Nordmannsslepa Veggli - Historisk vandrerute

Nordmannsslepa var navnet på de store slepene (ferdselsårene) over Hardangervidda, som i mange tusen år var den viktigste forbindelsen mellom østlandet og fjordbygdene i vest. Ruta som er merket som historisk vandrerute utgjør den østligste delen av Store Nordmannsslepa.

De eldste spor etter ferdsel langs Nordmannsslepa er nesten 10 000 år gamle: det finnes fangstgroper, røyser og spor etter jernutvinning langs ruta. Ikke langt fra Veggli kirke der ruta starter, finner man rundt 30 gravrøyser fra folkevandringstiden. Biskopene som brukte vidda som hovedferdselsåre fra 1100 til 1600-tallet bygde opp et vardesystem vi fortsatt kan finne rester av i dag. Også 1800-tallets emigranter brukte slepa for å ta båten til Amerika fra Bergen. Det er også mange stedsnavn langs ruta som minner om tidligere tiders ferdsel, som Nordmannssletta (navnet kommer av at vikingene kalte innbyggerne fra Vest-Norge for Nordmenn.), Slepeskardet og Kjemhus («dit man kom i hus»).

TUREN

Den historiske vandreruta går gjennom et variert og vakkert landskap: Fra snaufjellet, til seterdrift og beitemarker med sau og telemarkskyr. Myke myrer, gammelskog, og frodig lauvskog nederst mot bygda.

Ruta begynner i Veggli sentrum, og går jevnt oppover i ca en mil til Vegglifjell, hvor det er flere private overnattingsmuligheter. Videre nordover kommer man til Slepeskardet. Herfra fortsetter den historiske traseen nordvestover, men av hensyn til villreinens kalvingsområder merkes den historiske vandreruta sørover i retning Kongsberg og DNT-hytta Daggrø. Historisk sett er ikke dette helt feil, da trafikken på slepa var størst i årene 1750-1780 i forbindelse med gruvedrifta i Kongsberg Sølvverk. Man kan fortsette turen sørover mot Kongsberg, eller gå tilbake til Veggli via Killingskarde