Rundåslia rundt via Graslia og sentrum - fra Klokkerstua

Dette er ei runde på bare veier som passer best ved store snøfall når det er vanskelig å bevege seg på heiene.

Parker ved Klokkerstau barnehage og gå over FV 405 og gå rundt Vennesla gamle korke og bort til den nye - som forresten har et døgnåpent lite kapell. Gå gjennom porten til skolegården og gå gang og sykkelveien langs Skoleveien forbi ungdomsskolen og opp bakken. Passer over jernbanebrua. Ta 100 m mot venstre i Granliveien og ta mot høyre. Gå sti opp til Rundåslia og videre opp til topps slik kartet viser. Så går du trappene mellom du to terrasseblokkene og snart er du i Erkleivveien som du går langs til du treffer gang og sykkelveien til Graslia like før jernbaneovergang. Gå under jernbanen og gå ut på Sentrumsveien der du tar til høyre og igjen høyre inn Erkleivveien. Ta så til venstre opp mor røde bygg som så fører deg til sentrum slik kartet viser. Du kommer tilbake til sentrum ved drosjesentralen. Gå mot elva og ta gang og sykkelveien under FV 405. Hold gang og sykkelveien nordover og ta inn Nesveien. Etter 400 m tar du til høyre og inn en smal snarvei gjennom Dalen og tilbake til Klokkerstua.

God tur

Vennesla gamle kirke - Wikipedia 

Vennesla gamle kirke er en langkirke i Vennesla kommune, Agder fylke. Etter en langtrukken byggeprosess ble kirken ferdig i oktober 1829, men den ble først innviet 22. august 1830. Vennesla gamle kirke ble erstattet av nye Vennesla kirke i 2022, som også overtok det opprinnelige kirkenavnet.
Vennesla gamle kirke

Vennesla kirke

Vennesla kirke, innviet 2022

Kirken, som ble innviet i 2022, har 600 sitteplasser (tre ganger så stor kapasitet som den Vennesla gamle kirke) og bygget er i alt på 2 300 m2. Bygget ble oppført på oppdrag fra Vennesla kirkelige fellesråd og kostet totalt 76 millioner kroner. Det er tegnet av LINK arkitekter etter åpen konkurranse. Konstruksjonen består av stål og betong som noen steder er eksponert. Veggene er dels kledd med eikepanel. Gulvene er for en stor del dekket med terrasofliser. Oppvarmingen skjer blant annet ved varmepumpe basert på brønner borret i grunnen.[2][3] Utvendig er kirken kledd med keramiske fliser laget spesielt for dette bygget. Kirkerommet har skråtak. Altertavlen er laget av Tor Lindrupsen.[4][5][6]Bygget har en kjeller på 800 m2 med scene; bygget har kjøkken, kirkekontor, barne- og ungdomssenter, og et stillerom med planker fra et kirkebygg fra 1500-tallet. Barne- og familieminister Kjersti Toppe var tilstede ved innvielsen.[7] Det har vært kirker på stedet siden middelalderen.[8]

Vennesla gamle skole

15.april 1846 ble det holdt møte i Skolevesenformannskapet på Øvrebø prestegård. Der ble det bestemt at det skulle opprettes faste skoler i Vennesla. Tidligere hadde det bare vært omgangsskoler. Dette ble en klar forbedring. 

I 1847 ble det innkjøpt en gammel prestestue til formålet. Denne ble brukt til undervisningen de første årene. Senere ble det et forsamlingslokale og ble da kalt Zoar.

Nils Johnsen Robstad ble ansatt klokker og som den første læreren ved Vennesla faste skole.

Han hadde allerede fra 1838, 21 år gammel, vært omgangskolelærer. I årene 1843-45 hadde han gått på Holt seminar for å få større faglig lærdom som han kunne bringe videre til elevene. I tillegg til å være lærer hadde han i 1851 kjøpt gård på Grovane. Han var gift med Anne Salvesdatter fra Drivenes. 

Da Vennesla ble eget formannsskapsdistrikt, ble Nils J. Robstad i 1861 vår første ordfører. Han var lærer ved Vennesla skole frem til 1873. Da overtok han den nordre Drivenesgården som kona kom fra. Gården på Grovane ble overtatt av broren Søren Johnsen Robstad.

Lars Gundersen Bommen var klokker og lærer en kort periode fra 1873-1874. I 1874 og frem til han døde i 1898 var Fredrik Kristensen klokker og lærer ved Vennesla skole.

Rundt 1880 overtok Vennesla kommune eiendommen Abesdalen som i tillegg til skole også ble benyttet som bolig for læreren. Abesdalen ble brukt som skole frem til 1895. Huset i Abesdalen ble bygd i 1840-årene av Jørgen Andreas Jørundson Vennesland. Etter litt forskjellige eiere ble plassen rundt 1860 solgt til Johannes og Engel Johannesen som hadde butikk i huset. Det var den første landhandelen vi vet om i bygda vår. Huset ble i 1951 flyttet lenger inn i Abesdalen. Da siste beboer, skolestyrer Eiliv Mjåland (1900-1974), flyttet ut i 1966 da huset ble ombygd til barnehage (Klokkerstua barnehage). 

Sønnen Karl Kristensen overtok stillingen som klokker og lærer ved Vennesla skole etter sin far, en stilling som han hadde frem til han døde i 1924

Folkeskolelærer, klokker og kirkesanger Karl Kristensen (1874-1924) ble fotografert foran «Klokkerstua» sammen med kona Knudine Marie f. Omdal (1879-1944) og de tre barna Fredrik (1901-1981), Knut (1906-1974) og Agnar (1907-1984). Sønnen Knut Kristensen ble senere kjent som «Knut postmann». Den eldre damen helt til venstre er trolig Karl Kristensens mor Anne Olsdatter Kristensen (1837-1923).

I 1886 ble det opprettet et barnehjem i Vennesla som ble drevet ved hjelp av frivillige gaver og basarer. Barnehjemmet fikk etter hvert eget hus som ble oppført i løpet av sommeren og høsten 1895. I tillegg til å være barnehjem flyttet Vennesla skole også inn i bygget. Total kostnad for bygget var kr. 5000. Etter hvert som det ble færre barn ved barnehjemmet overtok skolen flere rom. Halvparten av første etasje ble benyttet som skole. Barnehjemmet hadde den andre halvparten og hele 2.etasje. Bestyrerinnen på barnehjemmet bodde på kvistværelset. Barnehjemmet ble nedlagt i 1912 og hele bygningen ble da brukt til skoleformål.

Andre etasje ble brukt som lærerbolig. Det var en stor leilighet med stue, soverom og kjøkken beregnet for en familie. I tillegg var det en liten leilighet med stue, soverom og et lite trangt kjøkken. I 1933 fikk skolen en flott gymnastikksal. Dette bygget ble også brukt til sløyd og litt vanlig undervisning. Vennesla minibyggere bruker nå dette bygget til sitt arbeid, og også til utstilling av det de lager.

Under krigen var skolen okkupert av tyske soldater. Skolen har opp gjennom årene blitt brukt til mange ting i tillegg til ordinær folkeskole. Det har vært kommunelokale i et av rommene, folkeboksamling, lasarett, framhaldskole, realskole, kontor for PP-tjenesten, kommunal musikkskole, hjelpe og støtteopplæring, kommunal klippestue, KFUK-speidere brukte deler etter skolenedleggelsen, førskole, parkvesenet, dokketeater, utstillingsrom forming, provisorisk skolekjøkken og lagerrom.

Fra rundt 1990 ble arbeidet med Skolemuseum startet opp. Dette arbeidet lå nede flere år etter en god start. Vennesla historielag startet for en del år siden med å pusse opp «Hommestaua.». De siste årene er det gjort et omfattende arbeid i skolerommene nede i 1.etasje. Dette arbeidet pågår enda i 2023.