Runde rundt Heptekjerr og Granliveien fra Vennesla sentrum

Dette er en tur som passer best å gå når heiene er fylt med snø og der er vanskelig å gå der.

Start i nordlig del av sentrum og gå Auraveien fram til ungdomsskolen. Ta gang og sykkelveien mellom skolen og jernbanen og gå nordover til du treffer Granliveien. Ta gang og sykkelveien over jernbanebrua og ta til venstre opp Heptekjerrveien. 

Ta så gang og sykkelveien til venstre langs Norgesplasger ca. 100 m etter du tok av Granliveien. Gå gang og sykkelveien nordover øst for jernbanelinja. Ta bratt bakke med trapper opp til høyre ca 300 m etter du forlot Heptekjerrveien.

Gå oppover bakkene helt til du treffer den brede Heptekjerrveien igjen. Gå gang og sykkelveien oppover og ta inn Pallanveien som du går til endes slik kartet viser. På toppen kommer du deg over i Heptekjerr veien igjen som du går nedover og tar gang og sykkelveien ved fotballbanen. Etterpå går du opp Beverveien oG tar den til topps der du treffer milløypa. Ta til høyre og gå den fine skauveien nedover til du møter Granlibakkken. 

Ta til venstre og gå gang og sykkelveien i Heptekjerrveien 100 m til du tar til venstre og går hele Granliveien nesten til du møter Liveoen men tar den smale jernbanebrua over til Tvidøblane.

Gå Tvidøbøane til endes som kartet viser og tar til høyre i Sentrumsveien til du er tilbake der du startet.

God tur

Granlibakken. Denne hopppakken ble bygd like etter 2. verdenskrig. Vinteren 1946/47 var et godt år for skigruppa i Vennesla. Da var aktiviteten i bakken stor. Det ble arrangert 2 store renn i bakken denne vinteren. Til det ene rennet kom det 30 hoppere fra Østlandet. Det ble bygd tunnel gjennom underrennet. Taket i tunnelen ble bygd av tre. Dette taket sviktet når de landet her. Slik kunne de ikke ha det, så de byttet det ut med betongtak. Bakken hadde et høyt stillas. I dag ser en tydelig deler av overrennet og hoppet. Bakken var i bruk til 1952.

Etter det var det Tømmeråsen som ble bygdas store hoppbakke. Det ble fortalt at de gikk fryktelig høyt i Granlibakken. Det var kanskje grunnen til denne uttalelsen til gamle lensmann Robstad. «Dersom jeg setter utfor i denne bakken, kan de pelle meg opp i småbiter». Bakkeprofilen ble endret. Hoppet ble trukket tilbake og senket. Det ble kun arrangert ett renn etter denne endringen. Den offisielle bakkerekorden var 58 meter, men under trening hoppet både Olav Saga og Gunnar Omdal 67 meter. Den første som hoppet i bakken på hoppski var visst Sigurd Hagen fra Tuden. Det fortelles at Torgeir «Todden» Drivenes var den første som satte utfor bakken på langrennski. Kilde: Roald Omdal

Om Tjønna husmannsplass ved den gamle festplassrn

Ingeborg Johanne Olsdotter

Ingeborg var født i 1856 i Hammen ved Honnemyr. Far til Ingeborg var fra husmannsplassen Eikelandsdalen. Ingeborg bodde ei stund her. En dag hun var på Hommefjel­let og gjette buskapen, møtte hun bjørnen. Da kom hun springende heim livredd og helt i fra seg. Hva som skjedde med dyrene vites ikke. Ingeborg og Ola giftet seg i 1886. Da hadde Ingeborg ei jente fra før. I 1887 fikk de Sofie. Hun ble senere gift med gartner Gustav Johnsen i Vardehei. Ingeborg og Ola flyttet etter hvert til Skådane og bodde der omkring 1900. Søren Olsen, far til Gunnar på Tuden ble født på Skådane. På Skådane slo de noen jordklatter og høyet ble lagt i ei løe.

Ingeborg røkte pipe. Den bar hun i forkledet. Ola døde tidlig, så hun trengte noe å leve av. Hun bodde nå på plassen Tjønna. ved Vennesla sko­le. Her laget hun drops; grisetenner. Disse solgte hun utenfor kirka etter gudstjenesten. De siste årene bodde hun hos sønnen Olaf som bygde hus i skole­ veien like i nærheten. Hun var den siste som bodde på plassen Tjønna. Ingeborg døde i 1929. Det er mange etterkommere etter Ingeborg og Ola. Sofie var bestemor til bl.a. Torstein Johnsen og Reidar Jortveit. Skådane er en fin plass. men det er bratt opp langs denne bekken som kan buldre fælt når vannføringa er Vennesla sett fra Skådane  stor.

Kilde: Roald Omdal

om Tvidøbøane https://www.venneslatidende.no/magasin/i/8Q4xrG/tvidoeblane-myten-sier-at-en-mann-med-hest-og-kjerre-forsvant-ned-i-myra

Om Norgesplasger - Kilde Industrimuseet

Norgesplaster AS oppstod i 1938 som et samarbeid mellom Høie Fabrikker på Mosby og Apothekernes laboratorium i Oslo. Alt plaster på denne tiden ble laget av tekstil, så det var naturlig å legge produksjonen til Mosby og tekstilbedriften Høie Fabrikker.

I dag ligger Norgesplaster i Vennesla kommune. Men bedriften ble startet som en "avlegger" av Høie fabrikker, og var fram til 1970-åra lokalisert inne på samme område som tekstilfabrikken.

Dette er informasjonen som står om bedriften i Det norske næringsliv Vest-Agder fylke (1953): Norgesplaster A/S. Mosby. Firmaet ble startet i 1938. Aksjekapital kr. 60,000. Driftsleder er kjemiingeniør W.C.Gilbert. Virksomheten omfatter fabrikasjon av medisinsk plaster og tekniske klebebånd. Hovedkontoret ligger i Oslo." rel="image">">Foto: Ukjent. Bildet er hentet fra boken "Høie fabrikker 1850-1950".
Skjermdump fra boken Høie fabrikker 1850-1950. Billedteksten var "Norgesplaster 1945".

I jubileumsboken om Høie fabrikker, skrevet av Olav Benestvedt og Sigurd Grieg, er det en noe mer spennende beskrivelse av hvordan bedriften startet opp:

I 1936 skal en lege i fra Kristiansand ha foreslått overfor driftsbestyrer Erik Jebsen ved Høie fabrikker, at Høie burde starte opp med produksjon av "medisiksk hefteplaster". Ideen skal tydeligvis ha blitt sett på som god, for året etter startet Jebsen og en av ingeniørene ved fabrikken, Ple Prestrud, opp med laboratorieforsøk. De første maskiner og apparater skal ha blitt utviklet og produsert ved Høies fabrikkers egne verksteder.

Imidlertid viste det seg at samtidig, i Oslo, hadde A/S Apotekernes Laboratorum (A.L.) på Skøyen tanker om å produsere plaster på sveitsisk lisens. Dette fikk man høre om på Høie, og resultatet var at de to virksomhetene inngikk kompaniskap og startet opp samtidig, i stedet for å starte to konkurrerende virksomheter. Februar 1938 var dermed Norgesplaster et faktum.

Fram til sommeren 1945 var produksjonen delt mellom Mosby og Skøyen, der Høie hadde produksjon av tekstilbiten. Men sommeren 1945 ble hele produksjonen flyttet til Høie. Norgesplaster flyttet inn i en halvdel av første etasje av veveribygningen. Tidligere hadde de holdt til i en liten, primitiv brakkebygning. I veveribygget ble det innredet hensiktsmessige fabrikklokaler, driftskontor, lager og laboratorium.

Allerede to år sendere var Norgesplaster vokst seg så store, at hele første etasje ble tatt i bruk, og året etter var også store deler av andre etasje i veveribygningen del av Norgesplaster. Mye av det økte plassbehovet skyltes forbedringer av maskinpark, flere produkter og flere ansatte. I starten skal det ha vært to ansatte i produksjonen - en mann og en kvinne - i 1942 var det 12 ansatte, i 1945 18 og i 1950 var arbeidsstokken økt til 36 personer i produksjonen. I tillegg var det ansatte som jobbet ved driftskontoret, lageret og i laboratoriet. I 1950 var det også oppført en ny fabrikkbygning for fremstilling av halvfabrikata.

I starten leverte Norgesplaster produkter i ruller på en og fem meter, og "Kvikk" plaster til hurtigforbinding av små sår. Senere ble det også levert i større forpakninger som man solgte til legekontor og sykehus. I 1940 kom "NOR-bind", et elastisk bind og "TERMO-plaster" som var plaster som skulle lindre gikt, liktornplasteret "NOR-fot" var laget i silke og ble levert som ringpakning. I 1950 var det kjøpt inn nye, amerikanske maskiner for produksjon av gasbind. Fabrikken hadde også investert i nye maskiner for plasterkutting og spoling. I tillegg ble det produsert en rekke "tekniske" artikler som skoforsterkningsbånd og bindsåle for skotøyindustrien, kreppet "Maskingtape" forlakkeringsindustrien, dobbeltsidig klebebånd for den grafiske industri (Lassobånd), i tillegg til innlegg for støvfiltermasker.[1]

I følge hjemmesiden til Norgesplaster, var fabrikken også en av de første i Europa til å produsere elektrotape på basis av polyetylenfilm. Dette var i 1951, og året etter kunne Norgesplaster levere det første plast-plaster laget med pvc. Etter hvert ble lokalene på Høie for små, og tidlig på 1970-tallet flyttet Norgesplaster inn i en mer moderne og hensiktsmessig fabrikkbygning i nabokommunen Vennesla. Det kom en ny bestrykningsavdeling som gjorde det mulig å produsere nye produkter. En ny type bandasje – Scanpor non-woven" ble lansert, og dette var en svært hudvennlig tape som fikk et stort marked også utenfor landet.  Norgesplaster ble på 1990-tallet innfusjonert i Alharma AS, solgt videre til Actavis i 2005, og fra 2010 ble Norgesplaster overtatt av lokale invstorer. Pr 2016 skal det være rundt 40 ansatte i Norgesplaster. [2]