Utsikt over Lømsland og golfbanen fra Husefjell

Innledning

Dette er en fin tur på tydelige veier med flott utsikt over Lømsland. Dette utsiktspunktet er det nok ikke så mange som kjenner til men som er kommet tydeligere fram etter hogst og etter anleggelse av ny skogsvei.

Stibeskrivelse

Parker langs Erkleivveien slik kartet viser. Gå inn ved bommen og etter 50 m tar du til venstre i neste stikryss. Etter 1 km passerer du over ei smal bru og etter noen hundre meter ei ny bru. Der tar du til venstre. Veien du er på heter gamle Erkleivveien.

Den veien du nå er på er kjørbar. Gå på den i noen hundre meter og hold til høyre i krysset ved neste bru. Etter 3-400 m etter brua tar du krapp sving til høyre. Gå rett fram på den relativt nye skauveien. Følg den endel 100 meter helt til topps. Du kommer da til Husefjell men på den toppen er det ikke så mye utsikt. Følg veien videre på toppen ca 300 m. Så ser du nydelig utsikt over hele golfanlegget.

Gå tilbake samme vei. Men når du kommer ned på den gruslagte gamle Erkleivveien tar du til høyre og går rundt Sørtjønn eller Saurtjønn som den egentlig heter. Følg kartet.

God tur

Litt om Saurtjønn og en tragisk hendelse der tre jenter druknet i 1905

Tragisk hendelse ved Saurtjønn i 1905 (kjent som Sørtjønn ved Jordvannet)

I forbindelse med Vindbjart Orienterings arbeid med oppdatering av kart og Vennesla turstigruppe interesse for kulturminner, er denne historien kommet fram.

Tre tjenestejenter fra Lømsland omkom i Saurtjønn i 1905. De druknet etter at båten de satt i kantret. Forsøkte kanskje å redde hverandre, kanskje kunne de ikke svømme? Står i Tveit kirkebok. Men nå også i Fædrelandsvennen i 1932. Sørtjønn blir i det nye kartet kalt Saurtjønn. Saur betyr søyle. Vindbjart orientering vil også levere nye navn og kartdata til Kartverket - så ut kartet oppdateres også. Jovannet vil bli kalt Jorvannet eller Jordvannet.

https://ut.no/turforslag/1114205/jordvannet-om-srtjnn

Søk Nasjonalbiblioteket nb.no https://www.nb.no/search?q=Saurtj%C3%B8nn&mediatype=aviser . Her er hele historien som sto i Fædrelandsvennen 1932:

Den 80 år gamle Anne Kleivene i Tveit forteller

En av de mange vestlendinger som har bosatt seg i Tveit er Anne Kleivene. Anne går i sitt 80. år. Hun er født på Øidna i Grindheim i 1852. Etter konfirmasjonen kom hun til Grøsle i Landvik for å tjene. Deretter reiste hun til Dønnestad i Tveit. Deretter til Skjerpe der hun ble gift med Abraham Sørensen fra Vigmostad. Den første tida etter giftermålet leide de et småbruk samtidig som Abraham tok småjobber i bygda. Etter noen år kjøpte de Kleivane i Tveit som Anne og Abraham dyrket opp fra to kyrs bruk til fire kyrs bruk og en hest. Men det var Anne som måtte ta de største takene på gården siden Abraham jobbet med skogsdrift og annet arbeid i bygda. Men Anne var et "trenet jern" til å arbeide. Allerede i sju års alderen måtte hun ut av sitt hjem og gjete.

Nå har Anne vært enke i 16 år og av de 11 barna de fikk lever bare 4. Den eldste sønnen har overtatt gården. Selv bor Anne aleine i eget hus tett ved sønnens gård. Hun vil helst bo alene, for som hun selv sier: "Så kan mine tanker lettere samles om min Gud". Anne er sterkt relgiøs og da jeg kom til gårds satt hun alene i stille bønn. Bibelen lå oppslått og hun sa at i den fant hun all glede, trøst og forhåpning.

Anne har selv gjennomgått mye og i alt 7 av hennes barn døde. Men det verste var for henne da den voksne dattera Alvine druknet sammen med to andre jenter. "Hvordan gikk det til?", spør jeg Anne. - Ja. alene Gud vet hvordan det gikk til. Alle tre gikk så glade og fornøyde til Saurtjønn i Lømsland skog en søndag ettermiddag for vel 30 år siden, for aldri mer å komme igjen. Det var min datter og en pike fra Eikebygd samt datter av lensmann Lie i Øvrebø. De tjente alle tre på gården Lømsland. Inne på Saurtjønn hadde de tatt en pram for å ro og så er ulykka skjedd på en eller annen måte. Det var en stor, sort hund med dem på turen og den kom tilbake og gjødde og bar seg som om den ville gi beskjed om ulykka. Det ble soknet i vannet og utpå natta fant man dem alle tre. De to som tjente sammen på en gård lå sammenklynget til hverandre da man fant dem. Å ja du, det var tungt for meg, sier gamle Anne.

Ja, jeg har hatt mye å gå gjennom. Min far og bestefar ble begravet på en dag. Bestefar var død og så skulle far til Mandal for å hente likferdsvarer. På heimveien pådro han seg lungebetennelse og levde kun fire dager. På det viset ble bestefar og far begravet i felles grav.

Har du såpass tilbeste at du kan leve godt på dine gamle dager? Å ja, Gud sørger for meg også på mine gamle dager slik som han alltid har gjort. Det kom så forlatelig og bestemt og på samme vis så barnslig at det måtte røre den hardeste sten. Vi ønsker den gamle alt godt og så til slutt en god og blid livskveld. Fædrelandsvennen 1. august 1932.