" fikk klasserom til småskolen. I 1937/38 ble det bygd ny lærerbustad ved skolen. Den gamle leiligheten i skolebygget ble nå delvis utleid til personer som ikke var tilknyttet skolen. Den ble brukt av Vennesla framhaldsskole i 1946/47 og 1948/49. Store forandringer ble gjort på bygningen i 1954/55. En del av leiligheten ble ombygd til klasserom, det eldste klasserommet ble utvidet, og trappeoppgangen til 2. etasje ble ombygd. Skolen fikk nå sitt første lille matriellrom, og det ble også plass til et lite lærerrom. Sløydrommet ble utvidet med en «låvekvist»

I protokollen for tilsynsutvalget står det datert 7/2-56:» Etter den utførte utvidelse og reparasjon kan en si at Kvarstein skole nu er i bra stand»

Hovedbygget ved skolen i dag ble reist i 1964. Det var entreprenør Leif Hagen som var hovedentreprenør, og i anbudsinnbydelsen står det: "Nybygget består av en 1-etasjes paviljong med kjeller i den ene enden. Bygget har toalettanlegg og tilfluktsrom i kjeller. I 1.etasje skal det være 3 klasserom, lærerrom, kontor, matriellrom samt kroppsøvingsrom med tilhørende garderobe og dusjanlegg.
De bærende konstruksjoner utføres i betong, mur, tre og stål. Som godtgjørelse for disse ytelser påtar Vennesla kommune seg å betale til Leif Hagen kr. 494.455,-"
Bygget ble tatt i bruk i januar 1965, og lærerboligen ble tatt i bruk til undervisningsformål fra januar 1989.

Da det ble bygd skole på Moseidmoen, ble det gjort visse forandringer vedrørende kretsgrensene. Lindekleiv området ble overført dit. Det var da en viss frykt for at det ville medføre at det ble en dårligere klassedeling på Kvarstein. Skolen var 4-delt fra 1906 helt frem til 1957, da ble skolen 5-delt. Flere mindre boligområder ble etterhvert tatt i bruk, elevtallet gikk litt oppover og fra 1966 ble skolen 6-delt.
I de siste årene har elevtallet igjen gått nedover, og skoleåret 1989/90 blir det bare 67 elever ved skolen. En utvidelse av boligområdet Høyland / Liane som er vedtatt, samtidig som barnetallet igjen ser ut til å gå oppover, vil forhåpentlig føre til at skolen om noen år igjen vil få et elevtall som tilsier fulldeling.

En del av skolens område ble lagt ut til skolehage. Denne ble drevet effektiv i en årrekke, helt fram til 1950 åra. I 1928 ble det solgt bær og grønnsaker for kr. 25,-. For disse pengene ble det kjøpt bøker til skoleboksamlingen.
Kvarstein skole ble i likhet med mange andre skoler, rekvirert av tyskerene under krigen. Det ble da kortere opphold i undervisningen, men lærerne lot da elevene komme hjem til sine egne hjem, og gav undervisning der. Lokaler i Kvarstein bedehus ble også benyttet til undervisningsrom.

Ole Kristian Eivindson var eneste lærer ved skolen frem til år 1900. da ble det ansatt lærerinne i halv post, og fra 1906 var det to lærerposter ved skolen. En stor prosent av de lærerene som har vært tilsett ved Kvarstein skole har hatt en lang tjenestetid der.

O. K. Eivindson fra          1884-1927
Guro Ljosland Løtveit     1921-1930
Sjur Løtveit                     1927-1964
Edith Mykland                1931-1975